Her finner du fakta om virkningsmekanismer og skader ved bruk av nye psykoaktive stoffer.
Nye psykoaktive stoffer (NPS) er definert som narkotiske stoffer som ikke er regulert gjennom internasjonal narkotikalovgivning, men som vurderes å være like helsefarlige som andre rusmidler som lovgivningen omfatter (1). NPS inkluderer svært forskjellige stoffer med ulike virkninger. De fleste NPS er nye stoffer som er blitt framstilt i laboratorier, de kan også være kjente stoffer som introduseres på nytt eller varianter av slike (2).
NPS er billige og lett tilgjengelige, og hoveddelen av omsetningen foregår via internett. Pakningene er ofte merket med salgsnavnene, men selv like pakker kan inneholde ulike virkestoffer. En del produkter er merket som for eksempel badesalt eller plantenæring, og påtrykt teksten «not for human consumption» for å omgå lovverket (2, 3).
Det produseres stadig nye varianter av NPS. EUs narkotikaovervåkningssenter, Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA/EUDA), overvåket ved utgangen av 2022 mer enn 930 NPS, og 41 av disse stoffene var nye i løpet av 2022 (4). Bruken av NPS i Norge ser ut til å være lav (5). I Norge har man sett en nedgang av NPS-beslag de senere årene. NPS utgjør kun ca. 1 % av alle narkotikabeslag. Kratom, bromazolam, katinoner og HHC (hexahydrocannabinol) var de hyppigst beslaglagte NPS i 2023 (6).
De EU-finansierte nettverkene Euro-DEN (European Drug Emergency Network) og Euro-DEN Plus, begge med sentrale medarbeidere fra Norge, har kartlagt forgiftninger med NPS og andre rusmidler i over 30 akuttmottak i Europa (7-9).
NPS finnes som pulver, tabletter, kapsler, væske, urtemateriale eller «blotters» (små papirbiter med rusmiddelet dryppet på). Stoffene kan inntas ved svelging, injisering, sniffing, «vaping», røyking eller innsetting rektalt (i endetarmen) (10).
NPS omfatter svært forskjellige substanser med ulike virkninger. Pakker med NPS kan inneholde noe helt annet enn det merkingen på emballasjen tilsier, eller emballasjen kan mangle merking. Konsentrasjonen eller styrken av stoffet kan også variere mye, slik at effekten blir vanskelig å forutsi. I tillegg kan stoffene være tilsatt kjemikalier som emballasjen ikke informerer om (3, 11). I likhet med alle andre rusmidler har NPS generelle virkninger som at stemningsleiet heves, den kritiske sansen svekkes, samt at impulskontroll og evnen til feilkontroll reduseres. I tillegg kan de – avhengig av hvilken stoffgruppe de tilhører – virke stimulerende, hallusinogent (ved at virkelighetsopplevelser forvrenges) eller dempende.
EUs narkotikaovervåkningsorgan (EMCDDA/EUDA) har delt NPS inn i følgende grupper (kun de viktigste er nevnt) (4):
1) Fenetylaminene er sentralstimulerende stoffer som ligner på amfetamin (10). I tillegg til rusvirkningen, gir disse stoffene blant annet økt energi og oppstemthet, samt øker blodtrykk og kroppstemperatur. Mange fenetylaminer har i tillegg hallusinogene effekter, som gir endrede sanseopplevelser (10, 12). Eksempler på stoffene i denne gruppen er PMMA (para-metoksymetamfetamin), BDF (bromo-dragonfly), 2C-B (4-brom-2,5-dimetoksy-fenetylamin) og DOB (4-brom-2,5-dimetoksyamfetamin) (13). Mange av disse stoffene kan gi alvorlige forgiftninger, særlig ved overdosering. PMMA ble koblet til hele 27 overdosedødsfall i Norge i perioden 2010-2012 (14).
2) Katinoner, også kalt badesalter, er syntetiske stoffer som ligner katinon, det psykoaktive stoffet i khatplanten. Noen har vært markedsført som «lovlige» alternativer til kokain og metamfetamin. Blant de vanligste katinonene er mefedron og MDPV (metylendioksypyrovaleron) (10). I likhet med fenetylaminene har også katinonene sentralstimulerende effekter. Disse stoffene kan ha en kraftig effekt på hjerte-karsystemet, og det er rapportert om flere dødsfall etter bruk av syntetiske katinoner (12).
3) Piperaziner selges gjerne under betegnelser som «herbal highs» eller «ecstasy», og stoffene kan virke både sentralstimulerende og hallusinogent (10, 13). Eksempler fra denne gruppen er BZP (benzylpiperazin), PP (fenylpiperazin), mCPP (meta-klorofenylpiperazin) og TFMPP (trifluormetylfenylpiperazin) (12). Det er store individuelle variasjoner i hvor stor konsentrasjon man oppnår i blodet etter inntak av en vanlig rusdose, og effektene er uforutsigbare (15). Piperazinene kan gi alvorlige forgiftningsreaksjoner, og det er rapportert om dødelige forgiftninger av piperaziner i kombinasjon med andre stoffer (12).
4) Tryptaminer er kraftige hallusinogene stoffer, som først og fremst gir LSD-lignende hallusinasjoner og intensiverte sanseinntrykk (10). Tryptaminer gir også lett stimulerende effekter. Brukere beskriver blant annet spirituelle opplevelser, eufori, økt kreativitet og en følelse av indre ro etter inntak av tryptaminer (10, 11, 16, 17). Det rapporteres også om forvirring, angst, paranoia og psykoser. Det kan se ut til at effekten av tryptaminene er uforutsigbar og avhenger av brukerens personlighet og sinnsstemning (11). Klassiske eksempler på tryptaminer er LSD (lysergsyredietylamid) samt DMT (dimetyltryptamin). Sistnevnte er virkestoffet i plantebrygget ayahuasca. I gruppen NPS kan nevnes 5-MeO-DALT (5-metoksy-N,N-diallyltryptamin), AMT (alfa-metyltryptamin), 5-MeO-DMT (5-metoksy-N,N-dimetyltryptamin) og 5-MeO-DIPT (5-metoksy-N,N-diisopropyltryptamin) (11). Tryptaminenes hallusinogene effekter kan medføre ulykker og dermed forårsake dødsfall (17). Siden noen tryptaminer raskt nedbrytes av enzymet MAO (monoaminoksidase) etter inntak via munnen, er det ikke uvanlig at stoffene inntas i kombinasjon med MAO-hemmere som harmin (18). Dette forlenger ruseffekten, men øker risikoen for alvorlige bivirkninger.
5) Syntetiske cannabinoider virker hovedsakelig på samme type bindingssteder i hjernen som THC, som er virkestoffet i cannabis (10). De selges under flere navn som for eksempel «spice», «herbal highs» og «K2». Syntetiske cannabinoider kan ha betydelig sterkere effekt enn vanlig cannabis, og medfører en høyere risiko for psykose og påvirkning av hjerte-karsystemet. I tillegg kan syntetiske cannabinoider gi til dels alvorlige bivirkninger som vanligvis ikke ses ved tradisjonell cannabisbruk, som kramper og bevisstløshet (10, 12). Virkningsmekanismer og helseskader ved bruk av syntetiske cannabinoider omtales i eget faktaark.
6) Arylsykloheksylaminer er hallusinogene stoffer, de mest kjente er ketamin og fensyklidin mens metoksetamin (MXE) er et eksempel på et nyere stoff i denne gruppen (19). Ketamin brukes også i medisinsk sammenheng som bedøvende middel (20). Arylsykloheksylaminene kan blant annet gi omfattende hallusinasjoner og paranoia (21). Mareritt forekommer og stoffene kan gi toleranseutvikling, avhengighet og abstinenser. På samme måte som ved bruk av tryptaminer, kan de kraftige hallusinasjonene føre til ulykker og dermed forårsake dødsfall (16).
7) Arylalkylaminer har stimulerende og hallusinogene virkninger og kan deles inn i indolalkylaminer og fenylalkylaminer (22). Det mest kjente eksempelet er 5-IT (5-Aminopropylindol) (23), andre stoff i gruppen er 5-EAPB (1-(1-Bensofuran-5-yl)-N-etylpropan-2-amin) og 5-MAPB (1-(Bensofuran-5-yl)-N-metylpropan-2-amin). Det har vært flere dødsfall i Sverige som følge av 5-IT bruk (24).
8) Nye benzodiazepiner, også kalt designerbenzodiazepiner, antas å ha liknende angstdempende, beroligende, muskelavslappende og søvnfremkallende effekter som tradisjonelle benzodiazepiner (se eget faktaark) (25). Flualprazolam og bromazolam er eksempler på slike stoffer. Det er rapportert alvorlige og dødelige forgiftninger etter inntak av designerbenzodiazepiner, enten etter at slike stoff er inntatt alene eller i kombinasjon med andre stoffer (26).
9) Nye syntetiske opioider inkluderer blant annet fentanylderivater som karfentanil (kjent som «elefantdop»), der enkelte kan virke opptil flere tusen ganger sterkere enn morfin (27). Ved overdosering gir nye syntetiske opioider pustestans og død, i likhet med tradisjonelle opioider som morfin og heroin. Fentanylderivater kan være svært vanskelige å dosere i lave doser, og det er derfor stor risiko for død ved bruk av slike stoffer. I noen tilfeller kan nye syntetiske opioider være blandet med andre rusmidler, for eksempel heroin (28). Nitazener er en annen svært potent gruppe av syntetiske opioider som har dukket opp i Norge og resten av verden de siste årene. I 2023 var det 14 beslag av slike stoffer i Norge. Flere overdoser og overdosedødsfall har vært knyttet til disse stoffene (6). For analyse av NPS, se OUS nettside: Analyse av nye syntetiske rusmidler (NPS). Se for øvrig Helsebibliotekets informasjon om nitazener: Nitazener er nye høypotente rusmidler i opioid-klassen.
Grad av toleranse og avhengighetspotensial vil avhenge av hvilken stoffgruppe det aktuelle NPS tilhører. Morfinlignende stoffer er sterkt avhengighetsskapende, og det gjelder også flere amfetamin-lignende stoffer, mens mange av de mer hallusinogene stoffene har mindre avhengighetspotensial.
Det foreligger svært begrenset spesifikk dokumentasjon på skadevirkninger ved bruk av NPS under svangerskap. Det er imidlertid velkjent at bruk av rusmidler og psykoaktive stoffer under svangerskap kan medføre helseskadelige effekter både for mor og barn (29). Ved injeksjonsbruk er det i tillegg risiko for at smittsomme sykdommer overføres til barnet via mors blod (30). Ved bruk av NPS er en tilleggsrisiko at stoffene kan være feilaktig merket og inneholde ukjente stoffer med kjent eller ukjent skadepotensiale.
De fleste NPS har ingen etablert eller godkjent bruk i medisinsk sammenheng. Det finnes noen få unntak, som for eksempel ketamin som brukes som narkosemiddel og til behandling av alvorlig depresjon.
Analysemetoder for påvisning av NPS i biologisk materiale er under kontinuerlig utvikling, og de fleste større sykehuslaboratorier tilbyr i dag rusmiddeltesting for et utvalg NPS (for detaljer, se www.farmakologiportalen.no).
Selv ved bruk av avanserte analysemetoder byr det på en rekke utfordringer å påvise NPS i biologisk materiale. Hvilke stoffer som er i bruk til enhver tid varierer, og det kommer stadig nye stoffer på markedet. Stoffene kan være svært potente og foreligge i lave konsentrasjoner i blod- og urinprøver. Hvordan stoffene omdannes i kroppen er ofte dårlig kartlagt (2).
NPS påvirker en rekke ferdigheter som kan være av betydning for trygg ferdsel i trafikken. Stoffene kan, som andre rusmidler, blant annet påvirke våkenhet og utholdenhet, øke selvfølelse og sjansetaking samt redusere kritisk sans, feilvurderingsevne og impulskontroll. Noen stoffer kan også gi hallusinasjoner. For en rekke vanlige rusmidler og psykoaktive stoffer er det etablert faste konsentrasjonsgrenser for kjøring i ruspåvirket tilstand (31-33). Slike konsentrasjonsgrenser er ikke fastsatt for NPS. Når NPS påvises i blodprøver fra bilførere mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand vurderes påvirkningsgrad ved en individuell sakkyndig vurdering.
Behandling av akutte overdoser baserer seg ofte på en klinisk tilnærming hvor man vurderer om sykdomsbildet tyder på inntak av hallusinogene, dempende eller stimulerende stoffer. En veiledning for denne tilnærmingen er laget av Giftinformasjonen (34).
Fordi man sjelden vet nøyaktig hva og hvor mye som er inntatt og fordi det ofte inntas en blanding av stoffer, har man lite nytte av analyser av NPS i en akuttsituasjon.
Fordi NPS er så ulike, bør behandlingen av akutte intoksikasjoner være symptomatisk (35). Forgiftninger med syntetiske opioider og benzodiazepiner kan gi symptomer som ligner på forgiftninger med de tradisjonelle stoffene innen samme gruppe. For eksempel kan det ved hallusinose og psykose forårsaket av disse stoffene i akutte tilfeller gjerne benyttes benzodiazepiner (35).
Behandling i spesialisthelsetjenesten krever henvisning fra lege for eksempel fastlege / allmennpraktiserende lege, privatpraktiserende legespesialist, lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten eller lege i fengselshelsetjenesten.
For tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten kan også NAV og barneverntjenesten henvise pasient.
Henvisningen bør beskrive pasientens situasjon, sykehistorie/rushistorie og målsetting for behandling. Henvisningen mottas av en tverrfaglig vurderingsenhet i TSB som beslutter om pasienten har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og på hvilket nivå behandlingen skal gis. Vurderingsenheten tar hensyn til pasientens medisinske tilstand og dessuten den psyko-sosiale situasjonen. Alvorlighetsgraden blir vurdert i henhold til anbefalinger i prioriteringsveileder for behandling i TSB.
Utredning og behandling for rus- og avhengighetsproblematikk, enten det er langvarig bruk med fare for utvikling av avhengighet, eller en reell avhengighetstilstand, er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.
Utredningen bør kartlegge og beskrive personens medisinske, psykiske og sosiale utfordringer men også personens ressurser og muligheter. Behandling planlegges deretter ut fra pasientens situasjon og målsetting. Behandlingen kan omfatte terapi for å forsterke motivasjon til å slutte eller kontrollere forbruk og å lære mestringsteknikker for å kunne avstå fra bruk ved eksponering.
Informasjon om alle behandlingsinstanser i TSB finnes på TSB i Norge. Her er en komplett og oppdatert geografisk oversikt med beskrivelse av behandlingstilbudet.
For mer informasjon til deg som er bekymret for eget eller andres rusbruk. Her finner du verktøy for egenmestring, informasjon om selvhjelp og samtaletjenester, samt veiledning til hvordan du går frem for å få behandling: Hjelp til å mestre og behandle rusproblemer.
Innholdet i denne faktaartikkelen er blitt til gjennom et samarbeid mellom norske forsknings- og kompetansemiljøer på rus og rusvirkninger. Tema er virkninger og helseskader ved bruk av rusmiddelet og behandling av disse. Følg lenke til flere faktaartikler.
