Undersøkelsene inkluderer blant annet blodprøvetaking, urinprøve, måling av blodtrykk, puls, temperatur, høyde, vekt, EKG, medikamentbruk og radiologiske undersøkelser i form av PET skanning, CT og vevsprøve av benmarg og lymfeknute. Eventuelle medisiner du bruker og sykehistorien din vil bli gjennomgått. De fleste av disse undersøkelsene er vanlige prosedyrer. For å kunne høste og dyrke kroppens egne immun-celler, må du gjennomgå en spesiell prosedyre som kalles aferese. Dette innebærer at man legger inn en nål i en blodåre på armen og tapper ut blod som går gjennom en maskin som samler på hvite blodlegemer. Resten av blodet vil føres tilbake i en stor blodåre i den andre armen. Dette vil ta 3-4 timer. Cellene dyrkes i laboratoriet slik at de utvikler seg til immun-celler som fryses ned for senere å kunne benyttes i behandlingen.
Selve behandlingen innebærer at man bestråler forstørrede lymfeknuter og injiserer egne immunceller og immunstimulerende behandling i de samme knutene. Hensikten er å få immunforsvaret til å angripe kreftceller i hele kroppen. Pasienten får daglig behandling i 5 dager og dette gjentas tre ganger der man hver gang benytter forskjellige kreftknuter. Samtidig får de intravenøs behandling med et immunstimulerende antistoff (pembrolizumab). Denne behandlingen forsetter så hver 3. uke. Hele behandlingen tar til sammen ca ½ år.
Pasientene følges så nøye opp med regelmessige undersøkelser, blodprøver, CT, PET/CT og benmargsundersøkelser for å undersøke effekten av behandlingen.
Vær oppmerksom
Risikoer og komplikasjoner
Erfaringen så langt er at det er lite bivirkninger med den lokale behandlingen og bestrålingen av lymfeknuter. Den intravenøse behandlingen med pembrolizumab kan potensielt stimulere immunforsvaret til ikke bare å angripe kreftceller men også kroppens egne celler. Det må derfor følges nøye med om det skulle oppstå uventede bivirkninger.
Studien skal inkludere til sammen 20 pasienter og forventes å være ferdig ved utgangen av 2018.
Fordeler ved å delta kan være at immunforsvaret blir stimulert til å angripe kreftcellene slik at sykdommen går tilbake og at pasienten ikke behøver å få cellegiftbehandling. Bivirkningene ved behandlingen er sannsynligvis mindre enn ved cellegift. En ulempe kan være at det oppstår uventede bivirkninger.