Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

ProAct - skulderoperasjon eller trening

Operasjon eller trening som behandling av pasienter med slitasje i skulderen

Vi ønsker vil undersøke om innsetting av skulderprotese etterfulgt av standard rehabilitering er mer effektiv behandling enn 12-ukers veiledet trening med fysioterapeut.

Om studien

Slitasje i skulderleddet er forbundet med smerter, stivhet og redusert muskelstyrke i
skulderleddet. Det påvirker dagligdagse aktiviteter og livskvalitet.

Standardbehandlingen av pasienter med mye smerter og uttalt slitasje i skulderen er skulderprotese. Over de seneste 10 år har det skjedd en økning i antall pasienter behandlet med skulderprotese.

Generelt fører en innsettelse av en skulderprotese til nedsatt smerte og forbedret funksjon, men noen pasienter gjenvinner ikke tidligere funksjonsnivå og muskelstyrke etter operasjonen. Dessuten kan kirurgi i noen tilfeller være forbundet med komplikasjoner.

En tidligere studie har vist at 12 ukers trening reduserer smertene og forbedrer
funksjonen hos pasienter med slitasje i skulderen. Det er uvisst hvilken type behandling
som er best for pasienter med slitasje i skulderen, fordi vi aldri har sammenlignet av protesebehandling med trening før nå.

Vi ønsker derfor å undersøke om innsetting av skulderprotese etterfulgt av standard rehabilitering er mer effektiv behandling enn 12-ukers veiledet trening med fysioterapeut. Det er sæelig pasienter med glenohumeral artrose eller pasienter med rotator cuff artropati som er aktuell for skulderprotese vi vil se mer på.

Lenke til ClinicalTrials.gov:

Prosthesis Versus Active Exercise Program in Patients With Glenohumeral Osteoarthritis (PROACT) - Full Text View - ClinicalTrials.gov

Vitenskapelig tittel

PROACT - Protese versus Aktivt treningsprogram hos pasienter med glenohumeral artrose og rotatorcuff artropati, som har indikasjon for operasjon med skulderprotese.

Les mer om studien

Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 01.01.2022 fram til 31.12.2027

Hvem kan delta?

For å kunne delta i forsøket skal du ha diagnostisert slitasje i skulderen, kunne opereres med en alminnelig skulderprotese og være mellom 55 og 85 år.

Alternativt skal du ha en kronisk rotatorcuffskade, som ikke kan repareres, være mellom 65 og 85 år og være kandidat til revers skulderprotese.

Du kan ikke delta i forsøket hvis du tidligere har hatt brudd i skulderen, eller har nevrologiske eller reumatologiske tilstander som påvirker skulderfunksjonen.

Du kan heller ikke delta, hvis du har andre planlagte operasjoner i din arm innenfor de neste 6 måneder.

Pasienter som er aktuelle for å delta henvises til ortoped ved Ortopedisk klinikk fra fastlegen sin, eller fra en annen instans som kan henvise til spesialist.

 

Deretter vil aktuelle pasienter bli kalt inn til time ved Ortopedisk poliklinikk, Storgata 40 i Oslo. NB! Dette er samme bygg som Oslo Legevakt. Etter 2023 flyttes legevakten til Aker, så sjekk adressen på innkallingsbrevet ditt.

Pasienten må være kandidat til skulderprotese og være mellom 55 og 85 år.

Hva innebærer studien?

Dersom du er interessert i å delta i forsøke, kan du be fastlege elelr andre som kan henvise, om å henvise til Ortopedisk klinikk ved Oslo universitetssykehus.

Deretetr kan du bli innkalt til en vurdering av ortoped for å finne ut om skulderprotese er anbefalt behandling for deg. De som er egnet for skulderprotese settes i kontakt med fysioterapeut for en test samme dag, eller i et nytt møte.

Deretetr fyller du ut ut spørreskjemaer om din funksjon og smerter i skulderleddet samt ditt fysiske aktivitetsnivå, livskvalitet og tapt arbeidsfortjeneste. Du får også en aktivitetsmåler på overarmen, som du skal gå med i fire dager. Etter at aktivitetsmålingen er slutt vil det bli trukket lodd om hvilken behandling du skal ha, operasjon eller trening (se gruppe-beskrivelsene under).

Den testen du skal gjennom før behandlingen din starter blir utført igjen 12 måneder etter operasjonen eller starten på treningen din. Videre får du tilsendt spørreskjemaer om hvordan det går med skulderen din etter 3 måneder, 2 år, 5 år og 10 år.

  1. gruppe (operasjon med protese): Kirurgen som skal operere deg vil være din videre behandler, og vil informere deg om inngrepet på forhånd. Etter operasjonen skal du avlaste armen i en fatle. Så vil gjennomgå et opptreningsforløp veiledet av en fysioterapeut. Du vil motta ytterligere informasjon om operasjon og rehabilitering under innleggelsen på sykehuset.
  2. gruppe (trening i 12 uker): Du vil i løpet av en uke bli kontaktet av sykehusets fysioterapeut og tilknyttet et øvelsesprogram. Treningen innebærer at du møter opp på sykehuset og trener 1 gang i uken, samt følger et treningsprogram hjemme 2 ganger i uken. Dette blir 12 treningssesjoner med fysioterapeut og 24 treningssesjoner hjemme i løpet av 12 uker. Treningen vil ta cirka 45 minutter per sesjon og vil foregå i et egnet lokale. Etter 12 uker vil du få et møte med legen igjen og det vil bli tatt et nytt røntgenbilde av skulderen din. Velger du å fortsette med treningen blir du innkalt til 4 ekstra treningssesjoner i løpet av 10 måneder. Hvis du etter 12 ukers trening ikke har tilstrekkelig effekt og i stedet ønsker en proteseoperasjon som gruppe 1 får, vil du bli tilbudt dette.

I prosjektet vil vi innhente og registrere opplysninger om deg. Du vil bli bedt om å gi tillatelse til at vi innhenter dine svar på undersøkelser med røntgen, CT, og MR. Det er fordi vi vil vurdere skulderens tilstand videre til forskningsbruk.

Vi ber om tillatelse til å lese i din pasientjournal med henblikk på å identifisere opplysninger som alder, kjønn, dominant hånd, høyde, vekt, sivil status, utdanningsnivå, arbeidsstatus, bostedsadresse, stoff eller alkoholmisbruk, varighet av skuldersymptomer og tidligere skulderkirurgi.

Vær oppmerksom

Som studiedeltager får du en ekstra god og langvarig oppfølging hos spesialiserte fysioterapeuter og leger i form av spørreskjemaer og etterkontroller.

Når to behandlingsformer sammenlignes vil det alltid være en fare for å havne i den gruppen som får dårligst effekt. Men dette kan også skje utenfor studien så lenge begge behandlingsformer benyttes.

Komplikasjonsrisikoen ved kirurgi er den samme om man deltar i studien eller ikke. Du vil sannsynligvis oppnå en bedring i din smerte og funksjon, uansett hvilen gruppe du følger.

Kontaktinformasjon

Berte Bøe (MD, PhD)

Prosjektleder, seksjonsleder og overlege

uxbebm@ous-hf.no

Prosjektleder for Norge og Oslo universitetssykehus
Artroskopiseksjonen, Ortopedisk klinikk, OUS

Samarbeidspartnere

Dette er en multisenterstudie og et samarbeidsprosjekt med flere nordiske sykehus og universiteter:

  • University of Aarhus, Aarhus University Hospital (koordinerende senter og hovedansvarlig i studien)
  • Tampere University Hospital
  • Regionshospitalet Viborg, Skive
  • Aalborg University Hospital
  • Regionshospitalet Silkeborg
  • Oslo universitetssykehus