Melflufen eller Pomalidomid sammen med Deksametason

Myelomatose er kreft i benmargens plasmaceller og er en krefttype som ikke er kurerbar men som kan behandles. Benmargskreft behandles i all hovedsak medikamentelt. Målet med behandlingen er å bedre pasientens livskvalitet og å forlenge overlevelsen. 

Melflufen mot pomalidomid hos myelomatosepasienter med tilbakefall

Studien ønsker å forbedre resultatene ved sykdommen. I studien sammenlignes Melflufen og Deksametason med Pomalidomid og Deksametason.

Melflufen virker ved å binde seg til og skade DNA-et (den genetiske koden) i kreftceller. Dette kan stoppe kreftceller fra å vokse og formere seg.

Legemiddelet Pomalidomid er et immunmodulerende medikament (IMiD) som fungerer på kroppens immunsystem (kroppens system for bekjempelse av infeksjoner og sykdommer) og reduserer dannelsen av blodkar som forsyner kreftcellene. Disse virkningene kan stoppe eller bremse veksten av myelomatose.

Pasienter med myelomatose som er over 18 år og som tidligere har mottatt to til fire myelomatosebehandlinger kan bli inkludert i studien. Tidligere behandlinger for sykdommen må omfatte en medikamentklasse kalt proteasomhemmere, som f.eks. Bortezomib (Velcade), Karfilzomib (Kyprolis) eller Iksazomib (Ninlaro), og den siste behandlingen må ha omfattet en IMiD kalt lenalidomid (Revlimid).

Lenker til relevant informasjon:

REK

ClinicalTrials.gov

Hvem kan delta?

Du som har myelomatose og er over 18 år og som tidligere har mottatt to til fire myelomatosebehandlinger kan bli inkludert i studien. Tidligere behandlinger for sykdommen må omfatte en medikamentklasse kalt proteasomhemmere, som f.eks. Bortezomib (Velcade), Karfilzomib (Kyprolis) eller Iksazomib (Ninlaro), og den siste behandlingen må ha omfattet en IMiD kalt lenalidomid (Revlimid).

Hva innebærer studien?

Studiedeltagerne blir inndelt i to behandlingsarmer gjennom loddtrekning (randomisering).

I studieperioden tar vi regelmessig blodprøver, urinprøver, røntgenundersøkelser, hjerteundersøkelser og benmargsprøver.

Kontakt

Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Avdeling for blodsykdommer, Fredrik Schjesvold, epost: fredrikschjesvold@gmail.com, mobil: 996 97 796

Sjekkliste for fastlegen - detaljer om deltakelse i studien

detaljer om deltakelse i studien

Å delta i en klinisk studie er ingen rettighet. Det blir stilt strenge krav til hvem som blir valgt ut til å delta.

For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Om kliniske studier

  • Ekspertpanelet gir råd ved alvorlig livsforkortende sykdom

    Ekspertpanelet skal hjelpe de aller sykeste pasientene med kort tid igjen å leve. Disse pasientene kan få en ny og grundig vurdering av behandlingsmulighetene sine, etter at all etablert behandling er prøvd.

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien

  • Hva er kliniske studier?

      Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene...

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.