Kardiovaskulære endringer hos nyredonorer

Prosjektets hovedmål er å forstå om, og eventuelt hvordan, nyredonasjon er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, og eventuelt påvise mulige risikoreduserende tiltak.

Kardiovaskulære endringer hos levende nyredonorer med redusert nyrefunksjon

Formålet med prosjektet er å studere endringer i hjertet og karsystemet i etterkant av nyredonasjon.

Nyredonasjon fra levende giver er regnet for å være trygt for giver og er den beste form for nyre-erstattende behandling vi kan tilby.

Mulig risiko for giver er viktig å belyse, både fordi risiko ved inngrep på friske personer må være så lav som mulig, og for at giveren skal kunne gi et informert samtykke til inngrepet. Vi vet at risikoen ved selve inngrepet er lav, på nivå med andre mindre inngrep som krever narkose. Langtidseffektene har vi inntil nylig visst mindre om.

Eldre studier som har sammenlignet levetid hos nyregivere med befolkningen for øvrig har funnet lengre levetid hos nyregiverne. Dette beror sannsynligvis på at nyregivere velges fra en gruppe mennesker som generelt er friskere enn gjennomsnittet i samfunnet.

I en nyere norsk undersøkelse er det funnet en mulig øket langtidsrisiko for hjerte- og karsykdom hos nyregivere sammenliknet med tilsvarende friske personer. Det er første gang man finner slike resultater, men det er usikkert hva som er årsaken. Vi vet ikke om det skyldes at man har gitt bort en nyre eller andre årsaker.

De fleste nyregivere er i slekt med mottaker og det er reist spørsmål om et slikt slektskap i seg selv kan forklare en viss øket risiko for sykdom, uavhengig av om man gir bort nyre eller ikke.

Hensikten med denne studien er å forstå om, og eventuelt hvordan, nyredonasjon og lett redusert nyrefunksjon eventuelt kan lede til økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for Eksperimentell medisinsk forskning ved Ullevål sykehus, nyreavdelingene ved Rikshospitalet/Ullevål og transplantasjonskirurgisk avdeling ved Rikshospitalet. Prosjektleder er Jon Arne Birkeland ved Nyremedisinsk avdeling på Ullevål sykehus.

Studien vil også kunne ha relevans for alle med lettere nyresykdom da den vil gi informasjon om risiko for hjerte- og karsykdom hos dem med lett redusert nyresykdom.

Hvem kan delta?

Vi trenger både personer som skal gi bort en nyre og kontrollpersoner til studien. Kontrollpersoner kan gjerne være friske familiemedlemmer av nyredonorer, eller de som ønsket å gi bort en nyre, men ikke kunne på grunn av andre årsaker enn redusert helse.

Hva innebærer studien?

Studien skal gjennomføres ved at de som skal gi bort en nyre og en kontrollgruppe blir invitert til Oslo universitetssykehus hvor en vil gjennomføre undersøkelser av hjertet og karsystemet. Undersøkelsene vil foregå ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus, og består av blant annet blodprøver, ultralyd og MR av hjertet og karsystemet samt bentetthetsmåling.

Du som skal donere bort en nyre vil undersøkes i løpet av de to dagene du allerede er på sykehuset i forkant av operasjonen. Du vil derfor ikke måtte være innlagt på sykehuset flere dager enn allerede planlagt i forbindelse med operasjonen.

I tillegg vil du inviteres tilbake pr brev og telefon til Ullevål/Rikshospitalet 1, 2, 5 og 10 år etter den første undersøkelsen for å gjennomgå de samme undersøkelsene på nytt. Ved hvert kontrolltidspunkt vil undersøkelsene gjøres i løpet av ett døgn.

Deltakere på kliniske studier vil få dekket deler av utgifter til reise, overnatting og kost av Pasientreiser etter egne satser (se https://helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/rettigheter/egenandel-og-satser).

Utgifter som ikke dekkes av Pasientreiser vil dekkes av prosjektets midler.

Du som er donor er fritatt for egenandeler på reiser etter Pasientreiseforskriften § 24h.

Vær oppmerksom

Fordelen med å delta i studien er at du får en grundig gjennomgang og oppfølging av din helsetilstand.

Ulempen er at du må møte opp til en medisinsk konsultasjon, blodprøvetaking, billedundersøkelser og samtale. Blodprøver kan gi noe smerte i form av stikk, men du vil bli tilbudt lokalbedøvelse i form av EMLA-krem som kan smøres på huden før undersøkelsen.

Vi dekker dessverre ikke tapt inntekt for deg i undersøkelsesdagene.

Det er ingen risiko forbundet med deltakelse.

Kontakt

Potensielle nyredonorer og eller kontrollpersoner kan melde interesse til studiekoordinator Kjersti Benedicte  Blom på e-post k.b.blom@studmed.uio.no 

  • Prosjektleder Jon Arne Birkeland: Telefon: 977 46 481 eller på e-post uxbion@ous-hf.no
  • Stipendiat og studiekoordinator: Kjersti Benedicte Blom, telefon: 458 50 613 eller e-post: k.b.blom@studmed.uio.no

Sjekkliste for fastlegen - detaljer om deltakelse i studien

detaljer om deltakelse i studien

Å delta i en klinisk studie er ingen rettighet. Det blir stilt strenge krav til hvem som blir valgt ut til å delta.

For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Om kliniske studier

  • Ekspertpanelet gir råd ved alvorlig livsforkortende sykdom

    Ekspertpanelet skal hjelpe de aller sykeste pasientene med kort tid igjen å leve. Disse pasientene kan få en ny og grundig vurdering av behandlingsmulighetene sine, etter at all etablert behandling er prøvd.

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien

  • Hva er kliniske studier?

      Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene...

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.