Annerledes hjerneaktivering hos narkolepsipasienter i humor-eksperiment

^{Hilde T. Juvodden, NevSom.}

Søvnsykdommen narkolepsi kjennetegnes av en overdreven søvntrang på dagtid, oppstykket nattesøvn og katapleksi (tap av muskeltonus ofte utløst av følelser). Katapleksi utløses ofte av positive følelser som for eksempel humor. Et katapleksianfall kan gi små utslag som bare et nikk med hodet, men det kan også gi tap av muskeltonus i flere muskler i armer og bein som kan føre til at man faller. Anfallene varer ofte ikke lengre enn noen minutter, men kan være svært hemmende for livskvaliteten til narkolepsipasienter.

Scanning av hjernens aktiv​​ering under et humor-eksperiment

Funksjonell MR er en avbildningsteknikk som indirekte kan si noe om hjernens aktivering ved å se på hvilke områder som får økt blod og oksygentilførsel. I denne studien har vi gjennomført funksjonell MR under et humor-eksperiment hvor deltakerne så 30 korte filmer mens de lå inne i MR-scanneren. Et eksempel på en slik enkel film kan da være at noen barn vasker bilen med en hageslange, og så får man da en «morsom punchline» når de bestemmer seg for å snu hageslangen mot faren sin. 5 av filmene var uten en «morsom punchline». Deltakerne anga hvor morsomme de selv syns hver enkelt film var. Studien sammenlignet 41 narkolepsipasienter med 44 av deres nære slektninger. Narkolepsi diagnosen var blitt utelukket hos slektningene.

Annerledes hjerneaktivering ho​s pasientene

Resultatene viser at narkolepsipasientene har annerledes hjerneaktivering når de ser på filmer som de ikke syns er morsomme sammenlignet med sine slektninger. De filmene som pasientene ikke selv syns er morsomme kan allikevel være potensielt morsomme og inneholde en «morsom punchline», og kan oppfattes som morsomme av andre.

Funnet tolkes derfor som om pasientene har en «overaktivering» under potensielt morsomme filmer selv om de ikke selv syns filmene er morsomme, ettersom hjerneaktiveringen ser lik ut uavhengig av om de syns filmene er morsomme eller ikke. Dette er i motsetning til slektningene deres som har aktivering i flere områder når de ser på filmer de syns er morsomme sammenlignet med filmer de ikke syns er morsomme. Det var ingen forskjell i hjerneaktiveringen mellom pasienter og slektninger når de så på de 5 filmene som manglet den «morsomme punchlinen».  ​