Gaver til sykehuset
Gavene er gledelige bidrag og støtter blant annet utvikling av bedre behandling og forskning samt tiltak for økt velferd og adspredelse for pasientene.
Du kan gi gaver til OUS uten noe bestemt formål, til det beste for pasienter ved sykehuset eller som støtte til utprøvende behandling i forskning og utviklingsarbeid.
Ønsker du eller din bedrift å gi gaver til Oslo universitetssykehus?
Hvordan gi en gave?
- Vipps: 73 87 28
- Kontonummer: 1520.02.01768
Postadresse
Fondsstiftelsen, Oslo universitetssykehus HF
Ullevål sykehus
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Organisasjonsnummer til Fondsstiftelsen: 999 294 820
- Gavemidler til pasientvelferd blir anvendt med vekt på at midlene går til å skape glede for pasientene.
- Gavemidler til forskning blir tildelt etter anbefaling fra en rådgivende komité for å sikre at de blir brukt godt og for å forbedre vårt behandlingstilbud. Hovedområdene for støtte er kreft, kvinnesykdommer, barn (se Barnestiftelsen nedenfor), hjerte-karsykdom, nevrologiske sykdommer, psykiatri og avhengighet og ny teknologi. Givere kan oppgi at de ønsker å støtte et annet område.
- Hvis du som giver har et spesifikt ønske om hva gaven skal brukes til og/eller hvilken enhet som skal motta gaven, må du spesifisere dette når du gir. Sykehuset tar ikke imot gaver til enkeltpersoner.
Gaver rettet mot barn
Skattefradrag for gaver til forskning
Gaver til forskning gitt via Fondsstiftelsen, gir rett til skattefradrag for giveren. Når gaven i et kalenderår utgjør mer enn kr 10 000, kan fradraget utgjøre inntil 10 prosent av skatteyters inntekt i det året gaven er gitt.
Gaver gitt til sykehuset via Barnestiftelsen gir dessverre ikke rett til skattefradrag for giveren.
For at giver skal få fradrag må vi i Fondsstiftelsen rapportere gaven til skattemyndighetene. Pengegaven vil bli innrapportert til Skattedirektoratet for gjeldende inntektsår dersom vi mottar ønske om det med fødselsnummeret (11 sifre) eller organisasjonsnummeret til giver innen årets siste dag.
Rett til fradrag for gaver gitt til forskningsformål står i skatteloven § 6-42 og i skattemeldingen under Tilskudd til vitenskapelig forskning (post 3.3.7)/tema gave og arv.
Gavene blir tidelt alle stedene våre som blant annet Radiumhospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus, Rikshospitalet. Vi deler ut midlene en gang i året etter utlysning og søknader fra ansatte. Det er mange søknader fra de ansatte om støtte fra gaver til gode tiltak og vi må derfor prioritere tildelingen vår.
Gaver går i hovedsak til å gjøre det bedre for pasientene ved sykehuset eller til utprøvende behandling i forskning og utviklingsarbeid.
Det er begrenset med midler til pasientvelferd. Når vi deler ut midlene, legger vi vekt på å spre glede for pasientene og brukerne.
Søknader om støtte til forskning vurderes av en egen rådgivende komité. Målsetningen er at de som mottar midler får så mye at det utgjør et vesentlig bidrag samtidig med at midlene blir fordelt på en god måte blant søknadene.
Vi har som mål at gavemidlene skal være et tillegg. De skal ikke bli brukt til generell drift.
Stiftelsen legger alltid vekt på at alle gaver skal brukes effektivt og etter eventuelle ønsker fra giver. Det er en målsetning at gavemidler skal utgjøre et tillegg til virksomheten.
Styret
Styret i stiftelsen består av tre til fire personer som skal være uavhengige av sykehuset og mottakerne av midler. Stiftelsen legger alltid vekt på at alle gaver skal brukes effektivt og etter eventuelle ønsker fra giver. Det er en målsetning at gavemidler skal utgjøre et tillegg til virksomheten.
- Styreleder: Ingar Pettersen
- Styremedlemmer: Per Pfeffer
- Styremedlemmer: Torkel Ernø
Arbeidet til styret
Kostnader i Fondsstiftelsen holdes på et minimum. Styret utfører oppgaven uten godtgjørelse og sykehuset bistår i stiftelsens administrasjon. Gaver går uavkortet til tildeling i sykehuset.
Styret lyser hvert år ut gavemidler som blir tildelt etter en søknadsrunde hvor alle ansatte i sykehuset kan søke om støtte til ulike aktiviteter, prosjekter og tiltak. Dette bidrar til god bruk av gavemidlene og gir hele sykehuset mulighet til å få glede av gavene.
Gavemidler til forskning blir tildelt etter anbefaling fra en rådgivende fagkomité for å sikre en god anvendelse av midlene.
Gjennom Fondsstiftelsen kan gaver bli sett i en sammenheng. Hvis flere gaver kan bli brukt samlet vil det gi større muligheter og mer effekt av gavene.
Forvaltningen av gaver gjennom Fondsstiftelsen bidrar til å unngå at det blir stilt spørsmål ved helsepersonells habilitet eller sykehusets uavhengighet overfor gavegivere.
Hva har pengene gått til?
Under finner du et utvalg av hva pengene har gått til de siste årene.
Forskningsprosjektet går ut på å undersøke om ekstracellulære vesikler (EV) er en "ny" bidragsyter til kroppens eget forsvar mot angina og hjerteinfarkt. Prosjektet fikk støtte fra gavemidler i 2019.
Foreløpige resultater viser at EV i blodet har kroppens egen fibrinolyseaktivator (tPA) på overflaten og kan derfor tenkes å bidra til å hindre trombedannelse. I en modell har vi vist at det ved økt adrenerg aktivitet (som også oppstår ved angina/hjerteinfarkt), «forsvinner» EV fra blodet når det passerer gjennom koronarkretsløpet.
Kunnskap om mobilisering og forankring av EV med tPA til trombestedet vil kunne ha stor betydning for forståelsen av (pato-)fysiologiske mekanismer hos pasienter med koronar hjertesykdom og mulig pasientbehandling.
Midlene fra Fondsstiftelsen vil bidra til ytterligere å kunne belyse mekanismene rundt EV og koronar fibrinolyse.
Prosjektleder: Trude Asplin.
Hjertesykdom hos gravide kan medføre en stor risiko for mor og barnet under et svangerskap. I de mest alvorlige tilfellene kan mors hjertesykdom kombinert med svangerskap utgjøre en risiko for alvorlige komplikasjoner og i verste utfall død. Prosjektet fikk gavemidler i 2021.
På grunn av bedre behandling og oppfølging av kvinner med kjent hjertesykdom de siste tiårene er det nå aktuelt for flere å kunne få barn.
Økt risiko og mer kunnskap
Vi vet at gravide med hjertesykdom har økt risiko for blant annet blodtrykkskomplikasjoner, lav fostervekst og for tidlig fødsel. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om mekanismene bak disse komplikasjonene, hvordan de kan forhindres, og hvordan pasientene kan følges opp best mulig gjennom hele svangerskapet, fødselen og tiden etter.
- Ingvil Sørbye, leder av "Najonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide".
- Mette-Elise Estensen, Hjerte- og lungeklinikken.
- Ingrid Langen, Kvinneklinikken.
Immunforsvaret spiller en viktig rolle både i bekjempelsen og i utviklingen av brystkreft. Vaktpostlymfeknuten og lymfeknutene i armhulen er ofte det første stedet med spredning fra brystkreft. Disse lymfeknutene drenerer lymfen fra brystet og er viktige bindeledd mellom svulsten i brystet og immunrespons.
Immunprofiler og immunrespons
For å kunne besvare hvordan metasterende kreftceller påvirker det lokale miljøet, ønsker vi å studere immunprofilene i alle lymfeknutene hos kvinner med spredning til armhulen. Vi vil også kartlegge immunrespons i blod og i benmarg.
Ved å studere både metastatiske og ikke-metastatiske lymfeknuter fra samme pasient kan vi identifisere prediktive markører for spredning og behandlingsrespons.
Prosjektorganisering
Dette er et sammensatt prosjekt hvor det er etablert et tett, tverrfaglig samarbeid på Oslo universitetssykehus. Det innebærer at brystkirurgene på Aker (Seksjon for bryst og endokrinkirugi) sørger for pasientinformasjon og samtykke, samt tar prøver og organiserer forsendelse av prøvene og vev til patolog. Patologen på Ullevål tar av overskuddsmateriale fra hver enkelt lymfeknute og tumor. Dette blir så sendt videre til Avdeling for kreftgenetikk som dissosierer prøvene til enkeltceller, lagrer og kjører prøvene på CyTOF og analyserer.
Dette prosjektet fikk gavemidler i 2021.
Prosjektleder: Inga Hansine Rye, avdeling for kreftgenetikk i Kreftklinikken.
Gavene som er rettet mot pasientvelferd går til å gjøre oppholdet til pasientene litt bedre. De skal skape glede.