HELSENORGE

Hva skjer med kroppen når du drikker alkohol? Slik sjekker du egne vaner

Hvordan kan du sjekke egne alkoholvaner og få bedre kontroll på ditt alkoholbruk? Her finner du informasjon og hjelpemidler.

​Slik virker alkohol på kroppen

Korttidsvirkninger av alkohol

Når du drikker alkohol påvirker det reaksjonsmønster, motorikk og dømmekraft. Ved økende inntak påvirkes mer sentrale deler av hjernen, der blant annet følelsene sitter. Jo mer du drikker og jo høyere promille du får i kroppen, desto dårligere blir din evne til å ta rasjonelle beslutninger.

Som en tommelfingerregel vil «vanlig festpromille» gjerne være i området under 1 promille. I området 1-2 promille blir man blant annet ustø, trøtt og sløv. Ved svært høy promille kan pustesenteret i hjernen lammes.​​

  • ​​< 0,5 promille: Lett påvirket
  • 0,5–1 promille: Mer kritikkløs og risikovillig
  • > 1 promille: Dårligere balanse, snøvlete tale, dårlig kontroll på bevegelser, trøtthet, sløvhet og kvalme
  • > 1,5 promille: Problemer med hukommelsen
  • > 3 promille: Nedsatt bevissthet og risiko for å bli bevisstløs, hemmet pust, oppkast
  • Svært høy promille: Risiko for død (risikoen øker sterkt hvis man samtidig har brukt beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, midler mot epilepsi eller andre medikamenter som har sløvende eller dempende virkning på hjernen)​

Langtidsvirkninger av alkohol

Alkohol påvirker alle kroppens organer. Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer og helseplager. Hjernen og nervesystemet samt leveren er spesielt utsatt, men også høyt blodtrykk, økt infeksjonsrisiko, blødninger, hjerneslag og enkelte former for kreft kan være alkoholrelatert. Likeledes dårlig søvnkvalitet og hukommelse, depresjon og angst.

Risikoen for leverskade synes først å øke ved daglig inntak på rundt 2-3 alkoholenheter. For gravide kvinner kan selv små, gjentatte inntak være tilstrekkelig til å skade fosteret. Hvis du har fått sykdom eller skade, kan alkoholbruk bidra til å forverre tilstanden. Dette gjelder selv om du oppfatter forbruket ditt som normalt.

Personer som drikker mye og ofte, vil være mer utsatt for ulykker og skader.​

Toleranseutvikling og avhengighet

Et helseskadelig alkoholforbruk er ikke det samme som alkoholavhengighet. Men for mange vil det å drikke mindre alkohol gi bedre helse. Etter lengre tids drikking kan det oppstå toleranse, det vil si at man må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Toleranseutviklingen og abstinensplager vil forsvinne dersom man er avholdende noen uker. Ved meget langvarig bruk kan man derimot begynne å reagere sterkere på mindre mengder alkohol. Dette kan skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.

Alle synes å kunne utvikle alkoholavhengighet, men noen er mer disponerte enn andre. Ved utvikling av alkoholavhengighet vil stadig mer av livet dreie seg om alkohol. En vil stadig føle trang til alkoholinntak og mye tid går med til å skaffe og bruke alkohol. Det vil være vanskelig å komme til hektene igjen etter drikking. ​

Se også:

Virkninger av alkohol på sentralnervesystemet og kroppen forøvrig (Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus)Fakta om virkningsmekanismer og skader ved bruk av alkohol

Finnes risikofritt alkoholkonsum?

Hvor mye er for mye? Helsemyndighetene i noen land anbefaler en grense for alkoholinntak, for eksempel målt i antall enheter pr uke. I Norge har vi ingen slik offisiell grense, og en tydelig nedre grense for risikofritt forbruk finnes ikke. Men dersom du er frisk, er opptil ni enheter i uken forbundet med lav risiko forutsatt at du ikke drikker mer enn fire enheter per gang, og ikke drikker flere dager på rad. Det betyr likevel ikke at du ikke kan ta skade av det.

Helseeffektene avhenger blant annet av alder, kjønn, vekt, høyde, og hvilke konsekvenser alkoholen har for den enkelte. Derfor bør tester og kartlegginger helst utføres i samråd med lege eller fagperson. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor at du sjekker egne alkoholvaner og at det er et tema mellom deg og din lege.

Helsedirektoratets generelle drikkeråd er:

  • Ikke drikk for helsens skyld. Det er ingen helsegevinst av alkohol.​
  • Ikke drikk dersom du er gravid.

​Verktøy for å sjekke egne alkoholvaner

Dersom du er bekymret over om ditt alkoholforbruk nærmer seg et helseskadelig nivå, kan du lage en oversikt over forbruket ditt i noen uker, og så fylle ut et kartleggingsskjema sammen med legen.

AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) er et kartleggingsverktøy for alkoholvaner, som er utviklet av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Det har ti spørsmål, og du kan fylle det ut selv eller sammen med en fagperson. Resultatet av skåringen plasserer deg i en gradert beregning av risiko for å utvikle helserelaterte problemer.​​

AUDIT (10 spørsmål)​

I helsevesenet er det også bruk for kortere og raskere kartlegging av helserisiko knyttet til alkoholbruk sammen med andre helseproblemer. Da brukes gjerne en kortversjon med tre spørsmål, der svarene kan indikere behov for å følge opp tematikken om alkoholbruk videre.

​AUDIT C alkoholvanemåling kortversjon

​AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) har utviklet et nettbasert selvhjelpsprogram basert på AUDIT for personer som ønsker en tilbakemelding på, og eventuelt justere, sine alkoholvaner. Programmet gir også råd om hvordan håndtere stress og ha det bedre i hverdagen.

Balance – effektiv hjelp til bedre alkoholvaner

​I dette måleverktøyet står det at om du er voksen, frisk og har normal vekt og fordeler ditt konsum over flere ganger i uken, er din risiko for helseskade og problemer lav ved 0-8 enheter for kvinner og 0-13 enheter for menn.

Hva er en alkoholenhet?

En alkoholenhet inneholder mellom 12-15 gram ren alkohol. Dette tilsvarer omtrent:

  • ​En rusbrus eller cider
  • En flaske øl (pils) på 33 cl
  • Ett glass vin på 12 cl
  • Ett glass hetvin på 8 cl
  • En drink (Cognac, whisky, vodka) på 4 cl​​

Fant du det du lette etter?