Sammenlikning av to karbondioksidnivå etter hjertestans

Forskningsprosjektet blir gjennomført for å avklare om det er best å heve karbondioksidnivået i blodet eller holde det lavere det første døgnet etter hjertestans.

Om studien

Vitenskapelig tittel

Sammenlikning av to karbondioksidnivå under sykehusbehandling etter hjertestans

Les mer om studien

Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 02.04.2018

Hvem kan delta?

Bevisstløse pasienter som  blir lagt inn på Oslo universitetssykehus, Ullevål etter plutselig hjertestans utenfor sykehus blir inkludert i denne studien. Pårørende blir informert om studiedeltagelse og blir bedt om midlertidig samtykke. Endelig samtykke blir innhentet fra pasientene som overlever i etterkant.

Denne studien er initiert av forskere i Australia (Australian and New Zealand Intensive Care Research Centre), og pågår ved flere sykehus i verden.

Hva innebærer studien?

Studien innebærer at vi trekker lodd om å bruke pustemaskin eller respirator, på en av to forskjellige måter:

  1. Enten justeres respiratoren til en lavere pustefrekvens som gir et høyere nivå av karbondioksid i blodet (mild terapeutisk hyperkapni), eller
  2. en høyere pustefrekvens som gir et lavere nivå av karbondioksid.

Vi vet ikke hvilken av disse to måtene å stille inn pustemaskinen (respiratoren) på som gir best beskyttelse av hjernen etter hjertestans. Alle som er inkludert i studien trenger respiratorbehandling, all annen behandling blir den samme.

Studien innebærer også at du vil bli kontaktet etter henholdsvis 6 måneder og 2 år for oppfølging.

Fordeler og ulemper

Ved å bruke mild terapeutisk hyperkapni som behandling ønsker vi å utnytte en velkjent mekanisme i kroppen hvor et høyerekarbondioksidnivå i blodet får blodgjennomstrømningen i hjernen til å øke. Det er likevel ikke sikkert at bedre blodgjennomstrømning til hjernen gir mindre hjerneskade etter hjertestans.

Mulige fordeler er å få tilgang til en ny behandlingsmetode som vi tror er bedre enn standard behandling, samt mulighet for ekstra oppfølging ved 6 måneder og 2 årskontroll.

Vi vet ikke om noen ulemper med den nye behandlingen, men å være deltager i en forskningsstudie kan av mange oppleves som en ekstra belastning i seg selv. Vi kan heller ikke være sikre på at den nye behandlingen er bedre enn standard behandling.

Kontaktinformasjon

Theresa Mariero Olasveengen

Prosjektleder

t.m.olasveengen@medisin.uio.no 414 19 930

Akuttklinikken, Oslo Universitetssykehus.