IDART: Impairing Drugs and Alcohol as Risk Factors for Traumatic Injuries - a National Study on Injury Prevention

Rusmiddel og legemiddelbruk som risikofaktorer for alvorlige ulykker

IDART er en nasjonal studie på sammenhengen mellom rus og ulykker. Formålet er å redusere antall ulykker via mer målrettede ulykkesforebyggende tiltak. 

Rusmiddel- og legemiddelbruk som risikofaktorer for alvorlige ulykker

Ulykkesforebygging har ført til en betydelig reduksjon i både dødelighet og sykelighet som følge av skader i moderne tid. Til tross for dette har vi stadig en situasjon hvor traumatiske skader er blant en av våre fremste folkehelseutfordringer, og skader er fortsatt viktigste årsak til invaliditet og dødsfall blant unge voksne.

I tillegg vet vi at dødsfall etter ulykker i stor grad skjer på skadested og som følge av skader som ikke er forenelig med liv. For disse hendelsene er primær ulykkesforebygging - å redusere antallet ulykker - eneste effektive mottiltak.

På samme måte som man forebygger andre sykdommer, er kartlegging av risikofaktorer et grunnleggende premiss for ulykkesforebygging. Rusmiddel- og legemiddelbruk er kjente risikofaktorer for alvorlige ulykker. Men det er manglende kunnskap om hvilke rus- og legemidler som er forbundet med hvilke type ulykker for hvilke grupper traumepasienter.
 
I dag er det ingen systematisk og standardisert datainnsamling vedrørende rus i eksisterende lokale traumeregistre. Eventuell informasjon vedrørende rus i pasientjournal eller lokale registre, eksporteres ikke i det datasett som går til det nasjonale traumeregister (NTR).

Det er store mørketall, og følgelig kunnskapshull, rundt rusmisbruk som risikofaktor for alvorlige ulykker. Økt kunnskap om sammenheng mellom rus og ulykker, vil derfor kunne bedre presisjon og effekt for ulykkesforebyggende arbeid.

IDART-studien er en nasjonal studie med formål å bedre datainnsamling og kunnskap rundt rusmiddel- og legemiddelbruk som risikofaktorer for ulykker. Vi ønsker i større grad å kunne identifisere høyrisikogrupper for skader og ulykker: hvilke aldersgrupper, fra hvilke områder, skader seg på hvilken måte, under innflytelse av hvilke rusmidler og legemidler.

Svar på disse spørsmålene er nødvendig for å iverksette forebyggende tiltak der hvor behovet er påvist og hvor effekten blir størst.

Hvert år mottas rundt 8000 pasienter med mistanke om alvorlig skade i totalt 37 traumemottak i Norge. Etterfulgt av en seks måneders implementeringsperiode (pilotperiode) vil studien prospektivt, over en 12 måneders studieperiode, samle blodprøver fra alle pasienter som innlegges med mistenkt alvorlig skade og som tas imot med traumeteam i norske sykehus. Blodprøvene vil være restblod fra blodprøver som rutinemessig tas ved traumemottak, og disse vil analyseres for alkohol, illegale rusmidler og utvalgte legemidler.

Studien vil også analysere for enkelte forskrevne legemidler. En eventuell overrepresentasjon av et legemiddel, eller kombinasjoner av legemidler, blant traumepasienter, kan gi viktig informasjon om trygghet av både legemiddel og forskrivningspraksis.

Resultat fra analyser vil sammenstilles med øvrig informasjon som rutinemessig samles i NTR. Dette inkluderer demografisk informasjon, fysiologiske og anatomiske følger av skade (alvorlighet), samt informasjon rundt skademekanikk og omstendigheter rundt ulykker.

Hvem kan delta?

Hvert år mottas rundt 8.000 pasienter med mistanke om alvorlig skade i totalt 37 traumemottak i Norge.

Hva innebærer studien?

For pasienter som inkluderes i studien, vil ikke deltakelsen føre til endret behandling eller et økt antall blodprøver.

Det vil heller ikke gjøres kjent hvilke rusmidler og legemidler som avdekkes i analysen for andre formål enn studien. Eksempelvis vil ikke helsevesen, forsikringsselskap eller politi ha tilgang til denne informasjonen.

Studien vil prospektivt, over en 12 måneders studieperiode, samle blodprøver fra alle pasienter som innlegges med mistenkt alvorlig skade og som tas imot med traumeteam i norske sykehus. Blodprøvene vil være restblod fra blodprøver som rutinemessig tas ved traumemottak, og disse vil analyseres for alkohol, illegale rusmidler og utvalgte legemidler.

Informasjonen om den enkelte deltaker lagres i en database uten at navn og fødselsnummer er tilgjengelig for forskerne. Alle resultat fra studien publiseres som aggregerte tall, dvs. at det er samlede resultat for hele gruppen, eller undergrupper, av pasienter som publiseres.

Alle pasienter som inkluderes i studien vil motta informasjon om studien og hvordan man kan reservere seg dersom man ikke ønsker å delta.

Kontakt

Kontakt prosjektgruppen:

idart@ous-hf.no

Sjekkliste for fastlegen - detaljer om deltakelse i studien

detaljer om deltakelse i studien

Å delta i en klinisk studie er ingen rettighet. Det blir stilt strenge krav til hvem som blir valgt ut til å delta.

For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Om kliniske studier

  • Ekspertpanelet gir råd ved alvorlig livsforkortende sykdom

    Ekspertpanelet skal hjelpe de aller sykeste pasientene med kort tid igjen å leve. Disse pasientene kan få en ny og grundig vurdering av behandlingsmulighetene sine, etter at all etablert behandling er prøvd.

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien

  • Hva er kliniske studier?

      Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene...

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.