B3short-studien skal undersøke om tilskudd av Vitamin B3 kan bidra til kortere rekovalenstid  etter akutt og alvorlig sykdom. 

Vitamin B3 blir brutt ned til NAD (nicotinamide adenine dinucleotide). NAD blir brukt i svært viktige prosesser i kroppen vår. Uten det hadde faktisk ikke noen celler, heller ikke bakterier, planteceller eller dyreceller, fungert i det hele tatt. NAD spiller mellom annet en hovedrolle i metabolismen og for DNA reparasjon, og det fungerer som brensel for cellene våre.

Ved akutt sykdom, som for eksempel en alvorlig infeksjon, oppstår mye skade på celler og vev som må repareres. Dette trenger cellene energi til og den energien trenger vi altså vitamin B3 for å lage. Lagrene blir imidlertid brukt opp raskt når behovet er stort. Vi undersøker nå om dette kan motarbeides ved å gi alvorlig syke pasienter tilskudd av vitamin B3. 

I B3short studien inkluderer vi pasienter som blir akutt syke og som er i behov for et lengre sykehusopphold.

Kun pasienter som blir akuttinnlagt på Ullevål Sykehus kan inkluderes. Studiepersonalet screener aktuelle sengeposter og henvender seg til aktuelle pasienter direkte.

Pasienter som er inkluderte i studien vår er randomiserte til enten vitamin B3 (i form av nicotinamide riboside) eller placebo. Studien er dobbelblindet. Studiedeltakere skal bruke studiepreparatet i 3 måneder. I den perioden er det ikke mulig å bruke Johannesurt, men andre vitamin B3-innholdige preparater kan benyttes som vanlig

I denne perioden skal vi måle nivået av vitamin B3 og vi skal måle den epigenetiske alderen til deltakerene. NAD bidrar nemlig i prosessen med å reparere DNA-skader og vi vet at vi får lavere nivåer når vi er veldig syke og når vi blir eldre. Kanskje kan analysene våre si noe om hvordan DNAet vårt blir regulert over tid, hvordan for eksempel sykdom påvirker denne prosessen og om tilskudd av vitamin B3 kan endre på noe.

Mange personer i Norge har tidligere vært med på studier som har lagret blodprøver på sine deltakere. Dersom en deltaker i vår studie har en slik frossen blodprøve fra tidligere, så er det mulig å utføre de samme spesialanalysene på denne gamle prøven. Vi får på den måten undersøkt hvordan DNA-et vårt endrer seg over en lengre tid. Kanskje kan en prøve som måler den epigenetiske alderen kunne spå hvem som blir syke flere år før sykdommen oppstår? Slik kunnskap kan brukes til å sette inn viktige individualiserte tiltak for å forebygge sykdom.

Du vil ikke få noen godtgjørelse for deltakelse i prosjektet, men studiepreparatet er selvsagt gratis for deg og eventuelle transportutgifter vil refunderes. 

Stipendiat Olaug Marie Reiakvam.

E-post: olarei@ous-hf.no
 91 30 29 35