Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
En gruppe mennesker som poserer for et bilde

Barn som pårørende

Når en i familien blir alvorlig syk eller skadet opplever mange at livet endres. Helsepersonell har, sammen med foreldre, plikt til å bidra til at mindreårige barn (0–18 år) får den informasjon og støtte de trenger.

Det er vanlig å få det vanskelig når en i familien er alvorlig syk eller skadet. Sykdom vil nesten alltid påvirke resten av familien, og mye kan forandre seg. Sammen med de voksne hjemme som kjenner deg, vil vi som jobber på sykehuset hjelpe deg så godt vi kan med å forstå det som skjer.​​

Når sykdom rammer familien kan det føre med seg store utfordringer, også for den friske forelderen.

Sykehuset har plikt til å støtte deg som har omsorgsansvar for barn (0-18 år), i å ivareta dem på best mulig måte. Som pårørende til alvorlig syk partner og med omsorg for mindreårige barn, kan en selv stå i fare for å bli syk.

Hva nå?

Barns beste, Nasjonale kompetansenettverk for barn som pårørende, tilbyr informasjonspakke til deg som opplever at mor eller far til dine barn blir alvorlig syk. Du kan blant annet lese om vanlige reaksjoner, rettigheter og tips til hvem du kan kontakte på sykehuset. Les og last ned materiale på Barns bestes side om Hva nå?

Sykehuset har en brosjyre; Når barn og ungdom er pårørende. Denne kan være et fint utgangspunkt for å samtale rundt hva du som den friske forelderen har behov for, slik at du best mulig kan håndtere din situasjon.

Under finner du lenke til Barns beste og annen informasjon som kan være til hjelp for deg i ivaretakelsen av barn ved sykdom i familien.

Barns beste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

Helsenorge.no - Når barn blir pårørende

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? - Brosjyre utgitt av barne- og familiedepartementet (2001)

Hvem har ansvaret for barn som er pårørende?

Foreldre, eventuelt andre omsorgsgivere har det primære ansvaret for å informere og følge opp barna. Din plikt som helsepersonell, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, går på å støtte foreldre til å se og ivareta barnas behov. Plikten gjelder i utgangspunktet behandlingsansvarlig, men kan delegeres til annet helsepersonell.

Hvordan går du frem?
Kartlegging av barnets situasjon og behov for informasjon og oppfølging skal så langt det lar seg gjøre skje i samarbeid med foreldre eller andre omsorgspersoner.

  • Avklar om pasienten har barn og hvor gamle de er
  • Hvem ivaretar barnet/barna nå?
  • Vurder om barnets omsorgssituasjon er tilfredsstillende i akutte situasjoner

Når det er nødvendig å ivareta barnets behov, skal du som helsepersonell blant annet:

  • Samtale med pasienten/foreldrene om barnets behov for informasjon og oppfølging og tilby veiledning
  • Bidra til at barnet og omsorgsgiver gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær
  • Vurdere om barnet blir tilstrekkelig ivaretatt eller om det er grunnlag for å kontakte/henvise til øvrig hjelpeapparat.

Journalføring
Det skal journalføres om pasienten har mindreårige barn (navn og fødselsår), hvordan de er ivaretatt og hvilke tiltak som er planlagt/gjennomført.

Barneansvarlig helsepersonell
Sykehuset har barneansvarlige i alle klinikker, som skal bidra til gode systemer og rutiner for arbeidet med barn som pårørende, og gjøre det kjent i sine enheter.

Prosedyre
Utfyllende beskrivelse av hvordan Oslo universitetssykehus ivaretar dette ansvaret finnes i sykehusets prosedyre
Barn som pårørende.

Rapport
Barneansvarlig i Oslos bydeler 2018 -2020 (sluttrapport, pdf)

Helsepersonelloven § 10a, første ledd:

Helsepersonell skal bidra til å ivareta barnas behov for informasjon og nødvendig oppfølging.

Hvilke barn skal hjelpes?
Barn av pasienter med:

  • psykisk sykdom
  • rusmiddelavhengighet
  • alvorlig somatisk sykdom eller skade

Plikten gjelder mindreårige barn (0-18 år).

Hvem skal hjelpe?

Alt helsepersonell, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjeneste har et ansvar her. De barneansvarlige på sykehus har en oppgave utover dette. De skal bidra til at arbeidet blir tilrettelagt for samt å informere om dette ansvaret.

Det skal være en lav terskel for å utforske pasientens og pårørendes behov for støtte til ivaretakelse av mindreårige barn, og for å bistå med slik støtte.

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a:
Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn.

Råd for barn som pårørende er en tverrfaglig sammensatt gruppe som består av representanter fra hver klinikk i sykehuset. Den enkelte representant er koordinator for barneansvarlige i sin klinikk. Rådet har i tillegg representant fra primærhelsetjenesten, barnevernet og en brukerrepresentant.

Rådets hovedoppgave er å sikre implementering av lovpålagte oppgaver knyttet til ivaretakelse av barn som pårørende gjennom kompetanseheving og systematisering av arbeidet. Rådet er organisert under, og rapporterer til Avdeling samhandling, helsekompetanse og likeverdige helsetjenester.

Råd for barn som pårørende

Trude Aamotsmo,​ leder Råd for barn som pårørende:

Anne Alvestad Berglund, Hjerte-, lunge og karklikken (HLK):

Siri von Krogh, Akuttklinikken (AKU)

Nann Ek Hauge, Nevroklinikken (NVR):

Veronica Hegertun Medisinsk klinikk (MED):

Marianne Hægh Martinussen, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (HHA):

Randi Mykkeltveit Terjesen, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon (KIT):

Hilde Landfald, Klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA):

Erik Østreng Pedersen, Barne- og ungdomsklinikken (BAR):

Suzanne Ledang, Ortopedisk klinikk (OPK):

Kristine Aubert LopezKvinneklinikken (KVI):

Ellen M. Stenling, Kreftklinikken (KRE):

Tonje Granmo, Brukerrepresentant:

Sist oppdatert 18.08.2023