Respiratorbehandling etter hjertestans

Denne studien vil fastslå om 24 timers behandling med mild hyperkapni hos pasienter som respiratorbehandles etter hjertestans gir bedre nevrologisk funksjon 6 måneder etter hjertestans

Om studien

Dette forskningsprosjektet gjennomføres for å avklare om det er best å heve karbondioksidnivået i blodet til PaCO2 6,7-7,3 kPa (mild terapeutisk hyperkapni) eller holde det lavere (PaCO2 4,7-6 kPa) det første døgnet etter hjertestans.

Denne studien er initiert av forskere i Australia (Australian and New Zealand Intensive Care Research Centre), og pågår ved flere sykehus i verden.

Mer informasjon om studien finnes her:

https://www.monash.edu/medicine/sphpm/anzicrc/research/tame-rct.html

Hvem kan delta?

Bevisstløse pasienter som innlegges etter plutselig hjertestans utenfor sykehus ved OUS Ullevål inkluderes i denne studien.

Pårørende informeres om studiedeltagelse og bes om midlertidig samtykke.

Endelig samtykke innhentes fra pasientene som overlever i etterkant.

Hva innebærer studien?

Studien innebærer at man trekker lodd om å bruke pustemaskin, eller respirator, på en av to forskjellige måter:

  • Enten justeres respiratoren til en lavere pustefrekvens som gir et høyere nivå av karbondioksid i blodet (mild terapeutisk hyperkapni),
  • eller en høyere pustefrekvens som gir et lavere nivå av karbondioksid.

Vi vet ikke hvilken av disse to måtene å stille inn pustemaskinen (respiratoren) på som gir best beskyttelse av hjernen etter hjertestans.

Alle som er inkludert i studien trenger respiratorbehandling, all annen behandling blir den samme.

Studien innebærer også at du vil bli kontaktet etter henholdsvis 6 måneder og 2 år for oppfølging.

Vær oppmerksom

Ved å bruke mild terapeutisk hyperkapni som behandling ønsker vi å utnytte en velkjent mekanisme i kroppen hvor et høyerekarbondioksidnivå i blodet får blodgjennomstrømningen i hjernen til å øke. Det er likevel ikke sikkert at bedre blodgjennomstrømning til hjernen gir mindre hjerneskade etter hjertestans.

Mulige fordeler er å få tilgang til en ny behandlingsmetode som vi tror er bedre enn standard behandling, samt mulighet for ekstra oppfølging ved 6 måneder og 2 årskontroll.

Vi vet ikke om noen ulemper med den nye behandlingen, men å være deltager i en forskningsstudie kan av mange oppleves som en ekstra belastning i seg selv.

Vi kan heller ikke være sikre på at den nye behandlingen er bedre enn standard behandling.

Kontaktinformasjon

Prosjektleder:
Theresa Mariero Olasveengen,
Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus

Mobil: 41 41 99 30 
e-post: t.m.olasveengen@medisin.uio.no

 

Fant du det du lette etter?