Doseringer av panobinostat og bortezomib og dexametason ved benmargskreft

Formålet med studien er å undersøke hvilken dosering av Panobinostat, gitt i kombinasjon med Bortezomib (Velcade) og Dexametason som gir best effekt og toleranse ved behandling av pasienter med myelomatose.

En randomisert, åpen fase II studie med tre ulike doseringer av panobinostat  i kombinasjon med bortezomib og dexamatason hos pasienter med myelomatose

Myelomatose er kreft i benmargens plasmaceller og en krefttype som ikke er kurerbar men som kan behandles. Målet med myelomatosebehandlingen blir derfor rettet mot livskvalitet og livsforlengelse. I dag er standardbehandlingen for pasienter under 70 år høydosebehandling med stamcellestøtte som kan gjentas en gang ved tilbakefall.

Det primære målet med studien er og undersøkte effekt og bivirkninger av tre ulike regimer med Panobinostat i kombinasjon med Velcade og Dexametason for å finne ut hvilken dose av Panobinostat som er den optimale. Velcade gis som en subkutan injeksjon, oftest i magen, Panobinostat og Dexametason gis som tabletter.

Denne multisenterstudien inkluderer total 240 pasienter fra flere land. I Norge inkluderes omlag seks pasienter.

Mer om studien

Hvem kan delta?

Denne studie henvender seg til deg som har myelomatose og som behøver behandling. Du må være over 18 år og ha fått to behandlinger mot sykdommen tidligere. 

Hva innebærer studien?

Hver behandlingssyklus er på 21 dager og du blir randomisert (tilfeldig fordelt) i en av tre armer:

  • Arm A - Panobinostat 20 mg/dag tre ganger per uke dag 1,3,5,8,10 og 12 i hver syklus
  • Arm B - Panobinostat 20 mg/dag to ganger per uke dag 1,4,8 og 11 i hver syklus
  • Arm C - Panobinostat 10 mg/dag tre ganger per uke dag 1,3,5,8,10 og 12 i hver syklus

Behandlingen er oppdelt i to behandlingsfaser, i den første gis fire behandlingssykluser á 21 dager med fire kontroller i hver syklus. Fra behandlingssyklus fem og utover; to kontroller i hver syklus á 21 dager. I alle armer gis Velcade og Dexametason. Antall dager med behandling er avhengig av alder, over eller under 75 år og i hvilken syklus du befinner deg i.

Du vil få en tett oppfølging av lege og studiepersonale i studietiden – noe som for mange kan oppleves som positivt. To av tre medisiner i studien gis som tabletter hvilket medfører færre sykehusbesøk.

Vær oppmerksom

Deltagelse i kliniske studier kan innebære flere besøk på sykehus med flere blod-, urin- og benmargsprøver, noe som kan oppleves som belastende. Eventuelle bivirkninger av behandlingen kan oppstå og man kan ikke forutse alle.

Kontakt

Overlege Fredrik Schjesvold, epost fredrikschjesvold@gmail.com, telefon: 996 97 796.

Sjekkliste for fastlegen - detaljer om deltakelse i studien

detaljer om deltakelse i studien

Å delta i en klinisk studie er ingen rettighet. Det blir stilt strenge krav til hvem som blir valgt ut til å delta.

For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Om kliniske studier

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien

  • Hva er kliniske studier?

      Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene...

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.