Syntetiske cannabinoider

Syntetiske cannabinoider er en samlebetegnelse på en gruppe kunstig framstilte (syntetiske) rusmidler. Stoffene blir kalt «spice», «legal highs», «herbal highs» og en rekke andre navn som kan gi inntrykk av at de er naturlige og lovlige over alt (1, 2). Syntetiske cannabinoider virker gjennom å binde seg til de samme reseptorene i hjernen som naturlige cannabinoider (virkestoffer) i cannabis gjør, men de har ofte mye sterkere effekt.

Cannabis er en betegnelse på produkter fremstilt fra plantene Cannabis sativa og Cannabis indica, som inneholder mange hundre ulike stoffer. Tetrahydrocannabinol (THC) er et naturlig cannabinoid og det viktigste rusgivende stoffet i cannabis. Fordi syntetiske cannabinoider er kjemisk fremstilt i et laboratorium, inneholder de ikke de naturlige stoffene som finnes i cannabisplanter (2). Du kan lese mer om cannabis i et eget faktaark​.

Syntetiske cannabinoider tilhører en undergruppe av rusmidler som kalles «nye psykoaktive stoffer» (NPS). Syntetiske cannabinoider ble beslaglagt for første gang i 2008 (3), men de var trolig tilgjengelig før den tid. Ved utgangen av 2017 var 179 ulike syntetiske cannabinoider funnet i Europa (4). Den vanligste måten å kjøpe disse rusmidlene på, er gjennom salgssider på internett (5). Størsteparten av råstoffene lages i Kina, men rusmidlene produseres ferdig i Europa (6). Tidligere dukket stadig nye enkeltstoffer opp på markedet før de rakk å havne på listen over forbudte narkotiske stoffer. I 2013 fikk Norge nye lovbestemmelser om hva som skal klassifiseres som narkotika, der hele undergrupper av syntetiske cannabinoider er tatt med. Et nytt rusmiddel kan dermed være definert som forbudt etter norsk narkotikalovgivning allerede når produsenten lanserer det (7).

Ifølge spørreundersøkelser er syntetiske cannabinoider mindre utbredt i den generelle befolkningen enn mer «tradisjonelle» rusmidler. I en undersøkelse fra 2015 svarte for eksempel 1,7 prosent av norske skoleungdommer i alderen 15—16 år at de hadde brukt syntetiske cannabinoider minst én gang (8). Folkehelseinstituttet gjennomfører årlige befolkningsundersøkelser i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå, der de undersøker bruk av alkohol, tobakk og narkotika. Siden 2013 er det stilt spørsmål også om bruk av syntetiske cannabinoider. Den generelle tendensen er at bruken av disse rusmidlene har vært lav og gått svakt nedover i perioden 2013–2017. I gjennomsnitt rapporterte i underkant av én prosent av svarerne at de hadde brukt syntetiske cannabinoider noen gang. Andelen som hadde brukt slike rusmidler de siste 12 måneder, var enda lavere (9).

Beslag foretatt av politi og tollvesenet, tyder også på at syntetiske cannabinoider ikke har fått fotfeste blant norske brukere. Mens de fra 2008 til 2012 årlig beslagla økende mengder syntetiske cannabinoider, med opptil 313 årlige beslag, har det i årene etter vært en sterk nedgang. I 2017 ble det bare gjort 39 beslag av syntetiske cannabinoider i Norge (9).

Produkter med syntetiske cannabinoider kommer i ulike former. Pulver, oljeaktig pasta, urteblandinger og røkelse er noen eksempler. Produsentene pakker dem gjerne i små poser og legger ved informasjon om innholdet og en merknad om at produktet ikke er egnet for menneskelig bruk. Innholdet kan være andre stoffer enn det som er oppgitt i varebeskrivelsen. Den vanligste produktformen har vært små pakker med tørkete urter blandet med syntetiske cannabinoider (2). I de senere årene har pulverform blitt vanligere. Den typiske måten å innta syntetiske cannabinoider er gjennom røyking, men stoffene kan også spises, tas gjennom endetarmen eller pustes inn i form av damp (10).

De syntetiske cannabinoidene virker delvis på samme måte i hjernen som det viktigste rusgivende stoffet i cannabisplanten, tetrahydrocannabinol (THC). Ruseffektene kan minne om det mange føler etter inntak av store mengder cannabis, men med kortere virketid (2). Brukeren kan blant annet føle seg avslappet, euforisk, sløv og lattermild. Andre symptomer på rus kan være konsentrasjonssvekkelse, redusert kritisk sans, redusert evne til innlæring og økt risiko for psykosesymptomer. Noen kan også endre oppfattelsen av tid (6). Bruken av syntetiske cannabinoider kan føre til redusert korttids- og arbeidsminne, og kan forsterke angst og stress (11).

Selv om syntetiske cannabinoider har visse likheter med cannabis, er det også store forskjeller. Mange av de syntetiske cannabinoidene er svært sterke (potente) og kan ha alvorlige — og i verste fall dødelige — konsekvenser (12). Fordi stoffene har kraftigere virkning enn cannabis, er det lett å ta for store doser som fører til uønskede virkninger. Produkter som selges som urteblandinger (der stoffene er blandet med tørkede urter), kan også ha ujevn fordeling av de syntetiske cannabinoidene. Dette gjør det vanskelig for produsenten å kontrollere rusmiddelmengden i produktet samt for brukeren å kontrollere størrelsen på dosen, og har ført til alvorlige forgiftninger og dødsfall (6).

Vi vet foreløpig lite om bivirkninger og akutte forgiftninger av syntetiske cannabinoider. Dette skyldes at det stadig kommer nye stoffer, og at sykehus har vansker med å finne ut hvilke stoffer forgiftningspasientene har brukt. Likevel tyder kunnskapsoppsummeringer på at bivirkninger og alvorlige forgiftninger er mer vanlige etter bruk av syntetiske cannabinoider enn cannabis. De vanligste symptomene er uro, kvalme og oppkast, økt hjertefrekvens, sløvhet, krampe, angst, slapphet og forvirring (2, 10). Noen pasienter har fått alvorlige og livstruende komplikasjoner som hjerte- eller hjerneinfarkt, akutt nyreskade, epileptiske anfall, psykose og selvmordstanker. Særlig unge mennesker ser ut til å være mer utsatte for psykosesymptomer når de bruker syntetiske cannabinoider enn når de ruser seg med cannabis (2, 13).

Muligheten for å oppleve toleranse for syntetiske cannabinoider varierer etter type stoff, dose, alder, inntaksmåte og tiden brukeren har vært eksponerte for stoffene (2). En bruker som blir mer tolerant for et stoff, trenger større doser av rusmiddelet for å få samme effekt som tidligere. Toleranse for syntetiske cannabinoider oppstår ofte raskt, og faren for avhengighet av disse rusmidlene er trolig stor (13).

De som bruker syntetiske cannabinoider jevnlig, vil kunne oppleve abstinenssymptomer som hodepine, kramper, angst, mareritt, depresjon og irritabilitet når de slutter å bruke stoffene (10).

Fordi det er gjort få undersøkelser av virkninger på mennesker, vet vi lite om hvordan bruk av syntetiske cannabinoider påvirker fosteret. De syntetiske cannabinoidene virker blant annet på de samme reseptorene i kroppen som de naturlige cannabinoidene i cannabis, men ofte er effekten sterkere. Fordi det i tillegg finnes så mange ulike syntetiske cannabinoider med forskjellige kjemiske egenskaper, er det større risiko for uventede bivirkninger (14).

I likhet med cannabis, vil de syntetiske cannabinoidene kunne skade utviklingen av fostre. Hjernens modning er spesielt sårbar for rusmidler. For cannabis er det vist at sykdommer i nervesystemet og psykiske lidelser hos barnet kan være følge av lang tids bruk under svangerskapet (15), og trolig gjelder dette også for syntetiske cannabinoider. Brukere av syntetiske cannabinoider som er gravide eller planlegger å bli det, bør få informasjon fra helsepersonell om risikoen ved bruk av slike rusmidler og hjelp til å avstå fra bruk under graviditeten.

Syntetiske cannabinoider ble opprinnelig utviklet som forsøk på å utvikle nye medisiner (6). Grunnet bivirkninger og/eller manglende effekt, er svært få av disse i medisinsk bruk i dag. Syntetisk fremstilt tetrahydrocannabinol (syntetisk THC) finnes imidlertid som legemiddel i enkelte land under navnet dronabinol (med handelsnavn som Marinol®). I tillegg finnes et annet legemiddel kalt nabilon (med handelsnavn som Cesamet®), som er et syntetisk cannabinoid med tilsvarende virkning som THC (2).

Flere av de største sykehuslaboratoriene i Norge tilbyr rusmiddeltesting i urin for et utvalg syntetiske cannabinoider. Urinprøver kan påvise bruk av syntetiske cannabinoider i opptil flere uker etter at rusmidlene har vært inntatt (16). Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus har også metoder for å se etter et utvalg av disse stoffene i blod og i spytt. Bruk av syntetiske cannabinoider vil vanligvis ikke vises ved bruk av hurtigtester.

Sammenhengen mellom påvirkning av cannabis og trafikkrisiko er godt dokumentert, og syntetiske cannabinoider har lignende innvirkning på bilkjøring (17). Bilførere påvirket av syntetiske cannabinoider kan ofte bli søvnige og få redusert reaksjonsevne. Slike bilførere er ofte involvert i trafikkulykker (10).

Den akutte behandlingen ved overdoser går ut på å behandle forgiftningssymptomer. For eksempel anbefales bruk av benzodiazepiner mot kramper og angst (18). Les mer om Giftinformasjonens behandlingsanbefaling ved forgiftning med syntetiske cannabinoider her.

NAV, barneverntjenesten og fastleger kan gi henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten. Leger i andre deler av spesialisthelsetjenesten eller i fengselshelsetjenesten kan også henvise pasienter til TSB. Helseforetaket som pasienten tilhører vurderer hvor alvorlig ruslidelsen er og hvor omfattende tilleggsvansker pasienten har. På bakgrunn av denne vurderingen beslutter det om pasienten har rett til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og på hvilket nivå behandlingen skal gis, for eksempel om den skal gis i form av døgn- eller poliklinisk behandling.

I TSB får pasienten behandling ifølge gangen i Nasjonalt pasientforløp for rusbehandling (TSB) (19). Personen utredes for medisinske, psykiske og sosiale utfordringer og hans eller hennes ressurser kartlegges. Behandlingen skal tilpasses til og rette seg mot de funn som er gjort i utredningen og ta utgangspunkt i pasientens situasjon og hvilke mål pasienten ønsker å nå. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer (20) gir anbefalinger om hvordan avhengighet best kan utredes og behandles, basert på oppdatert kunnskap.

Trening i mestringsteknikker, tilbakefallsforebygging, og terapi med sikte på å forsterke motivasjon for å avslutte eller kontrollere bruk av rusmidler, har vist seg å ha best virkning i rusbehandling. All behandling bør inkludere hjelp med å forebygge tilbakefall samt oppfølging av andre sosiale, psykologiske eller medisinske utfordringer.

På helsenorge.no finner du oversikt over undersøkelser og behandlinger av rus- og avhengighetslidelser.

Hvis du er bekymret for eget eller andres rusbruk, finner du verktøy for egenmestring, informasjon om selvhjelp og samtaletjenester, samt veiledning til hvordan du går frem for å få behandling her: Hjelp til å mestre og behandle rusproblemer.​

1. Sandøy TA. Narkotikabruk i Norge. Folkehelseinstituttet; 2018.
2. Papaseit E, Perez-Mana C, Perez-Acevedo AP, Hladun O, Torres-Moreno MC, Muga R, et al. Cannabinoids: from pot to lab. Int J Med Sci. 2018;15(12):1286-95.
3. Skretting A, Vedøy TF, Lund KE, Bye EK. Rusmidler i Norge 2016 : Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. Folkehelseinstituttet; 2016.
4. Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk. Europeisk narkotikarapport 2018 : Trender og utviklinger. Luxembourg; 2018.
5. Bilgrei OR, Bretteville-Jensen AL. Syntetiske cannabinoider: Nettbasert marked og en virtuell ruskultur. Statens institutt for rusmiddelforskning; 2013.
6. European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction. Fentanils and synthetic cannabinoids : driving greater complexity into the drug situation. An update from the EU Early Warning System. Luxembourg; 2018.
7. Bilgrei OR. Narkotikamarkedet. 2018.
8. Bye EK, Skretting A. Bruk av rusmidler og tobakk blant 15-16 åringer : Resultater fra ESPAD 1995-2015. Folkehelseinstituttet; 2017.
9. Bilgrei OR. Syntetiske cannabinoider.  Cannabisboka. 1 ed: Universitetsforlaget; 2019. p. 175-86.
10. Castaneto MS, Gorelick DA, Desrosiers NA, Hartman RL, Pirard S, Huestis MA. Synthetic cannabinoids: epidemiology, pharmacodynamics, and clinical implications. Drug and alcohol dependence. 2014;144:12-41.
11. Mills B, Yepes A, Nugent K. Synthetic Cannabinoids. Am J Med Sci. 2015;350(1):59-62.
12. Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk. Europeisk narkotikarapport 2017 : Trender og utviklinger. Luxembourg; 2017.
13. van Amsterdam J, Brunt T, van den Brink W. The adverse health effects of synthetic cannabinoids with emphasis on psychosis-like effects. Journal of psychopharmacology (Oxford, England). 2015;29(3):254-63.
14. Mørch-Johnsen GH, Andersen JM, Høiseth G. Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet. 2015.  Contract No.: IS-2438.
15. Orsolini L, Papanti D, Corkery J, De Luca MA, Cadoni C, Di Chiara G, et al. Is there a Teratogenicity Risk Associated with Cannabis and Synthetic Cannabimimetics' ('Spice') Intake? CNS Neurol Disord Drug Targets. 2017;16(5):585-91.
16. Hegstad S, Westin A, Spigset O. Detection Times of Carboxylic Acid Metabolites of the Synthetic Cannabinoids JWH-018 and JWH-073 in Human Urine2015.
17. Ramaekers JG. Driving Under the Influence of Cannabis: An Increasing Public Health ConcernDriving Under the Influence of CannabisDriving Under the Influence of Cannabis. JAMA. 2018;319(14):1433-4.
18. Helsebiblioteket. Syntetiske cannabinoider : behandlingsanbefaling ved forgiftning: Helsebiblioteket; 2013. Tilgjengelig fra  https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/rusmidler/syntetiske-cannabinoider-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning.
19. Helsedirektoratet: Pakkeforløp rusbehandling (TSB), 2018
20. Helsedirektoratet: Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, Nasjonal faglig retningslinje, Nasjonal faglig retningslinje 2016​