Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Faktorer for kontroll og komplikasjoner ved akromegali

I studien undersøker vi om vi kan identifisere og beskrive prediktive faktorer; markører som kan si noe om risiko for sykdomsutvikling / effekt av behandling, for kontroll av veksthormonproduksjon, svulstvekst og sykdomskomplikasjoner.

Om studien

Akromegali skyldes overproduksjon av veksthormon. I de aller fleste tilfeller er den forårsaket av en godartet svulst (adenom) i hypofysen, en hormonproduserende kjertel som ligger rett under hjernen. De fleste pasienter får tidlig i sykdomsforløpet langsomt økende hevelse i fingrene, hender, føtter, men også i ansiktet, tungen og svelg. Utviklingen skjer langsomt og hos de fleste såpass gradvis at de ikke oppfatter det som unormalt i starten. Også hodepine er vanlig. Komplikasjoner som høyt blodtrykk og høyt blodsukker forekommer ofte. Disse symptomene er uspesifikke, det vil si at de forekommer også hos ellers friske personer eller av helt andre årsaker enn akromegali. Symptomene kan gå helt eller delvis tilbake når den økte veksthormonproduksjonen er under kontroll.

Formålet med studien

Sykdomstypiske skjelettforandringer utvikler seg over lang tid og består av en karakteristisk breddeøkning av hender og føtter, og forandringer i ansiktsskjelettet med vekst av kjeve, kinnbein og pannebein. Formålet med studien er å identifisere og karakterisere prediktive faktorer (markører som kan si noe om risiko for sykdomsutvikling og/ eller effekt av behandling) for kontroll av veksthormonproduksjon, svulstvekst og sykdomskomplikasjoner.

Les mer om studien

Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 01.01.1999 fram til 20.12.2030

Hvem kan delta?

Pasienter med akromegali har vært inkludert fortløpende siden 1999, og det foreligger godkjenning for å inkludere pasienter i 15 år til. I henhold til vårt vanlige utrednings- og behandlingsopplegg gjennomgår pasienter ved første besøk en utredning over 2-3 dager på endokrinologisk dagenhet på Rikshospitalet, og 6-12 måneder etter oppstart av medikamentell behandling og ett år etter en evt. hypofyseoperasjon.

Å delta i en klinisk studie er ingen rettighet. Det blir stilt strenge krav til hvem som blir valgt ut til å delta. For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Hva innebærer studien?

Studien har et observasjonelt design, det vil si at det ikke testes forskjellige behandlingstyper eller medikamenter. Pasientene får den behandlingen vi mener er best ut fra en individuell vurdering. Utredning og behandling følger en etablert mal som anbefalt i nasjonal behandlingsveileder, men tilpasses individuelt.
Som ledd i utredningen og oppfølgingen tas bl.a. blodprøver, endokrinologiske tester (bl.a. sukkerbelastning), måling av bentetthet og kroppssammensetning, og MR-undersøkelse av hypofysen.

Vær oppmerksom

Deltagelsen i studien har ingen innflytelse på behandlingsvalg. Utredningen og oppfølgingen skjer uavhengig av din studiedeltagelse. Det er mulig at det tas ekstra blodprøver før behandling, og to -fire ekstra prøver inntil ca. ett år etter en evt. operasjon. Disse prøvene blir som regel tatt på tidspunkt det uansett er lagt opp til kontroll eller behandling. Det samme gjelder spørreskjema og undersøkelse med MR, bentetthet og kroppssammensetning. Deltakelse vil ikke endre ditt oppfølgingsopplegg eller føre til tilleggsbehandling, og derfor ingen ytterligere plager for deg. Under senere oppfølging kan det være aktuelt å gjenta noen av blodprøvene og spørreskjema. Disse kan tas i forbindelse med den årlige rutinekontrollen.

Kontaktinformasjon

Ansgar Heck

Studieansvarlig

23 07 19 00

Oslo universitetssykehus, Seksjon for spesialisert endokrinologi, Endokrinologisk dagenhet.