Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Cancer mammae

Kirurgisk behandling av brystkreft

Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Ved slike operasjoner blir det også et inngrep i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute eller fjerning av lymfekjertler i armhulen. Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.

Det er flere aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil få behandling tilpasset din type kreft. De fleste brystkreftoperasjoner foregår dagkirurgisk.

Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og vevet rundt.

Det er svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering som avgjør om du får brystbevarende operasjon. Størrelsen på brystene har også betydning.

For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som å fjerne hele brystet, anbefales strålebehandling mot brystet for å hindre tilbakefall.

Denne operasjonsmetoden fjerner hele brystet. Muskulatur under brystet fjernes ikke.

I enkelte tilfeller blir det innlagt et dren for å drenere blod og sårvæske. Drenet blir fjernet 1–2 døgn etter operasjonen.

For noen pasienter kan det være aktuelt å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjernet. Dette kan skje under samme operasjonen som når brystet blir fjernet, eller senere. Hvis dette er aktuelt for deg, vil du få egen samtale med en plastikkirurg. Noen plasser blir du henvist til et annet sykehus for denne operasjonen.

Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å finne ut om det er spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles vaktpostlymfeknutebiopsi.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder brystkreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet være frie for kreftceller og aksilledisseksjon vil være unødvendig.

Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, injiseres som regel dagen før operasjonen og etter injeksjonen gjøres lymfoscintiografi. I tillegg settes det også ett blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten. 

Ved inngrepet tas blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt.

Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen. Huden kan også få et gråblått skjær de første timene etter operasjonen.

Aksilledisseksjon

Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen. 

Det legges som regel inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet fjernes som regel etter 1–2 dager.

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Før

Dei fleste pasientar møter til førebuande prøver og undersøkingar på sjukehuset dagen før operasjonen.

Denne dagen vil du få høve til å snakke med sjukepleiar, kirurg og narkoselege om operasjonen og tida etterpå. Det kan hende du skal ta blodprøver og hjarteprøve (EKG). Du kan reise heim når du er ferdig for dagen.

Dersom du ikkje kan opererast dagkirurgisk, vil du få individuelt tilpassa førebuingar og innlegging på sengepost.

Før operasjonen får du smertestillande tablettar og eit tynt plastrøyr lagt inn i ei blodåre på armen (venekanyle).  

Hygiene

Du skal dusje og vaske hår heime om morgonen på operasjonsdagen. Du skal ikkje bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykke (inkludert piercing). Ikkje smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaska klede etter at du har dusja. Det kan vere komfortabelt med tøy som ikkje strammar over operasjonsstaden.

Faste

Du må ikkje ete fast føde, drikke mjølk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, ete pastillar/drops etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen, men du kan drikke 1–2 glas vatn, saft, kaffi eller te utan mjølk inntil kl. 06.00 operasjonsdagen. Du pussar tennene som vanleg.

Medisinar

Dersom du ikkje har fått andre beskjedar, kan du ta dei faste medisinane dine med eit ½ glas vatn tidleg operasjonsdagen. Bruker du blodfortynnande medisinar (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og eller fastlegen din om du må slutte med desse før operasjonen og når.

Bruker du insulin må du ta omsyn til at du fastar og avtale med anestesilege eller sjukepleiar korleis du skal forhalde deg til dette.

Under

Etter at du er klargjord til operasjon blir du køyrd i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt imot av ein anestesisjukepleiar og ein operasjonssjukepleiar.

Sjølve operasjonen skjer i narkose og varer 1–2 timar.

Etter

Når operasjonen er ferdig, blir du køyrd i seng til dagkirurgisk avdeling. Her blir du observert til bedøvinga har gått ut, vanlegvis i 2–4 timar. Du kan ete og vere i aktivitet etter kort tid. Kirurgen kjem og snakkar med deg og vi ordnar alle papir du skal ha med deg heim. Om du har behov for sjukmelding og/eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordnar vi dette før heimreise.

Etter operasjonen kan det samlast seg noko sårvæske i operasjonsområdet. Av og til kan det bli så mykje at du føler at det sprenger over arret. Dette er ikkje farleg, men det kan bli behov for å tappe ut væska. Dette er ein enkel prosedyre som lege/sjukepleiar ved sjukehuset kan gjere.

Dersom huda blir raud og varm, og du får aukande hevelse og/eller smerter, kan du ha fått ein sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggande byll.

Har du fått operert bort heile brystet vil du ha behov for ein utvendig protese. Før du reiser frå sjukehuset får du med deg ein bomullsprotese som du kan ha dei første vekene etter operasjonen. I tillegg får du ein rekvisisjon på utvendig silikonprotese med liste over forhandlarar. Det kan vere lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjonar i operasjonsområdet er borte.

Det finst fleire ulike protesetypar. Dei tradisjonelle protesane er berekna til bruk saman med spesial-BH, der det på den opererte sida er laga ei lomme som protesen kan ligge i. Det finst også protesar som du kan lime direkte på huda. Hos proteseforhandlar vil du få god hjelp til å finne det som passar best for deg.

Fysioterapeut vil informere deg om tilpassa fysisk aktivitet straks etter operasjonen og i tida etterpå. Du vil få instruksjon i øvingar for å vareta rørsla i skuldra og armen på operert side. Ingen øvingar skal gjere vondt.

Det er vanlegvis lite smerter etter operasjonen, men du kan kjenne deg litt øm. Du kan bruke smertestillande medisinar som paracetamol eller NSAIDS for å lindre eventuelle plager.

Du kan få redusert rørsle i skulder og arm. Derfor er det viktig å følge instruksjonar du har fått av fysioterapeut.

Sjå også øvingar for deg som er brystkreftopererert (brystkreftforeningen.no)

Symptom på lymfødem er som tidlegare nemnt tyngdesanseinntrykk og hevelse i arm og hand. Plagsamt og varig lymfeødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialist i lymfedrenasje. Du kan sjølv kontakte fysioterapeut som er spesialist i lymfedrenasje.

Oppover i armhola er det fleire større og mindre nervar som forsyner hud og muskulatur i armen med nerveimpulsar. Dersom éin eller fleire av desse nervane blir strekte eller delte i samband med operasjonen, kan det bli ein mellombels eller varig nedsett hudkjensle i eit område på overarmen og i armhola. Ein sjeldan gong kan du få noko redusert muskelkraft i arm/skulder.

Vær oppmerksom

Ved eitt av desse symptoma skal du kontakte sjukehuset:

Bløding

Bløding skjer sjeldan og vanlegvis kort tid etter operasjonen, som regel innan det første døgnet. Du kan merke hevelse og smerte i form av at det sprenger i sårområdet. Av og til er det tilstrekkeleg å legge stram kompresjon over såra. Andre gonger må vi opne såret for å få stansa blødinga. Dette skjer på operasjonsstua i narkose.

Infeksjon

Dersom huda blir raud og varm, og du får aukande hevelse og/eller smerter, kan du ha fått ein sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggande byll.