Bevisstløse pasienter som  blir lagt inn på Oslo universitetssykehus, Ullevål etter plutselig hjertestans utenfor sykehus blir inkludert i denne studien. Pårørende blir informert om studiedeltagelse og blir bedt om midlertidig samtykke. Endelig samtykke blir innhentet fra pasientene som overlever i etterkant.

Denne studien er initiert av forskere i Australia (Australian and New Zealand Intensive Care Research Centre), og pågår ved flere sykehus i verden.

Studien innebærer at vi trekker lodd om å bruke pustemaskin eller respirator, på en av to forskjellige måter:

1. Enten justeres respiratoren til en lavere pustefrekvens som gir et høyere nivå av karbondioksid i blodet (mild terapeutisk hyperkapni), eller
2. en høyere pustefrekvens som gir et lavere nivå av karbondioksid.

Vi vet ikke hvilken av disse to måtene å stille inn pustemaskinen (respiratoren) på som gir best beskyttelse av hjernen etter hjertestans. Alle som er inkludert i studien trenger respiratorbehandling, all annen behandling blir den samme.

Studien innebærer også at du vil bli kontaktet etter henholdsvis 6 måneder og 2 år for oppfølging.

Fordeler og ulemper

Ved å bruke mild terapeutisk hyperkapni som behandling ønsker vi å utnytte en velkjent mekanisme i kroppen hvor et høyerekarbondioksidnivå i blodet får blodgjennomstrømningen i hjernen til å øke. Det er likevel ikke sikkert at bedre blodgjennomstrømning til hjernen gir mindre hjerneskade etter hjertestans.

Mulige fordeler er å få tilgang til en ny behandlingsmetode som vi tror er bedre enn standard behandling, samt mulighet for ekstra oppfølging ved 6 måneder og 2 årskontroll.

Vi vet ikke om noen ulemper med den nye behandlingen, men å være deltager i en forskningsstudie kan av mange oppleves som en ekstra belastning i seg selv. Vi kan heller ikke være sikre på at den nye behandlingen er bedre enn standard behandling.

Prosjektleder: Theresa Mariero Olasveengen, Akuttklinikken, Oslo Universitetssykehus

Mobil: 414 19 930, e-post: t.m.olasveengen@medisin.uio.no