Tidligere forskning viser at pasienter kan har mangelfull kunnskap om det å leve som nyretransplantert, og at effekten av informasjon gitt under sykehusoppholdet avtar første året etter transplantasjon. Konsekvensen kan være redusert helsekompetanse og medikamentetterlevelse. Hensikt med studien, som utgår fra Oslo universitetssykehus, er å teste ut en nyutviklet helseintervensjon blant 200 nyretransplantasjonspasienter gjennom et ikke-blindet randomisert to-ermet forskningsdesign. Intervensjonen består av 4 motiverende samtaler mellom pasient og sykepleier i løpet av de første 8 måneder etter transplantasjon. Motiverende samtaler er en anerkjent samtaleteknikk for å oppnå en konstruktiv dialog om motivasjon og mestring.
Deltakerne blir tilfeldig trukket til kontroll- eller intervensjonsgruppe. Kontrollgruppen mottar standard opplæringsprogram etter nyretransplantasjon. Intervensjonsgruppen mottar standard opplæringsprogram, men får i tillegg 4 samtaler med sykepleier som varer omlag 1 time hver. Det benyttes en spesiell samtaleteknikk, motiverende intervju, som er en rådgivende samtale mellom pasient og sykepleier. Målet er å oppnå en konstruktiv dialog om motivasjon og mestring i det å leve som nyretransplantert. De to første samtalene blir gjennomført under oppholdet på Rikshospitalet 1 og 7 uker etter transplantasjon, og de to siste som telefonsamtale 4 og 8 måneder etter transplantasjon.
For å kunne undersøke nytten av intervensjonen vil alle som deltar bli bedt om å fylle ut spørreskjema regelmessig gjennom de to første år etter transplantasjonen: en uke etter transplantasjon, deretter 2, 8, 12 og 24 måneder etter transplantasjon. Spørsmålene vil omhandle medikamentetterlevelse, hvordan du får, forstår og bruker helseinformasjon, din kunnskap om å være nyretransplantert, livskvalitet og psykologisk symptombelastning. Vi ber i tillegg om å hente ut opplysninger i din journal om bakgrunnsinformasjon, kliniske data om sykdom, diagnose og behandling og eventuelle avstøtningsreaksjoner etter transplantasjonen.