Gravide, småbarnsforeldre og rusmiddelavhengighet

Forskning, klinisk praksis og erfaringsformidling har gitt oss mye kunnskap om hvordan rusrelaterte fosterskader og foreldres bruk av rusmidler kan belaste og skade barn både på kort og på lang sikt. Vi har også mye kunnskap om hvordan foreldres psykiske helsevansker kan påvirke og belaste barns omsorgssituasjon.

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefaler derfor at den gravide bør følges opp av flere instanser samtidig. Gravide rusmiddelbrukere har prioritet til et behandlingstilbud uavhengig av nivå, og behandler skal bidra til koordinert oppfølging med og rundt pasienten sammen med andre samarbeidspartnere.

Hvis den gravide kvinnen bruker rusmidler når graviditeten oppdages bør anbefalinger om avrusning av gravide og akutt rusbehandling / øyeblikkelig hjelp i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler følges.

Nasjonal faglig retningslinje for gravide i LAR anbefaler oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder.

Slik skal vi møte mor og barn

Norske helsetjenester skal ivareta de samme grunnleggende prinsipper og verdier overfor gravide i rusbehandling, som overfor andre pasienter og tjenestemottakere. I tråd med dette skal blivende mødre få hjelp og støtte i sin livssituasjon under svangerskapet.

Kvinnen har selvbestemmelse over om og når hun vil ha barn. Dette er begrunnet i FNs kvinnekonvensjon, nedfelt i norske lover og er praksis i norske helsetjenester. Prinsippet om barns beste er fastslått i FNs barnekonvensjon. Den norske Grunnloven pålegger at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn.

En annen verdi som norske helsetjenester bygger på, er «føre var»-prinsippet. Der en ikke kan utelukke at behandling kan ha bivirkninger, skal man nøye vurdere behovet for behandling opp mot mulig skade av den.

Vi legger til grunn et menneskesyn der vi forutsetter at alle kvinner som blir gravide ønsker barnets beste og handler i tråd med det. Å bli møtt med respekt og ikke dømmende holdninger er en forutsetning for all god helsehjelp. Forholdet mellom helsepersonell og pasient skal være basert på god informasjonsutveksling, dialog og tillit. Stigmatisering og påføring av skyld og skam, kan bidra til at kvinnen velger bort viktig hjelp.

Se også: Hvordan identifisere og komme tidlig i kontakt med flere gravide som drikker alkohol, bruker vanedannende legemidler og/eller illegale rusmidler (Nasjonalt pasientforløp gravide og rusmidler, kapittel 9.3)  

Gravide i LAR

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for opioidavhengighet, der behandling med substitusjonslegemiddel inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp. LAR reduserer faren for overdosedødsfall og bedrer pasientenes helse og livskvalitet. Sammenliknet med opioidbrukere uten behandling vet vi at det å delta i LAR halverer sjansen for å dø.

Med behandling og forbedret allmenntilstand, får kvinnene i LAR tilbake hormonbalansen i kroppen og sjansen for å bli gravid øker. Kvinnen kan derfor bli gravid uten at det er planlagt og før hun er i en stabil livssituasjon. Hvert år får ca 30 kvinner i Norge barn mens de er i LAR.

Bare fem prosent av legemidlene som er tilgjengelige i Norge er klarert som helt trygge for fosteret. Derfor er det et godt prinsipp å være varsom med all bruk av legemidler under svangerskap. Vi vet at noen medikamenter for eksempel mot epilepsi, depresjon og psykose kan være fosterskadelige, og legen må i nært samarbeid med den gravide, avveie om legemiddelet i seg selv er mer skadelig for fosteret, enn om mor er ubehandlet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har gitt retningslinjer med anbefalinger om LAR-legemidler i graviditeten. Anbefalingen er at gravide med opioidavhengighet bør oppmuntres til å begynne i LAR hvis det er tilgjengelig i landet, fremfor å prøve avrusning fra opioider. WHO anbefaler også at gravide pasienter med opioidavhengighet fortsetter med metadon eller buprenorfin, slik at hun unngår tilbakefall til bruk av rusmidler og er i stabil behandling når barnet fødes.  

Barn født med alkoholskader

Det er flere varianter av føtale alkoholspektervansker, eller FASD (Fetal Alcohol Spectrum Disorder) som det heter på engelsk. Det mest uttalte – føtalt alkoholsyndrom (FAS) – innebærer spesielle ansiktstrekk, redusert vekst og betydelig forsinket utvikling med lærevansker.

Men alkoholen kan også forårsake en rekke skadelige effekter på fosteret hvor skaden ikke er like tydelig. Det kan vise seg ved senere lærevansker, hyperaktivitet o.l. Det være vanskelig å skille FASD fra andre tilstander som ADHD, lav intelligens eller psykiske vansker. Dette er uheldig da barn med FASD kan ha andre hjelpebehov og derved ha nytte av andre tiltak enn for eksempel ved ADHD.

Det finnes ikke tall på hvor mange personer som har FASD i Norge. Forekomsten ble på 80-tallet anslått til rundt én promille når det gjelder FAS, og rundt én prosent når man inkluderer barn med hele spekteret av FASD. I tillegg kommer økt forekomst blant barn som er adoptert. Mange av disse skadene forblir uoppdaget, men undersøkelser viser at økt opplæring av helsepersonell om symptomer og kjennetegn på tilstandene, øker antallet barn som diagnostiseres og dermed forekomsttallene.

Prognosen til barn med FASD blir mye bedre jo tidligere tilstanden blir diagnostisert og barnets oppvekstmiljø tilrettelagt. Regional kompetansetjeneste – Medfødte russkader arbeider med barn utsatt for alkohol eller andre rusmidler under svangerskapet. Kompetansetjenesten videreformidler kompetanse om disse pasientene til relevante fagmiljøer.

Se også: Rett hjelp til barn med medfødt alkoholskade (tsb.no)  

Småbarnsfamilier med rusmiddelproblematikk – en heterogen målgruppe

Pågående eller tidligere rusmiddelproblematikk i småbarnsfamilier blir ofte oppfattet å gi risiko for barn i småbarnsfasen sin utvikling av kognitive, sosiale og emosjonelle funksjon. Men ofte er ikke fravær av rus den eneste risikoreduserende faktoren i familiene. Gruppen «foreldre med rusproblematikk» er svært heterogen. Psykologspesialist og førsteamanuensis Ulrika Håkansson har forsket på sårbare familier med rusproblematikk.

– Tilpasset oppfølging krever kreativitet og differensierte mål. En utvidet forståelse av individuelle behov hos den enkelte familie bør inkludere psykisk helse, rusmiddelbruk, stress, traumatiske oppveksterfaringer, evner og mestring og sammenhengene mellom disse dimensjonene. Hvordan påvirker disse hverandre og hvordan påvirker det foreldrenes mentaliseringsevne og eksekutive funksjoner?

Forskningen til Håkansson viser blant annet at det er et stort spenn i behov, men liten sammenheng mellom omfanget av vansker familiene opplever og oppfølgingen de får.

– Sammenhengen mellom ressurser og hjelp er ofte snudd på hodet: Familiene som har mest ressurser får mest hjelp. De som sliter mest, er mest redde for å be om hjelp av redsel for at barnet vil bli tatt fra dem.

Hvordan kan vi sikre at vi arbeider med familiens mest relevante utfordringer? Hvordan kommunisere dette til hverandre og til familiens andre samarbeidsparter på en enkel måte? Funksjonssirkelen er et verktøy for dialog utviklet ved Blå Kors klinikk Lade.

Les mer om Funksjonssirkelen her (tsb.no)  

Lavterskeltilbud i spesialisthelsetjenesten

Noen helseforetak har opprettet lavterskeltilbud til gravide og mødre/foreldre med rus- og/eller psykiske problemer. De kan følge opp familiene fra barnets fødsel til skolealder. Disse tiltakene skal legge særlig vekt på langsiktig oppfølging av familier med føtalt alkoholsyndrom og barn av mødre i LAR-behandling. Noen av disse tilbudene har fått navnet «Familieambulatoriet» og andre kalles «Forebyggende familieteam». Målsettingen er likevel lik – tidlig intervensjon for å styrke foreldrekompetansen, barnets omsorgssituasjon, og tilknytningsprosessen mellom foreldre og barn, og slik bidra til at rusrelaterte skader og psykososiale vansker hos barna forebygges.

Noen steder finnes det også tilbud til gravide med rusproblemer i ordinær svangerskapsomsorg, og lavterskeltilbud tilknyttet kommune. Nasjonal kompetansetjeneste TSB gjorde en kartlegging av lavterskeltiltakene i spesialisthelsetjenesten i 2018. Dersom du ønsker å få tilsendt rapporten om kartleggingen av familieambulatorier og alternative lavterskeltilbud (2019), kan du sende en henvendelse til tsb@ous-hf.no.

Er det målgrupper som ikke fanges opp?

Gjennom kartleggingen i 2018 fant vi at de fleste brukerne av familieambulatoriene og de andre tilbudene har utfordringer knyttet til psykisk helse. Tilbudene når ut til flere med psykisk helseproblematikk enn med rusproblematikk, noe som gjenspeiler forekomsten generelt i befolkningen. For få gravide med smerteproblematikk og som bruker vanedannende medikamenter nås med tiltakene. Gravide eller mødre med alkoholproblematikk er også en målgruppe som i liten grad fanges opp og får oppfølging. Dette er en problemstilling med et stort forebyggingspotensiale, da alkohol regnes for å være den hyppigste årsaken til psykisk utviklingshemming hos barn i den vestlige verden, og den eneste årsaken som kan forebygges 100 prosent.

SMIL – et gratis og brukerstyrt program

SMIL – Sammen midt i livet – er et gratis, brukerstyrt program for mødre og barn under to år, der barna har blitt eksponert for opioider i fosterlivet, enten i form av smertebehandling med opioidholdige preparater eller i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). SMIL tilbyr et positivt fellesskap, for å bli bevisst sine styrker og utfordringer, samt få en stabil og trygg start i rollen som mor.

Les mer om SMIL på proLAR Nett sine nettsider