Ofte stilte spørsmål

Helseøkonomi handler om hvordan samfunnet bruker knappe ressurser for å møte etterspørselen og behovet for helsetjenester.

Ressursene er begrenset (det er f.eks. et begrenset antall leger, sykehussenger, utstyr og tid tilgjengelig), men i motsetning til dette er etterspørselen etter helse- og helsetjenester uendelig. For å skape en balanse mellom begrensede ressurser og uendelige ønsker og behov, er valg nødvendig, og må kostnader og fordeler sammenlignes. Å forfølge én handling, f.eks. å innføre et screeningprogram, betyr at færre ressurser er tilgjengelige for å tilby andre tjenester. Derfor er det behov for å prioritere de tilgjengelige valgene.

Det antas ofte at helseøkonomi er kun, eller mest, opptatt av kostnader knyttet til en behandling eller et program, men dette er bare en del av feltet. Selv om kostnader er et viktig aspekt ved dette feltet, er måling av verdien av helse et av nøkkelelementene i helseøkonomisk evaluering i helsevesenet. Et viktig trekk ved helse er at den inkluderer elementer (f.eks. smerte, symptomer eller affekt) som en person opplever. En vanlig tilnærming til å beskrive et individs helse er å fremkalle selvrapportering på ulike helsedimensjoner ved å bruke standardiserte numeriske skåringssystemer (f.eks. SF-36, EQ-5D, osv.).

Helseøkonomi er et bredt vitenskapelig felt og inneholder ulike typer metoder avhengig av det konkrete behovet. Det er en økende interesse for å samle inn data om bruk av medisinske tjenester og kostnadene og effektiviteten (helseeffekten) av kliniske studier. Dette kan omfatte kostnaden for et legemiddel, direkte personalkostnader, indirekte kostnader ved tap av produktivitet for et individ, QALYs (gode leveår), reduserte komplikasjoner, dødelighet, osv.

Eksempler på elementer av helseøkonomi som kan benyttes, inkluderer et estimat for overlevelse og behandlingseffekt av et nytt kreftlegemiddel, estimater av kostnader ved intervensjoner ved en avdeling på et sykehus (f.eks. mikrokostnader), simuleringsmodellering, eller andre typer analyser.

Helseøkonomisk evaluering brukes ofte til å evaluere intervensjoner som inneholder ulike medikamenter og måler effektivitet, men den brukes også i økende grad til å teste andre medisinske behandlinger, f.eks. kirurgiske inngrep eller atferdsmessige intervensjoner innenfor psykiatrien. Trinnene som er involvert i å inkludere en helseøkonomisk evaluering sammen med en randomisert kontrollert studie, inkluderer: kvantifisere kostnadene og effektiviteten av omsorgen, vurdere om og hvor mye gjennomsnittlig kostnad og effektivitet er forskjellig mellom behandlingsgruppene, sammenligne omfanget av forskjeller i kostnad og effektivitet, og vurdere "verdi for kostnad" av behandlingene, f.eks. ved å rapportere inkrementelle kostnadseffektivitetsforhold (ICERs) og identifisere populasjonen som resultatene gjelder for. For å kunne gjennomføre dette må det tas gode beslutninger om lengde på oppfølgingen, utvalgsstørrelse og datainnsamling.

Helseøkonomisk evaluering er en metode for å sammenligne handlingsalternativer med tanke på både kostnader og konsekvenser (verdivurdering av helse). Helseøkonomisk evaluering omhandler både input og output, også kalt kostnader og konsekvenser av aktiviteter. For det andre handler det om valg: ressursknapphet og manglende evne til å produsere alle ønskede resultater:

• Er denne helseprosedyren, tjenesten eller programmet verdt å gjøre sammenlignet med andre ting vi kan gjøre med de samme ressursene?
• Er vi fornøyd med at helseressursene (for å gjøre prosedyren, tjenesten eller programmet tilgjengelig for de som kan ha nytte av det) bør brukes på denne måten i stedet for på en annen måte?

Det finnes ulike typer helseøkonomiske evalueringer, f.eks. en kostnadseffektivitetsanalyse, CEA (kostnad per vunnet leveår), kostnadsnytteanalyse, CUA (kostnad per oppnådd QALY (kvalitetsjustert leveår)) analyse og nytte-kostnadsanalyse, CBA (måling av kostnader og konsekvenser i monetære enheter) analyse. De mest brukte er kostnadseffektivitet (CEA) og kostnadsnytteanalyser (CUA).

Hvorfor er det viktig?

• Systematisk analyse identifiserer tydelig de aktuelle alternativene.
• Uten forsøk på måling kan usikkerheten rundt størrelsesordener være kritisk. Den reelle kostnaden for ethvert program eller intervensjon er ikke pengene i budsjettet, men snarere verdien av oppnåelige fordeler i et annet program som har gått glipp av ved å bruke de riktige ressursene til det første programmet. Det er denne "mulighetskostnaden" (opportunity cost) som helseøkonomisk evaluering estimerer og sammenligner med programfordelene.

Data i en helseøkonomisk evaluering kan inkludere kostnadene til et legemiddel, direkte personalkostnader, indirekte kostnader ved tapt produktivitet for en pasient, QALYs (gode leveår), reduserte komplikasjoner, redusert tumorvekst, dødelighet osv. En modell for helseøkonomisk evaluering inkluderer også sannsynligheter, f.eks. sannsynligheter knyttet til å gå fra en helsetilstand til en annen og tilhørende dødelighetsrisiko. Den inkluderer også relative risikoer (relative risks) og uønskede hendelser adverse events knyttet til den/de sammenlignede behandlingen(e) eller programmene som er spesifikke for pasientpopulasjonen.

For å ha innsikt i handlingsalternativer både når det gjelder kostnader og nytteeffekter fra behandlinger eller programmer, bør de inkluderte dataene være komparative data. Med andre ord, for å gjennomføre en helseøkonomisk vurdering må det f.eks. være mulig å sammenligne dataene med en annen behandling, eller ingen behandling dersom intervensjonen er helt ny.

1. Kostnadseffektivitetsanalyse, CEA
2. Kostnadsnytteanalyse, CUA
3. Mikrokostnader
4. Overlevelsesanalyse
5. Beskrivelser av helsestatusverktøy

Den vanligste analysen er kostnadseffektivitet og kostnadsnytteanalyse. «Cost-utility» er den anbefalte analysemetoden og bruker QALYs (kvalitetsjusterte/gode leveår) som effektmål. Vanlig inkluderte data for en kostnadsnytteanalyse inkluderer: direkte og indirekte kostnader, sannsynlighetsrater for å gå fra og/eller mellom helsetilstander, uønskede hendelser (adverse events), QALYs eller andre helseresultatdata. Fra dataene kan en ICER (Incremental Cost-Effectiveness Ratio) deretter beregnes.

En ICER (Incremental Cost-Effectiveness Ratio) er et oppsummerende mål som representerer den økonomiske verdien av en intervensjon, sammenlignet med et alternativ (komparator). Det utgjør hovedresultatet eller resultatet av en helseøkonomisk evaluering. En ICER beregnes ved å dele forskjellen i totale kostnader (inkrementell kostnad) med forskjellen i det valgte målet for helseutfall eller effekt (inkrementell effekt) for å gi et forhold mellom "inkrementell kostnad per ekstra enhet helseeffekt" - for dyrere behandling versus.

Enheten for å beregne helseeffekten er ofte en QALY, men kan også være en annen form for måling. I beslutningsprosesser er ICERs mest nyttige når den nye intervensjonen er mer kostbar, men genererer forbedrede helseeffekter. ICERs rapportert av økonomiske evalueringer sammenlignes med en forhåndsbestemt terskel for å avgjøre om valg av den nye intervensjonen er en effektiv ressursbruk.

Noen sykdommer er mer skadelige enn andre. Noen ganger er det mulig å bli frisk, mens andre ganger er det bare livskvaliteten som kan forbedres. Hvordan kan ulike helseutfall sammenlignes på tvers av ulike sykdomsområder og behandlinger? Hvor "ille" er det å ha hofteproblemer sammenlignet med å ha synsproblemer? Hvor mye kan ens helse forbedres ved å bruke ulike tiltak? Det brukes ulike metoder for å måle dette. Noen få eksempler er:

1. Visual Analogue Scale - angir hvor god helse man har på en skala fra 0 til 1, også kalt VAS-skalaen.
2. Standard Gamble (SG) – måler ubrukbarheten til en helsetilstand ved å observere viljen til å akseptere en viss risiko for død for å unngå staten.
3. Time trade-off (TTO) – innebærer gjenværende forventet levetid som en person kan være villig til å bytte for å unngå å forbli i en «subperfekt» helsetilstand.
4. Personbalansering – inkluderer estimering av sosiale verdier, endringer i ens velvære, av ulike intervensjoner. Hvor mange utfall av ett slag anses som like i sosial verdi med X utfall av et annet slag?
5. Ulike generiske instrumenter (EQ-5D, 15-D, SF36 (SF6D), HUI etc.) - som måler nytte i QALYs (gode leveår).

Metodene VAS, SG og TTO er tidkrevende, derfor brukes ofte generiske skjemaer i stedet for å måle den helserelaterte livskvaliteten (HRQoL) som igjen kan konverteres til QALYs.

Det er noen viktige metodiske aspekter som man bør vurdere når man gjennomfører en helseøkonomisk evaluering. Dette er grunnlaget for en PICO: Pasient/populasjon – Intervensjon – Komparator – Utfall. Det er nyttig, men ikke nødvendig, å ha noen innledende tanker om PICO for studiet ditt før du møter oss.

Pasient/populasjon:

• Hvem er pasienten/populasjonen ditt forskningsspørsmål fokuserer på?
  • eks. alder, kjønn, diagnose, primærproblem, helsetilstand

Intervensjon:

• Hva er den tiltenkte handlingen, metoden eller aktiverte prosessen å utsette pasientene/befolkningen for?

Komparator:

• Hva, om noe, er din intervensjon/metode sammenlignet med? Dagens praksis?
• Hvilke bevis finnes på kostnader og effekter?

Utfall:

• Hva er hensikten med intervensjonen/metoden og hva er ønsket resultat av intervensjonen/metoden?

Et annet viktig aspekt å ta stilling til er valg av studieperspektiv: synsvinkelen den økonomiske evalueringen skal vurdere. Dette er viktig da det avgjør hvilke kostnader og effekter som er relevante for studien din og hva som skal fanges opp. For eksempel kan reduksjonen av psykiatriske sykehussenger fremstå som kostnadseffektiv sett fra helsesektorens perspektiv, men mindre sett fra samfunnet som helhet, inkludert pasientens eller pleiernes perspektiv.

Typiske synsvinkler er:

• Helsevesenet
• Samfunnet som helhet, inkludert f.eks. tap av produktivitet hos pasienter

Pasientrapporterte utfall (PRO) er viktige mål på effekten av helseintervensjoner på pasienters livskvalitet og velvære. Helseøkonomer kan bruke PROs for å vurdere kostnadseffektiviteten og verdien av helseintervensjoner fra et pasientperspektiv. Her er noen måter PROs kan inkluderes i helseøkonomiske evalueringer:

1. Bruk av PRO-instrumenter: Helseøkonomer kan bruke validerte PRO-instrumenter, som helserelaterte livskvalitetsspørreskjemaer, for å måle pasienters egenrapporterte helsetilstand og livskvalitet.
2. Beregne kvalitetsjusterte/gode leveår (QALYs): QALYs er et vanlig brukt mål på effektiviteten av helsetiltak, som tar hensyn til både mengde og oppnådd livskvalitet. Helseøkonomer kan beregne QALYs ved å bruke et PRO-instrument for å generere en helsetilstandsscore, som deretter multipliseres med tiden brukt i den helsetilstanden/tiden man har vært i den helsetilstanden.
3. Pasientpreferanser: Helseøkonomer kan inkludere pasientpreferanser for ulike helsetilstander og utfall i sine helseøkonomiske evalueringer, ved å bruke metoder som diskrete valgeksperimenter eller tidsavveiningsøvelser.
4. Omsorgsbyrden: I tillegg til å vurdere pasientenes egne PROs, kan helseøkonomer også vurdere effekten av helseintervensjoner på omsorgspersoners livskvalitet og velvære, og inkludere dette i sine helseøkonomiske evalueringer.

Ved å inkludere PROs i helseøkonomiske evalueringer, kan helseøkonomer gi en mer helhetlig vurdering av effektene av helseintervensjoner på pasienters livskvalitet og velvære, og bidra til å informere helsevesenets beslutningstaking fra et pasientsentrert perspektiv.

Det er mulig å kontakte oss for spesifikke behov og spørsmål som kan resultere i et prosjekt hos oss, men dette er ikke et krav. 

Det er gratis å få veiledning og råd fra oss i en uforpliktende konsultasjon. Vi kan også delta i prosjekter og utfører analyse mot betaling for forskere i spesialisthelsetjenesten fra OUS eller HSØ.

Noen eksempler på hva vi kan hjelpe til med:

• Design og metoder innen helseøkonomi - f.eks. helseøkonomisk evaluering (kostnadseffektivitetsanalyse osv.), estimering av overlevelse og behandlingseffekt og/eller QALY, Value of Information (VOI) metoder, estimering av kostnader ved intervensjoner og simuleringsmodellering.
• Protokoller og søknader om forskningsmidler der helseøkonomi er relevant (f.eks. Helse Sør-Øst, NFR)
• Kurs og presentasjoner

Når du kontakter oss for råd og/eller et konkret prosjekt, anbefaler vi at du har forskningsspørsmålet og målet med studien på plass på forhånd. Det vil også være veldig fordelaktig hvis du kjenner din PICO (se over).

Uavhengig av dine spesifikke behov, anbefaler vi på det sterkeste at du kontakter oss så tidlig som mulig i din forskning for å sikre at vi kan støtte deg best mulig.

Vennligst fyll ut kontaktskjemaet for en uforpliktende konsultasjon eller send en epost til HOK@ous-hf.no så kommer vi tilbake til deg.