Rehabilitering med eller uten kneskinne ved bakre korsbåndskade

Formålet med denne studien vil være å kartlegge om behandling med kneskinne er å foretrekke fremfor uten bruk av kneskinne. Vi vil undersøke om det vil være forskjeller i løshet i kneledd og pasientrapportert knefunksjon etter disse to ulike rehabiliteringsprotokollene.

Rehabilitering etter bakre korsbåndskade med bruk av dynamisk kneortose versus kontrollgruppe med ingen kneortose. Ikke-operativ behandling.

Hensikten med denne studien vil være å kartlegge om behandling med en spesiallaget kneskinne for bakre korsbåndspasienter er å foretrekke fremfor rehabilitering uten bruk av kneskinne.

Hvem kan delta?

Du som har akutt skade av bakre korsbånd (innen 21 dager fra skadetidspunkt) kan melde din interesse. Behandlende lege eller fysioterapeut kan kontakte ansvarlige for studien ved OUS eller AHUS.   

Vi inkluderer pasienter som har en akutt skade av sitt bakre korsbånd (innen 21 dager fra skadetidspunkt).

Hva innebærer studien?

Alle aktuelle pasienter til studien blir tilfeldig plukket ut til å være i enten 2 av  rehabiliteringsgruppene med kneskinne, eller i rehabiliteringsgruppen uten kneskinne.

Begge gruppene får deretter samme rehabiliteringsopplegg.

  • Du skal ikke ha tilleggsskader som krever operasjon, og heller ikke skade i fremre korsbånd.
  • Om du deltar i studien vil en ortoped og en fysioterapeut ved OUS eller AHUS undersøke og teste kneet ditt.
  • Du blir bedt om å fylle ut spørreskjema og ta røntgenbilde av kneet for å vurdere grad av instabilitet på skadetidspunkt.
  • Du følges deretter opp av studiekoordinator etter 3 og 12 måneder etter at skaden inntraff for å ta nytt røntgenbilde, samt ny utfylling av spørreskjema, og gjennomføring av en hinketest. 

Vær oppmerksom

Du som er med i prosjektet vil får tettere oppfølging av kvalifiserte leger og fysioterapeuter enn det som er vanlig etter en bakre korsbåndskade. Dette kan oppleves som mer trygt for deg, og eventuelle komplikasjoner kan oppdages på et tidligere tidspunkt.

Ellers har du ikke noen andre spesielle fordeler av studien, men dokumentasjon fra studien kan senere gi svar på langtidsprognosen for andre med samme diagnose. Røntgenbilder som gjøres i dette tilfellet innebærer en svært liten strålebelastning for deg, og organer som er spesielt utsatte for røntgenstråling er heller ikke i strålefeltet.

Kontaktinformasjon

For mer informasjon kontakt fysioterapeut Karin Bredland eller Ingrid Trøan på tlf 22117213, eller epost: karin.bredland@ous-hf.no

Ellers kontakt professor Lars Engebretsen ved OUS, eller Asbjørn Årøen ved AHUS.

Fant du det du lette etter?