Medikamentet rituksimab sammenlignet med cladribin ved Multippel Sklerose (NOR-MS)
Formålet med studien er å finne ut om studiemedikamentet rituksimab er like effektivt, trygt og brukervennlig som det godkjente høyeffektive medikamentet cladribin til behandling av attakkvis MS.
Om studien
Studiemedisinen Rituksimab er ikke godkjent på vanlig måte som MS-medisin, men det er mange studier som tyder på at den er like effektiv, trygg og brukervennlig som andre høyeffektive behandlinger mot MS. Medikamentet brukes mot MS også i Norge. Denne studien vil gi oss svar på om behandling med rituksimab er likeverdig med behandling med cladribin.
Vitenskapelig tittel
B-celle-depresjon eller immunrekonstitusjon som effektiv og aktiv behandling av attakvis multippel sklerose (BEAT MS). En prospektiv åpen multisenter-studie med blindet endepunkt.
Les mer om studien
Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)Informasjon om deltakelse
Rekrutteringen er avsluttet
Hvem kan delta?
Inklusjonskriterier
For å vurderes som deltaker i studien må du:
- være mellom 18 og 65 år
- ha attakkvis MS med tegn på sykdomsaktivitet det siste året (enten nye MR-forandringer eller nytt attakk)
- ha nevrologisk uføregrad målt ved Expanded disability Status Scale (EDSS) mellom 0 og 5.5
I tillegg må legen din vurdere at du vil ha nytte av høyaktig MS-behandling.Du kan ikke bli gravid de to årene studien varer.
Eksklusjonskriterier
Det kan likevel hende at du ikke kan delta i studien dersom du:
- er i en pasientgruppe som ifølge preparatomtalen (Statens legemiddelverk) ikke bør behandles med rituksimab eller cladribin. Det gjelder for eksempel pasienter med overfølsomhet for innholdsstoffene, aktiv, alvorlig infeksjon (som tuberkulose eller hepatitt), aktiv kreftsykdom, moderat eller nedsatt nyrefunksjon, alvorlig immunsvikttilstand (som HIV), alvorlig hjertesvikt eller alvorlig, ukontrollert hjertesykdom, eller gravide og ammende.
- tidligere er behandlet med rituksimab, cladribin, alemtuzumab, stamcellebehandling, eller tidligere har opplevd alvorlige bivirkninger ved behandling med andre immundempende medikamenter. Pasienter som bruker visse medikamenter, kan heller ikke delta i studien. Du blir derfor spurt om ditt medisinbruk.
- av praktiske grunner (for eksempel flytting) eller helsemessige årsaker ikke vil kunne forventes å gjennomføre behandlingen, svare på spørreskjemaene, og møte til kontrollene i løpet av studieperioden.
Ved screeningundersøkelse blir du testet for HIV, hepatitt B og tuberkulose med en blodprøve.
Hva innebærer studien?
Bakgrunn og hensikt med studien
Rituksimab og cladribin virker på litt forskjellig måte. Rituksimab gis som infusjon hvert halvår og fører til at en undergruppe immunceller i blodet (CD20-positive B-celler) blir sterkt redusert over tid. Dette demper MS-aktiviteten drastisk.
Cladribin gis som to korte tablettkurer (i uke 1 og uke 5 ved starten av behandlingen). Dette gjentas etter ett år. Behandlingen fører til at flere typer immunceller (B-celler og noen T-celler) i kroppen blir midlertidig redusert, og at de senere delvis endrer virkemåte. Denne behandlingen fører også til at MS-aktiviteten dempes drastisk. Etter gjennomført behandling vil man vanligvis oppnå en langvarig beskyttelse mot aktivitet i MS-sykdommen.
Det er aldri gjort noen studier tidligere for å sammenligne disse to typene MS-behandlinger direkte. Denne studien er derfor viktig for å finne ut hvordan vi bør behandle MS-pasienter best mulig i fremtiden.
I tillegg til å se på effekt, sikkerhet og pasienttilfredshet, skal vi undersøke om det er bestemte markører, enten fra MR-bilder eller fra blodprøver, som kan bidra til å forutse hvilken medisin som vil være best egnet hos den enkelte pasient. Vi vil også undersøke de helseøkonomiske konsekvensene av å tilby de forskjellige medikamentene.
Behandling og undersøkelser i studien
Dersom du deltar i studien, blir du tilfeldig trukket ut til å behandles med enten rituksimab eller cladribin. Dette er en “open label”-studie, som betyr at både du og legen din vil vite hvilket legemiddel du bruker. Det er like stor sjanse for å havne i hver gruppe. Du blir fulgt opp i tråd med vanlige rutiner i Norge for den aktuelle behandlingen.
Du blir kalt inn til undersøkelse og blodprøver før oppstart, ved oppstart av behandlingen, og etter ca. 8, 24, 52, 60, 77 og 96 uker. Vi gjør en MR-undersøkelse før oppstart og etter 12, 48 og 96 uker. Du må fylle ut et elektronisk spørreskjema før studien starter og etter ett og to år. Når vi tar vanlige rutineblodprøver av deg, ber vi om å ta noen ekstra glass til forskning.
Dersom du allerede bruker annen MS-medisin, vil overgangen til rituksimab eller cladribin følge vanlige retningslinjer for den aktuelle behandlingen. Dersom du bruker noen andre faste medikamenter, vil legen som følger deg undersøke om de kan kombineres med MS-behandlingen.
I prosjektet innhenter og registrerer vi også noen andre opplysninger om deg. Blant annet:
- relevant familiehistorie
- tidligere sykdommer
- tidligere blodprøvesvar
- MR-bilder
- resultat fra tidligere spinalpunksjon
- faste medisiner
- MS-sykehistorie
- eventuelle endringer og bivirkninger i løpet av studien
All informasjon som er viktig for oppfølging av deg vil lagres i din journal som vanlig. Blodprøver vil bli lagret i en forskningsbiobank som er tilknyttet denne studien. I tillegg blir informasjon som er viktig for forskningsprosjektet lagret i en egen database sammen med resultatet fra blodprøver, MR-undersøkelser og spørreskjemaer. I denne databasen er opplysningene kodet og bare studiepersonellet har tilgang til kodelisten som identifiserer deg.
Studien varer i to år fra du starter med behandlingen. Når studien er ferdig, vil du og legen som følger deg opp vurdere hvilken MS-behandling du bør bruke videre.
Det koster ikke noe ekstra å delta i prosjektet, og eventuelle ekstraundersøkelser relatert til prosjektdeltakelse er gratis. Eventuelle reiseutgifter dekkes etter gjeldende satser gjennom pasientreiser.
Relevant sentral informasjon
De siste 20 årene har vi fått stadig nye medikamenter for å behandle MS. De to medikamentene som vi sammenligner i denne studien, tror vi at er blant de mest effektive behandlingene vi kjenner til. Selv om ikke rituksimab er en formelt godkjent behandling mot MS, så er det mye som tyder på at dette er både effektiv, trygg og pasientvennlig behandling. Mye av kunnskapen vår om bruk av rituksimab ved MS har vi fra Sverige, der de har brukt denne behandlingen mye de siste årene. Nå får omtrent halvparten av alle pasienter som begynner på MS-behandling i Sverige denne behandlingen. Forskere i Sverige har publisert studier basert på sine observasjoner av pasientene sine. Det mangler imidlertid store studier der rituksimab er sammenlignet med andre MS-behandlinger ved randomisering (tilfeldig trekning, slik som vi gjør i denne studien). Denne studien vil derfor bidra til viktig kunnskap.
Vær oppmerksom
Mulige fordeler
Mulige fordeler ved å delta i denne studien er grundig og regelmessig undersøkelse og oppfølging, samt at du bidrar til økt kunnskap og forbedring av behandlingen til MS-pasienter.
Mulige ulemper
Det kan oppleves som en ulempe at du må fylle ut spørreskjemaer en gang i året. Vi tar noen ekstra blodprøver av deg når du uansett blir stukket i armen for rutineblodprøver. Du vil ha venekanylen noen ekstra sekunder i armen mens disse prøvene tappes, men det er lite sannsynlig at dette vil føre til noe stort ubehag.
Du kan, som ved andre behandlinger, oppleve bivirkninger av det medikament du får. Dette er bivirkninger du ville fått uansett om du fikk medikamentet som del i en studie eller som vanlig behandling. Vi vil som ellers oppfordre deg til å rapportere mistanke om eventuelle bivirkninger til din lege og studieledelsen. Erfaring fra tidligere studier tyder på at det er i underkant av 5 % sjanse for å få bivirkninger som infeksjoner og lave verdier av hvite blodceller eller antistoffer i blodet ved disse behandlingene.
For begge behandlingene gjelder det at du kan bli alvorlig syk dersom du allerede er smittet med HIV, tuberkulose eller Hepatitt B. Derfor blir dette kontrollert før du får behandling i studien.
For deg som får rituksimab
Pasienter som får rituksimab, kan en sjelden gang (mellom 1 % og 0.1% av pasientene ved første infusjon, og enda færre ved gjentatte infusjoner) oppleve en allergisk reaksjon når de får infusjonen. For å redusere risikoen for dette, får du forbehandling med cetirizin (et antihistamin, som reduserer risiko for allergiske reaksjoner), paracetamol (mot smerter eller ubehag) og solu-medrol (metylprednisolon, som reduserer risiko for allergiske reaksjoner).
Noen kan likevel oppleve lett ubehag som hodepine, slitenhet, temperaturstigning eller kvalme under behandlingen. Det kan gjelde mellom 1 % og 10 % av pasientene. I svært sjeldne tilfeller er det sett alvorlige reaksjoner på behandlingen med en allergisk akuttreaksjon og endring i puls og blodtrykk. Dette forventer vi hos under 0.1% av pasientene. Du vil derfor overvåkes på sykehuset mens du får behandlingen.
Du kan også få en økt risiko for infeksjoner på sikt grunnet endringen i immunforsvaret ditt. Erfaringer fra andre land kan tyde på at det gjelder under 0.1% av pasientene som får rituksimab over mange år.
For deg som får cladribin
Dersom man får cladribin, kan man en sjelden gang oppleve utslett eller hårtap i etterkant av tablettinntaket. Dette kan gjelde mellom 1% og 10% av pasientene.
Du kan oppleve forbigående nedsatt immunforsvar, spesielt fra 3-4 uker etter inntak av tablettene og du kan få en økt risiko for infeksjoner, særlig de første to årene etter at du har fått medikamentet. Dette kan gjelde mellom 1% og 10% av pasientene. Spesielt kan man ha en økt risiko for å reaktivere munnsår eller utvikle helvetesild. Det sistnevnte kan også gjelde mellom 1% og 10% av pasientene.
Dersom vi måler at du har lavt immunforsvar vil vi følge ekstra nøye med på blodprøvene dine. Dersom du får reaktivert munnsår eller helvetesild mens du bruker cladribin, er det viktig at du oppsøker lege, slik at du kan få rask behandling.
Dersom infeksjoner eller andre mulige bivirkninger skulle oppstå mellom de gangene du er på sykehuset, ber vi deg straks om å ta kontakt med lege. Tegn på infeksjoner kan være feber, vedvarende hoste, vond hals, slapphet/tretthet, svie/sterk lukt ved vannlating.
Relevant for
Kontaktinformasjon
Hovedkontaktperson for studien er prosjektleder Gro Owren Nygaard, Oslo universitetssykehus.
Studiekoordinator er Helle Stangeland, Oslo Universitetssykehus.
Potensielle deltakere i prosjektet kan henvises skriftlig via nevrolog eller fastlege til nærmeste NOR-MS studiesenter, som er lokalisert ved de nevrologiske avdelingene ved
- Oslo Universitetssykehus
- Vestre Viken, Drammen sykehus
- Sykehuset i Vestfold, Tønsberg
- Sykehuset i Østfold, Kalnes
- Sykehuset i Telemark, Skien
- Sørlandet Sykehus, Kristiansand
- Sykehuset Innlandet, Lillehammer
- Førde Sentralsjukehus
- Universitetet i Nord-Norge, Tromsø
- Stavanger Universitetssjukehus
Samarbeidspartnere
Samarbeid med
- Oslo universitetssykehus
- Vestre viken
- Sykehuset i Vestfold
- Sykehuset Østfold
- Sykehuset Telemark
- Sørlandet sykehus
- Sykehuset Innlandet
- Universitetssykehuset Nord-Norge
- Helse Stavanger
- Helse Førde