Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Faktaark fra Avdeling for rettsmedisin

Bakrus fra alkohol

Det mest effektive i forhold til bakrus dagen derpåer bruk av vanlig sunn fornuft. Noen tiltak er effektive, mens andre har liten eller ingen virkning.

​Bakrus får man etter høyt alkoholinntak. De vanligste symptomer på "bakrus" er hodepine, kvalme, uvelhet og uro.

Årsak t​​il bakrus

Når man har drukket store mengder alkohol og vært beruset over mange timer, vil kroppen og særlig hjernen tilpasse seg rusmiddelet. Etter høyt alkoholinntak kan man neste dag våkne i "bakrus". Man mener at bakrus i hovedsak skyldes at hjernen sliter med å venne seg til at alkoholen blir borte igjen – en slags abstinens. Uttørking og søvnmangel kan også bidra til bakrus.

Hva kan lindre symptom​​ene?

De aller fleste såkalte vidunderkurer mot bakrus mangler vitenskapelig dokumentert effekt. Mest effektivt i forhold til bakrus er bruk av vanlig sunn fornuft.

Følgende råd er effektive og ikke skadelige​

  • Drikk alkohol med måte: desto flere alkoholenheter du inntar, og desto flere timer du er ruset, desto verre bakrus. Generelt bør man vente nærmere én time mellom inntak av hver ny alkoholenhet, og nøye seg med å være alkoholpåvirket i opptil tre til fem timer.
  • Drikk også vann eller annen alkoholfri drikke. Alkohol virker vanndrivende og en kan derfor lett få væskemangel – kroppen blir uttørket. Dette skyldes at alkohol hemmer utskillelsen av hormonet ADH (antidiuretiske hormon) fra hypofysen i hjernen. Dermed får ikke nyrene de nødvendige signaler om å holde på vannet i kroppen. Mer vann enn normalt skilles ut gjennom urinen.
  • Det anbefales å spise noe mat sammen med alkoholinntaket. Hvis man har mat i magesekken når man drikker alkohol, vil det dempe rusen noe. Dette skyldes at alkoholen da vil oppholde seg i magesekken noe lenger tid, dermed tar det lenger tid før alkoholen kommer over i tynntarmen, hvor det meste tas opp i blodet.

Andre råd​​​

  • Søvn: Du bør ikke legge deg mens du er på "stigende rus", fordi det er fare for oppkast. Vent til rusen har stabilisert seg og situasjonen er mer oversiktlig.
  • Hukommelse: Hvis du ikke husker noe fra dagen før, er det et faresignal om at du bør moderere drikkevanene dine.
  • Smertestillende piller: Smertestillende medikamenter av typen Ibux, Globoid og liknende er såkalte ikke-steroide antinflammatoriske midler (NSAIDs) og bør unngås. Kombinert med alkohol kan disse stoffene gi blødninger i mage/tarm. Du bør heller bruke paracetamol (Panodil, Paracet og liknende) som ikke i like stor grad er forbundet med blødningsfare.

Dette virker ikke

  • Badstu: alkohol kan ikke ”svettes bort”. Kun 1 prosent av inntatt alkohol utskilles via svette. Andelen kan kanskje dobles til 2 prosent under svært varme betingelser, men også dette betyr svært lite i den store sammenhengen.
  • Allergimedisiner: legemidler som inneholder antihistaminer (for eksempel Zyrtec, Aerius eller Kestine) har ikke dokumentert effekt når det gjelder bakrus, men kan dempe allergiske symptomer hos personer som reagerer allergiliknende overfor ulike stoffer i noen alkoholholdige drikker. Eksempel på slike stoffer er såkalte biogene aminer i rødvin og brunt brennevin.

Har du spørsmål vedrørende egen helse? Ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen Informasjon og råd via Internett og telefon
  • SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning (innlemmet i FHI fra 01.01.2016)
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS narkotikastatistikk fra politiet
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger. For helsepersonell
  • RELIS Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. For helsepersonell
  • Internasjonalt:

    • WHO (Verdens helseorganisasjon) har utarbeidet en rekke faktaark om narkotiske stoffer


 

  • Christophersen AS, Skurtveit S, Mørland J: Rusede sjåfører. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003; 123:1841-3.
  • Mørland J: Biologiske virkningsmekanismer og noen kliniske effekter av alkohol. Tidsskrift for den norske lægeforening 2003;123:180-4.
  • Mørland J: Alkoholråd for ungdom
  • NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt på tiltak.
  • Strand BH og Steiro A: Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge. 1993–2000. Artikkel Tidsskrift for den norske lægeforening, med leder
Sist oppdatert 04.08.2023