Metanol er i seg selv lite giftig og gir mindre ruseffekt enn etanol. Enzymet alkohol dehydrogenase (=ADH) omdanner først metanol til formaldehyd, deretter omdannes formaldehyd til maursyre ved enzymet formaldehyd dehydrogenase. Formaldehyd er giftig, men omdannes raskt til maursyre, og er derfor kortvarig til stede i kroppen. Det er maursyre som er ansvarlig for de skadelige virkningene av metanol. Maursyre brytes videre ned til karbondioksid og vann av folatavhengige enzymer. Opphopning av maursyre kan føre til syreoverskudd (metabolsk acidose). Etanol omdannes av de samme enzymene som metanol, og etanol har mye større affinitet (tiltrekningskraft) for ADH enn metanol og omdannes derfor først. Samtidig inntak av etanol og metanol vil føre til forsinket omdannelse av metanol til de giftige omdannelsesproduktene (6).
Kort tid etter inntak av metanol kan kvalme, brekninger og magesmerter oppstå. Symptomer på forgiftning av metanol kommer etter at det har blitt en opphopning av maursyre, og dette inntrer gjerne først etter 6-30 timer. Symptomer på forgiftning kan være hodepine, forvirring, slapphet og svimmelhet. Videre kan synsforstyrrelser som tåkesyn og blinde flekker i synsfeltet fremkomme, og synsnerven kan bli skadet permanent. Synsnerven og hjernecellene er spesielt utsatt for de giftige effektene av maursyre. Hyperventilering kan oppstå for å kompensere for metabolsk acidose. Alvorlige tilfeller kan medføre koma, kramper, og pustestans, og eventuelt blindhet og hjerneskade hos de som overlever. Til tross for effektiv motgift og behandling er metanolforgiftning alvorlig, med betydelig sykelighet og dødelighet (6).
