Maskinell rengjøring og desinfeksjon

​Vaskedekontaminator

Gjeldende standard: NS-EN ISO 15883 del 1 og 2. MDR (Medical Device Regulation (2017/745/EU) definerer utstyret som Klasse IIa (Moderat risiko forbundet med bruk. Krever samsvarsvurdering av meldt organ).

NS-EN ISO 15883 definerer kravene til vaskedekontaminatorer for medisinsk utstyr, og man bør bruke denne type maskin slik at rengjøring, desinfeksjon (termisk desinfeksjon ved temperatur >85 °C) og tørking oppnås i én prosess, selv på små legekontorer. Dette sikrer en god kvalitetsprosess og samtidig reduseres personalets eksponering til smittestoffer fordi det er et "lukket system", iht. HMS, Arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynet.

Det skal ikke benyttes en husholdningsoppvaskmaskin til rengjøring av medisinsk utstyr.

Alt medisinsk og kirurgisk utstyr skal vaskes i henhold til produsentens anbefalinger for å sikre korrekt behandling av instrumentet. Husholdningsoppvaskmaskiner er verken testet for, eller egnet til, å vaske utstyr som skal brukes i menneskekroppen (vev og slimhinner). Det er viktig å bruke vaskemidler som er CE-merket for rengjøring av medisinsk utstyr og sikker bruk på humant vev, tilpasset både utstyret som skal vaskes og maskinen som skal brukes.

En husholdningsoppvaskmaskin kan ikke valideres i henhold til NS-EN ISO 15883. Et av problemene med husholdningsoppvaskmaskiner er at de ofte vasker med en for høy temperatur slik at proteiner fikseres på overflaten i stedet for å bli vasket bort. I tillegg oppnår ikke skylling- og desinfeksjonsfasen de korrekte parameterne (tid og temperatur) som kreves for å forebygge smittespredning. En vaskedekontaminator har en automatisk og tilpasset prosess for å unngå disse problemene. I tillegg bruker vaskedekontaminatoren mer vann per sekund enn en vanlig oppvaskmaskin gjør. Dette gir en bedre vaskeprosess.

Noen leverandører tilbyr såkalte «Professional»-maskiner til mindre praksiser. Det må dokumenteres at disse maskinene fyller alle krav i standarden (NS-ISO 15883), det er ikke nok at de oppnår temperaturkravet til desinfeksjon. Leverandør skal kunne levere denne dokumentasjonen (samsvarserklæring). Hvis leverandøren ikke kan levere en samsvarserklæring hvor det står at maskinen oppfyller alle krav i 15883, del 1 og del 2, anbefales det ikke å bruke disse maskinene til medisinsk gjenbruksutstyr.

Utstyr blir ikke sterilt dersom det ikke er rent og desinfisert på forhånd. Hvis det er rester av infeksiøse materialer fra smuss og vevsrester på instrumentet, kan dette hindre drap av mikrober, og spesielt bakteriesporer. Det kan også være rester av prionproteiner som det ikke er mulig å inaktivere ved sterilisering. Et instrument skal være synlig rent og desinfisert før det pakkes og steriliseres, hvis ikke kan det være en smitterisiko både for pasienter og ansatte. Det er heller ikke bra for utstyret hvis det steriliseres når det ikke er rent, fordi organiske stoffer kan festes hardere på overflater og kan forkorte levetiden til instrumentet betraktelig.

Når utstyret er ferdig vasket og desinfisert i vaskedekontaminatoren, er det viktig å unngå rekontaminering av det desinfiserte utstyret før bruk og sterilisering.

Tiden mellom desinfeksjon og sterilisering bør være så kort som mulig.

Vaskedekontaminatorer som følger standard 15883, del 1 og del 2 skyller, vasker, desinfiserer og tørker korrekt, noe som sikrer tilfredsstillende renhet og drap av mikroorganismer. Den gjør derfor utstyret trygt til gjenbruk ved å hindre smittespredning både for pasienter og personalet. Alle trinnene i vaske- og desinfeksjonsprosessen er kontrollerbare og justerbare. Det er også mulig å justere doseringen av vaskemidler og koble til flere typer midler (avspenningsmiddel o.l.). En vaskedekontaminator kommer også med forskjellige innsatser og holdere som passer til forskjellig utstyr, slik at alt utstyr vaskes skånsomt og tilfredsstillende.

Ved bestilling av vaskedekontaminator bør kunden kreve samsvarserklæring fra produsenten. Om man kan sette av ressurser til validering av vaskedekontaminatoren er det den beste kvalitetssikringen, men det er ofte vanskelig å skaffe penger til dette.

Det viktigste med kontroll av vaskedekontaminatorer er å påse at:

• Alle brukere får opplæring i bruk av maskinen iht. brukermanualen.
• Maskinen kontrolleres daglig av bruker som påser at maskinen er ren, at det er tilstrekkelig med egnet vaskemiddel i kannene tilgjengelig, at eventuelle alarmer er loggført, og at maskinen er klar til bruk.
• Bruker kontrollerer at utstyret er rent etter endt prosess.
• Teknisk service blir utført og registreres 1 til 2 ganger i året.
• Validering utføres årlig dersom det er mulig.
• Det foreligger en servicebok hvor alle viktige papirer tilhørende maskinen arkiveres.
• Det finnes et kvalitetssystem for registrering, melding og tiltak ved feil, alarmer.
• Bruker/avdeling lage plan for å skifte ut maskinen når det er nødvendig pga. slitasje eller feil på maskinen.
• Dersom man velger å bruke vasketester som "TOSI-test" eller lignende, anbefales det at det lages et skriftlig system for dette med rutinekontroller, frekvens og registrering av resultatet.

Det er ikke nødvendig å bruke biologiske eller kjemiske indikatorer i vaskedekontaminatorer.

Ultralydrengjøring

Ultralyd rengjør ved at lydbølger sendes gjennom vannet og skaper mikroskopiske bobler med vakuum. Veksling mellom høyt og lavt trykk fører til at disse boblene kollapser og får skitt og belegg til å løsne fra instrumentets overflate.

Ultralydrengjøring egner seg for intrikate, kirurgiske instrumenter samt dentalt utstyr, men egner seg ikke for materialer som absorberer lyd, for eksempel kork, glass, plast, gummi eller tre. Kontroller alltid at instrumentene tåler ultralydbehandling.

Ultralydrengjøring har god mekanisk effekt og skal brukes i kombinasjon med et rengjøringsmiddel som er godkjent for medisinsk utstyr.

Etter rengjøring i ultralydbad er det anbefalt å bruke en godkjent vaskedekontaminator for å få utstyret tilstrekkelig rent og desinfisert. Dersom man ikke har en vaskedekontaminator tilgjengelig, må utstyret skylles og desinfiseres for hånd etter ultralydbehandlingen, og skylles godt i rent vann før sterilisering. Enkelte ultralydmaskiner har eget program for termisk desinfeksjon. Det finnes ingen nasjonal eller internasjonal standard for ultralydmaskiner, og ettersom det finnes mange ulike produsenter av ultralydbad er det svært viktig å lese dokumentasjonen og bruksanvisningen godt for å forsikre seg om korrekt bruk av maskinen.

Viktig å huske på:

1. Les bruksanvisningen og følg den
2. Ikke overfyll ultralydbadet
3. Unngå at instrumenter overlapper
4. Alle instrumenter må være under væskenivå
5. Åpne alle hengslede instrumenter
6. Bytt ut hver 4. time, eller når vannet er skittent
7. Kontroller ultralydbadet en gang i uken
8. Gjennomfør årlig service

Manuell rengjøring

Manuell rengjøring gir variable resultater, og krever derfor ekstra innsats fra personalet for å sikre gode, reproduserbare resultater hver gang.

Hvordan skal me​​​​disinsk gjenbruksutstyr rengjøres etter bruk?

Utstyret skal rengjøres så snart som mulig etter bruk for å unngå at organisk materiale (blodrester, rester av vev, eller lignende) tørker inn. Det er best at instrumentene ligger i en tett beholder med lokk (metall eller plast) eller en tett pose inntil de blir vasket (helst ikke mer enn tre til fire timer) for eksempel ved lunsjpausen og på slutten av dagen.

Å bløtlegge instrumenter i rengjøringsløsning er ikke anbefalt. Bløtlegging forårsaker rust pga. kloridioner i blod, kroppsvæske og vann. Dessuten blir den vandige løsningen en god grobunn for mikroorganismer som utgjør en smitterisiko for personalet som håndterer det, og øker mengden forurensning på instrumentene. Det er også smitterisiko knyttet til håndtering av rengjøringsløsningen før prosessering (rengjøring, desinfeksjon) av instrumentene. Personale som håndterer rengjøringsløsningen må bruke verneutstyr for å beskytte seg fra sprut og søl.

Reng​​jøring

Korrekt utført rengjøring reduserer 80 til 90 prosent av den totale kontamineringen på utstyret. Gode prosedyrer og valg av riktige rengjøringsmidler, metoder og fremgangsmåter er avgjørende for et godt resultat.

Manuell vasking må gjøres i egen kum, balje, tilsatt vaskemiddel som er godkjent for medisinsk utstyr (aldri Zalo, grønnsåpe, eller andre husholdningsmidler). Et pH-nøytralt, enzymatisk middel anbefales, hør med leverandør eller produsent av utstyret hva slags rengjøringsmiddel de anbefaler til utstyret. Rengjøringsmiddelet må være godkjent til bruk på medisinsk gjenbruksutstyr. Personalet som vasker utstyret skal ikle seg personlig verneutstyr: hansker, forkle og visir.

Huskelist

1. Skyllerom/dekontamineringslokaler må være inndelt med adskilte soner som skiller urent fra rent utstyr
2. Bruk personlig verneutstyr
3. Sammensatte instrumenter skal tas fra hverandre før rengjøring, følg bruksanvisningen
4. Bruk termometer: Forskylling med kaldt vann 15 til 20 °C, Hovedvask 45 til 55 °C, følg rengjøringsmiddelets bruksanvisning
5. Utstyret skal først skylles i kaldt vann under vannoverflaten
6. Mål opp vaskemiddel og vann i korrekt bruksløsning
7. Deretter vaskes utstyret i varmt vann tilsatt egnet rengjøringsmiddel.
8. Bruk målebeger ved dosering av rengjøringsmiddel og følg produsentens bruksanvisning.
9. Instrumentene kan ligge i løsningen i 5 til 10 minutter før den manuelle børstningen startes. Vann og vaskemiddel vil løsne smuss og enzymene bryter ned organiske og uorganiske stoffer.
10. For å fjerne rester av vev og blod på overflaten av instrumentene, bør man bruke myke engangsbørster og engangskluter, og alltid børste instrumentene under vannivå for å unngå søling, sprut og aerosoldannelse.
11. Etter vasking skal utstyret skylles to ganger i rent (helst sterilt) vann for å fjerne såperester før kjemisk desinfeksjon.