Bedre livskvalitet for trippel-negativ brystkreftpasienter

- Å få være med på å prøve ut noe nytt for disse alvorlig syke pasientene, har vært veldig givende, spennende og motiverende, sier overlege og seksjonsleder ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) Jon Amund Kyte som leder ALICE-studien.

Da han og teamet startet forskningsprosjektet ALICE i 2017, var vanlig overlevelse for pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning rundt ett år.

Stort behov for bedre behandling

Pasienter med trippel negativ brystkreft har hatt dårlige prognoser, og kreftformen rammer rundt 10-15 prosent av alle kvinner som får brystkreft, og den rammer oftere yngre kvinner. Kreftformen er mer hissig og kan spre seg oftere enn den mest vanlig brystkrefttypen. Den har også færrest behandlingsalternativer, kortest forventet overlevelse og har derfor stort behov for nye og bedre behandlingsformer.

Den nye kombinasjonsbehandlingen består i å gi pasientene immunterapi -og i tillegg en immunstimulerende cellegift.

- Du kan gjerne si at cellegiften fungerer som en usynlig hjelpende hånd fordi den aktiverer immunterapien. Ved å bruke immunstimulerende cellegift klarer vi å hjelpe disse brystkreftpasientene som aldri før har hatt effekt av immunterapi, sier han.

Immunterapi virker som kjent ved å aktivere pasientens eget immunforsvar, immuncellene, og cellegift dreper som kjent kreftceller. Men noen cellegifttyper kan i tillegg aktivere immunceller.

Samtidig har kreftcellene sitt forsvar mot immuncellene. En vanlig forsvarsmekanisme er PD-L1, og antistoff som blokkerer denne, er effektive mot flere kreftformer. Men slike antistoff virker sjelden mot metastatisk brystkreft hvis det gis alene. En utfordring er manglende immunreaktivitet mot svulsten, så kroppen må da hjelpes ekstra med å fremkalle immunrespons for å bekjempe kreftcellene.

- Mer billedlig sagt, kan vi på denne måten trykke på gassen, samtidig som vi tar bort en brems, og kombinasjonen er nøkkelen. Slik har vi flyttet pasienter fra å være non-respondere til å bli respondere på behandling, sier Jon Amund Kyte.

Illustrasjon: Oslo universitetssykehus, Margarethe Standberg

Resultatene av ALICE-studien viser at kombinasjonsbehandlingen immunterapi og en immunogen cellegift ga bedre effekt enn cellegift alene. Behandlingen var også trygg og godt tolerert.

Avgjørende breddekompetanse

De viktigste faktorene for suksess har ifølge Kyte vært et god studieide, samt tiden og ressursene som er satt av til forskningen.

-  Å prøve ut noe nytt, er mye jobb. Men det viste seg at vi hadde en god ide og et god design på studien. Ideen fungerte, og vi fikk svar på spørsmålene vi hadde. I tillegg er det viktig å ha et solid team med dyktige medarbeidere som både jobber godt sammen og er utholdende. Og selvsagt er også økonomisk støtte essensielt, sier han.

- Hva betyr resultatene fremover?

- Dersom funnene i denne studien bekreftes også i neste fase, så kan det medføre at det innføres en ny og mer effektiv behandling for pasienter med trippel-negativ brystkreft. Prinsippet om å gjøre ikke-respondere på immunterapi om til respondere ved bruk av immunogen cellegift, kan også på sikt føre til nye behandlingsmuligheter innen andre kreftformer. Vi ser at pasientene opplevde lite bivirkninger av immunterapien, og vi ser at de også fikk bedre livskvalitet, sier han.