De siste 20 årene har vi visst at det finnes celler i hjernen som stadig kan dele seg, og som kan lage nye hjerneceller. Hvilken funksjon disse cellene har er usikkert. De siste ti årene er det også vist at det kan være disse cellene som kan være utgangspunktet for hjernekreften, og at disse cellene kan gjøre at kreften kan vokse selv etter den behandlingen som er vanlig å gi nå.  Det er gjort flere forsøk på å stimulere kroppens eget immunforsvar til å angripe kreft ulike steder i kroppen.

Studier med kreftvaksine mot føflekkreft (malignt melanom), prostatakreft og lungekreft har blitt testet ved OUS - Radiumhospitalet. Ved andre sykehus i utlandet (USA, Australia, Nederland, Sveits og Japan) har man forsøkt slik behandling også mot hjernekreft og resultatene har vært lovende, men varierende. Vi har tidligere gjort en utprøving av den aktuelle vaksinen, som at den ikke ga farlige bivirkninger på de første 25 pasientene som fikk behandlingen.

Du kan lese mer om studien på REK og Clinicaltrials.gov

Personer med hjernekreft av typen glioblastom kan delta i studien. Svulsten må sitte i et område der en immunreaksjon med hevelse er farlig, der alt synlig svulstvev på MR lar seg fjerne og der operasjonen gir nok vev til å kunne lage en vaksine.

Du må:

• være mellom 18 og 75 år
• være i god allmenntilstand etter operasjonen

Du bør ikke:

• ha hatt andre typer kreft (med unntak av visse typer hudkreft),
• hatt immunsykdom (reumatoid artritt, lupus, sclerodermi, polymyositt, vasculitt eller barnediabetes),
• være gravid
• ha reagert allergisk på vaksiner eller ha fjernet milten

Du kan lese mer om inklusjonskriteriene på Clinicaltrials.gov

Halvparten av deltakerne i studien vil få den behandlingen som nå er standard for glioblastom, mens den andre halvparten vil få immunterapi etter å ha fullført standardbehandling med strålebehandling kombinert med cellegift. 60 pasienter skal inkluderes i studien.

Undersøkelser, blodprøver og annet du må gjennom

Under operasjonen fjernet vi svulstvev fra hjernen din. Noe av dette vevet ble tatt som en prøve for å finne ut hvilken type hjernesvulst du har. Resten av svulsten, som normalt vil bli kastet, blir tatt vare på.

Dersom du trekkes ut til vaksinegruppen blir vevet renset og kreftceller fra svulsten blir dyrket. Denne dyrkningsprosessen vil øke antallet celler, og spesielt antallet kreftceller med stamcelle-egenskaper. Når vi har stor nok mengde kreft-stamceller, renses RNA-molekyler ut fra disse cellene. Disse molekylene forteller kreftcellene hvilke stoffer som må produseres for at cellene skal vokse og holde seg i live. RNA-et samles og lagres. Fire til seks uker etter operasjonen foretar vi så en høsting av monocytter (en undergruppe av de hvite blodcellene) fra blodet.

Høsting av monocytter

Før høstingen legger vi inn et kateter med to løp på halsen din. Innleggelsen skjer i lokalbedøvelse. De fleste vil merke noe ømhet på selve innstikksted i huden når bedøvelsen går ut. Du blir så koblet til en leukaferesemaskin der blodet sirkulerer fra kroppen din til maskinen og tilbake igjen. Maskinen skiller ut de cellene vi er interessert i (monocytter). Prosedyren tar 3 til 4 timer og foregår på Avdeling for Celleterapi ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet.

Når høstingen er ferdig blir maskinen koblet fra.  For at legen skal være sikker på at resultatet er bra, må du være på sykehuset 3-4 timer etterpå. I noen tilfeller kan det være nødvendig å gjenta høstingen dagen etter. Kateteret kan fjernes samme dag hvis høstingen har vært vellykket. 

Du kan spise, drikke, lese, se på TV/video mens høstingen foregår. Blodet ditt vil tape litt av sitt kalsiuminnhold, og du må derfor drikke en drikk med kalsium-brusetabletter. Utover dette gir selve høstingen lite ubehag.

Den etablerte behandlingen ved høygradig gliom er 6 uker med stråling og cellegift. Denne behandlingen vil alle pasienter få.

• Blir du valgt ut til standardbehandling vil du deretter få cellegift en uke hver 4. uke i 6 måneder.
  
• Blir du valgt ut til vaksinebehandling vil du få injeksjoner av de dendrittiske cellene som en erstatning av denne cellegiften. Cellene er nå instruert til å stimulere kroppens eget immunforsvar mot kreftsvulsten.

Vi håper at ditt eget immunforsvar på denne måten kan styrke effekten av den behandlingen du allerede får og at du dermed kan leve lenger.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Nevrokirurgisk avdeling, Avdeling for kreftbehandling og Enhet for utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Ved spørsmål, bes fastlege eller sykehuslege om å ta kontakt med: Einar Vik-Mo tlf: 23074340

Henvisning om mulig deltakelse i studien sendes til: Oslo universitetssykehus, Nevrokirurgisk avdeling