Vurdering av rett og frist i TSB
Tilgjengelige henvisningsmottak i TSB og vurderingsteam med tverrfaglig kompetanse er en viktig ressurs i dialogen med henviser og pasient om behandling og for samarbeid mellom behandlingsnivåene. I denne artikkelen finner du informasjon om rettighetsvurdering av henvisninger til TSB.
Foto: iStock
Henvisningen
En henvising til TSB kan skrives av fastlege, sosialtjeneste/Nav, barneverntjeneste eller psykolog. For å kunne gjøre en god vurdering av pasientens behov er teamene som vurderer henvisningen avhengige av at den inneholder nødvendige opplysninger. Det finnes gode hjelpemidler for å skrive henvisninger til spesialisthelsetjenesten:
Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten
Mal for henvisninger til TSB (i Nasjonalt pasientforløp for TSB)
Henviser sender henvisningen til et lokalt mottak for henvisninger som finnes i alle helseregioner. Der tas den imot av et tverrfaglig team som vurderer om personen har rett til spesialisthelsetjeneste (rettighetsvurdering), og hva slags tilbud den i så fall skal gis i form av.
Finn henvisningsmottakene i TSB
- Gå til kartløsningen på nettsiden TSB i Norge
- Under filtreringen «Type tjeneste», velg «Vurderingsenhet/henvisningsmottak»
- Du kan også filtrere på helseregion eller helseforetak
Mangelfulle henvisninger – en utfordring
I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 skal pasienten innen 10 virkedager etter at henvisningen er mottatt få informasjon om utfallet av rettighetsvurderingen. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen. For å kunne gjøre en god vurdering av pasientens behov er teamene derfor avhengige av at henvisningen inneholder nødvendige opplysninger.
Vurderingsteamene oppgir at lite informative henvisninger er blant de største utfordringene i vurderingsarbeidet. Det medfører at de bruker tid på å innhente flere opplysninger fra pasient eller henviser før rettighetsvurdering. Det kan være vanskelig å komme i kontakt med pasient eller henviser innen 10-dagersfristen.
I henhold til Helsedirektoratets informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne kan ikke henvisninger som er mangelfulle returneres til henvisende instans uten vurdering. Hvis det ikke er mulig å få innhentet tilleggsopplysninger, må henvisningen uansett vurderes. Usikkerhet om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten vil kunne bety at pasienten gis rett for å unngå at pasienten blir den skadelidende part.
Rettighetsvurderingen og valget av behandlingssted
I TSB er rettighetsvurderingen en tverrfaglig oppgave; vurderingsteamene skal være bemannet med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse. Vurdering av henvisninger til TSB er en spesialistoppgave. I det tverrfaglige vurderingsteamet betyr dette at enten den medisinskfaglige eller den psykologfaglige representanten må ha spesialistkompetanse.
At pasienthenvisninger vurderes kollektivt av et tverrfaglig sammensatt team, er unikt for TSB. I andre deler av spesialisthelsetjenesten kan tilsvarende vurderinger gjøres av én overlege. Begrunnelsen for «TSB-modellen» er at pasienter ofte har sammensatte utfordringer og komorbide tilstander som behandlingen må møte samtidig. Derfor bør innspill fra alle de tre fagområdene spille inn i en vurdering av hvilken behandlingsinnsats som i utgangspunktet bør velges.
Tradisjonelt har teamene hatt en utvidet rolle der de også har bidratt til å legge opp et behandlingsløp for pasienten. Det er av betydning hvilken behandlingsenhet som skal tilby behandlingen, fordi det er vesentlige forskjeller på tilbudene. Dersom pasienten får tilbud om behandling som ikke matcher med ønsker og behov, kan dette være en risikofaktor for drop-out og unødig opplevelse av nederlag. Vurderingsteamene har derfor en viktig oppgave i å beslutte hva som er det riktige behandlingstilbudet for hver enkelt, i samarbeid med pasient og henviser.
Rammer og hjelpemidler i vurdering av rett og frist
Juridisk grunnlag
I henhold til spesialisthelsetjenesteloven har de regionale helseforetakene (RHF-ene) ansvar for å sørge for at personer i regionen tilbys TSB. De skal også, i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven, bestemme hvilke institusjoner som skal fastsette tidsfrist for pasienter som er henvist til TSB. RHF-ene har delegert denne oppgaven til helseforetakene, og noen også til private avtaleparter. De viktigste lovene og forskriftene vurderingsteamene må forholde seg til i arbeidet med henvisningene, er pasient- og brukerrettighetsloven (1999), spesialisthelsetjenesteloven (1999) og prioriteringsforskriften (2000).
Faglige føringer
Fagområdet TSB har også nasjonale faglige retningslinjer som setter en faglig nasjonal norm. Kunnskapsbaserte faglige retningslinjer inneholder konkrete råd og anbefalinger som skal hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger.
Prioriteringsveilederen for TSB er et praktisk hjelpemiddel når man vurderer henvisninger. Veilederen gir konkrete anbefalinger om hvordan henvisninger til ulike typer pasientgrupper bør vurderes og hvilken tidsfrist vurderingsteamet bør sette for oppstart av behandling. Veilederen stadfester at vurderingsteamet skal være tverrfaglig, og at vurderingsteamet har ansvar for å vurdere pasienter med hensyn til all behandling som tilbys innen TSB.
Nasjonalt pasientforløp for rusbehandling (TSB)
Pasienter i TSB vil ofte ha behov for et langt behandlingsforløp med veksling mellom kommunale tiltak, polikliniske tjenester og døgnbehandling. Forløpene må derfor være godt planlagt. Nasjonale pasientforløp skal sikre kvalitet hele veien, at pasienten ikke dropper ut i overganger mellom behandlingsnivåene, og at pasienten og hjelpere evaluerer forløpet og begge parter opplever forutsigbarhet i samarbeidet.
Alle som henvises til TSB for rus- eller annen avhengighetsproblematikk blir inkludert i nasjonalt pasientforløp TSB. Pasientforløpet starter i kommunene eller hos fastlegen som henviser til TSB, men man registreres først inn i Nasjonalt pasientforløp når spesialisthelsetjenesten mottar henvisningen. En forløpskoordinator har overordnet ansvar for å følge pasienten gjennom behandlingsforløpet og skal være tilgjengelig for pasient og pårørende. I første fase av behandlingen skal pasienten igjennom en basiskartlegging. Når basiskartlegging er ferdig, tas det en klinisk beslutning om videre behov i samarbeid med den enkelte pasient.
E-læring om prioriteringer i spesialisthelsetjenesten
I helseforetakenes læringsportal finner du e-læringskurset Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten, utviklet av Helsedirektoratet. Kurset gjør deg kjent med de viktigste delene av regelverket som styrer prioriteringsarbeidet. Hensikten er at «like» pasienter vurderes likt, uavhengig av klinisk fagområde, uansett hvor i landet de bor og uavhengig av hvilket sykehus de henvises til.
Organisering av vurderingsenheter
Det er opp til de regionale helseforetakene å avgjøre hvordan de vil organisere vurderingsarbeidet. Regionene har i sin tur gitt sine helseforetak stor grad av frihet til å velge organiseringsmåte, så fremt prioriteringsveilederen følges.
En kartlegging som Nasjonal kompetansetjeneste TSB gjennomførte i 2019, viste at helseforetakene organiserer arbeidet ulikt. Grovt sett organiseres vurderingsteamene etter en av tre modeller:
- Sentralt vurderingsteam for TSB som støttefunksjon til egen TSB-klinikk
- Sentralt vurderingsteam for TSB i egen TSB-avdeling
- Flere lokale vurderingsteam for TSB innenfor psykisk helsevern
Det finnes også flere variasjoner eller kombinasjoner innenfor disse tre modellene. Ved noen helseforetak finnes for eksempel et sentralt vurderingsteam som rettighetsvurderer henvisninger til all døgnbehandling, og flere lokale vurderingsteam i TSB-poliklinikker, ofte organisert i lokale DPS-er, som rettighetvurderer henvisninger til eget polikliniske tilbud.
Rapporten «Rett til behandling? En kartlegging av vurderingsteam for TSB i Norge» (2020) kan du få tilsendt ved å sende e-post til tsb@ous-hf.no.
Sentraliseringsgevinst?
En trend er at vurderingsteamene sentraliseres i helseforetakene. Nasjonale arbeidsgrupper de senere årene (Nasjonalt RHF-nettverk TSB, 2018, Helse Midt-Norge RHF, 2020) peker på at antallet vurderingsteam er for høyt til å sikre at pasientene i TSB får pasientrettighetene oppfylt likt, uavhengig av hvor i landet de bor. Nasjonalt RHF-nettverk TSB (2018) anbefaler en sentralisert modell der rettighetsvurdering foregår i egne henvisningsmottak i helseforetakene. Det kan gi teamene «mengdetrening» i rettighetsvurdering, og samle og utvikle spisskompetanse. Der kan det også sikres god oversikt over behandlingstilbudene som finnes. Antakelsen er at dette vil bidra til mindre uønsket variasjon i praktisering av prioriteringsvilkårene, og best mulig utnyttelse av behandlingskapasiteten.
Følgende er utsagn fra kartleggingen av vurderingsteam i TSB som Nasjonal kompetansetjeneste TSB gjennomførte i 2019-2020:
Mindre variasjon i vurderinger med sentralt vurderingsteam
– Grunnen til at vurderingsarbeidet i helseforetakene i Helse Nord er sentralisert, er først og fremst at man tror en sentralisert modell vil gi mindre uønsket variasjon i vurderingene, og at kvaliteten på vurderingene går opp når fagfolk får mengdetrening med vurderingsarbeid. Et annet aspekt er kompetansekravene til vurderingsteamene, som det enkelte steder ville være vanskelig å oppfylle i en mer desentralisert modell.
– Systematikken i vurderingsarbeidet har blitt bedre etter at vi sentraliserte vurderingene. Vi behandler henvisninger raskt, og sikrer at vurderingene foretas av reelt tverrfaglige team, i tråd med prioriteringsforskriften. Det er vanskelig å vite med sikkerhet hvordan kvaliteten på vurderingene har utviklet seg, men mitt inntrykk er at færre vurderingsteam har gitt mindre variasjon i vurderingene og dermed mer likeverdige tilbud. Jeg mener at kombinasjonen av vurderingsteamenes faglige kompetanse og kjennskapen til det samlede behandlingstilbudet i landsdelen har bidratt til at vurderingsteamene nå er mer treffsikre i sine vurderinger.
Ruben Sletteng, tidligere avdelingsleder ved Universitetssykehuset Nord-Norge
Vurderingsteam er viktige støttespillere for pasient og henviser
– Veien til suksess innebærer at vurderingsteamene har god kjennskap til behandlingsmulighetene. Alene har ikke pasienten godt nok kunnskapsgrunnlag for å fatte et behandlingsvalg. Pasientens kilder til kunnskap om behandlingsalternativene kan være venner i rusmiljøet. Avhengig av om det har gått godt eller dårlig med den en spør, kan svaret være at behandlingsstedet enten er «bånn» eller helt fantastisk. Når det gjelder de som henviser – leger, sykehus- eller Nav-ansatte – mangler de dyp kunnskap om hele rusfeltet. Faren er derfor stor for at pasienters ønsker og preferanser baseres på rykter, antakelser og individuelle forhold. Dette gjør vurderingsteamene til viktige støttespillere for pasienten.
Jon Storaas, brukerrepresentant og styremedlem i Foreningen for helhetlig ruspolitikk
Tverrfaglige vurderingsteam er en fagressurs i avdelingen
– De tverrfaglige vurderingsteamene kan og skal være en fagressurs i avdelinger for rus- og avhengighetsbehandling. Teamene er tverrfaglige, i kontinuerlig dialog med henvisere, kjenner alle behandlingstilbudene i regionen, og de har et godt bilde av pasientpopulasjonen i sitt opptaksområde og derigjennom behovene.
– Et virkemiddel for å realisere forutsigbarhet i Nasjonalt pasientforløp, er koordineringsenheter som binder sammen den enkeltes forløp. Enheten kan også ha en viktig rolle i veiledning av henvisere, fastleger og kommuner, i tillegg til å ha kontakt med pasienter og pårørende. Et henvisningsmottak med sentralt vurderingsteam vil fylle rollen som bistand til samarbeispartnere i TSB med koordinering av pasientstrøm. De kan sikre tverrfaglighet i beslutninger som tas i forbindelse med skifte av behandlingsnivå.
Guri Spilhaug, tidligere leder ved Nasjonal kompetansetjeneste TSB