Kjemisk desinfeksjon
Kjemisk desinfeksjon er desinfeksjon med kjemikalier og bør kun benyttes dersom instrumentene ikke tåler termisk desinfeksjon.
Desinfeksjon
Desinfeksjon er eliminasjon eller reduksjon av mikroorganismer. Korrekt utført desinfeksjon fjerner 99,999 % av alle vegetative mikrober og inaktiverer vanligvis ikke bakteriesporer. I helsevesenet brukes det i hovedsak to desinfeksjonsmetoder, termisk (varmedesinfeksjon) og kjemisk. Kjemisk desinfeksjon skal kun brukes dersom varmedesinfeksjon ikke kan benyttes. Det finnes mange forskjellige typer kjemiske desinfeksjonsmidler, så det er viktig at de er kompatible med instrumentene som brukes.
Infeksjonskontroll.no - Kjemisk desinfeksjon av utstyr, inventar og flater
Infeksjonskontroll.no - Kjemiske desinfeksjonsmidler
Kjemisk desinfeksjon
Kjemisk desinfeksjon er desinfeksjon med kjemikalier og bør kun benyttes dersom instrumentene ikke tåler termisk desinfeksjon. Det er mange faktorer som kan påvirke effekten av et desinfeksjonsmiddel. Mikroorganismene kan være resistente mot middelet som brukes, organiske materialer kan hindre middelet i å komme i kontakt med instrumentene og det kan være kjemikalier tilstede som inaktiver det. Det er derfor svært viktig at instrumentene er helt rene og skylt i rent vann etter rengjøring. Dersom desinfeksjonsmiddelet ikke brukes med korrekt konsentrasjon, temperatur eller virketid kan man risikere at det ikke har ønsket effekt.
Det er flere lovverk som regulerer bruk av desinfeksjonsmidler i Norge. Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie er en forskrift som er særskilt i Norge. Den slår fast at alle desinfeksjonsmidler som skal brukes på overflater i helsevesenet skal være godkjente for bruk av Statens legemiddelverk og stå på deres liste «Godkjente desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie».
Kjemiske desinfeksjonsmidler med generell desinfiserende eller antibakteriell virkning omfattes av forskrift om biocider, som forvaltes av Miljødirektoratet. Biocider er stoffer eller stoffblandinger som skal kunne ødelegge, uskadeliggjøre eller bekjempe virkningen av mikroorganismer.
Miljødirektoratet godkjenner desinfeksjonsmiddelene som skal brukes i Norge («Krav til desinfeksjonsmidler i Norge»).
Desinfeksjonsmidler til bruk på medisinsk utstyr regnes som medisinsk utstyr og må derfor være CE-merket med en firesifret kode under som forteller hvilket teknisk kontrollorgan (notified body) som har kontrollert det.
Valg av desinfeksjonsmidler
Det finnes mange desinfeksjonsmidler på markedet og det kan være vanskelig å velge. Det er svært viktig å ha en god dialog med leverandør av utstyret. Leverandøren er pliktig til å komme med en validert prosedyre på hvordan instrumentene kan dekontamineres og hvilke desinfeksjonsmidler de tåler.
Det er lurt å velge et desinfeksjonsmiddel som har et bredt mikrobiologisk spekter og som har kort kontakttid. Leverandør av desinfeksjonsmidlet skal ha dokumentasjon på hvor lang virketiden er og hvilke materialer det ikke er kompatibelt med.
Forskjellige typer kjemiske desinfeksjonsmidler:
Alkoholer
Alkoholer fungerer på vegetative bakterier, sopp, mykobakterier, virus med membran og noen virus uten membran. Det fungerer ikke på bakteriesporer eller norovirus. Alkohol er ikke kompatibelt med gummi, pleksiglass og noen typer plast.
Alkohol fordamper raskt og etterlater ingen rester. Det er derfor ikke nødvendig å skylle av desinfeksjonsmidlet etter desinfeksjon. Alkohol dreper ved å denaturere proteiner og vil derfor ikke trenge inn i store mengder organisk materiale. Det er derfor kun anbefalt å bruke alkohol som desinfeksjonsmiddel på synlige rene flater, ikke på medisinsk utstyr.
Halogener (klor)
Klorholdige desinfeksjonsmidler dreper bakterier ved hjelp av oksidering. Klorholdige desinfeksjonsmidler fungerer på vegetative bakterier, virus, sopp og mykobakterier. Inaktiveres lett av organiske materialer og reduserende stoffer, samt lys og varme. Klor korroderer aluminium og messing, og har en blekende effekt, så det er ikke alle overflater klor kan brukes på.
Oksidative midler
Pereddiksyre, kaliumpersulfat, klordioksid og hydrogenperoksid er de mest brukte oksidative desinfeksjonsmidlene. De har et bredt mikrobiologisk spekter, men det er stor variasjon så det er viktig å sjekke nøye hva slags mikrober de er testet for og hvor lang virketiden er.
Manuell bruk av kjemisk desinfeksjon
Sjekk at utstyret tåler desinfeksjonsmiddelet. Bruk alltid korrekt verneutstyr, sjekk sikkerhetsdatabladet. Sjekk også om desinfeksjonsmiddelet kan helles ut i vasken eller må avhendes som farlig avfall.
Kontroller holdbarheten til desinfeksjonsmiddelet og skriv på blandingstidspunktet dersom det må blandes før bruk. Lag fersk bruksløsning hver dag eller iht. bruksanvisningen. Dersom løsningen blir synlig skitten må den byttes ut selv om den er innenfor holdbarhetsdatoen. Desinfiser i egen beholder med lokk, pass på at beholderen og lokket er godt merket for å unngå fare for andre. Kontroller kontakttiden (virketiden) med ei klokke, det er viktig å overholde kontakttiden for å sikre at middelet virker. For lang kontakttid kan føre til misfarging og skader på instrumentene. Etter desinfeksjon må alle rester skylles av med så rent vann som mulig, pass på å unngå sprut og søl. Tørk av utstyret med en lofri engangsklut eller papir, ikke bruk vanlig tørkepapir, det kan inneholde bakteriesporer. Unngå rekontaminering før bruk eller før sterilisering.
Kilder
Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie
Forskrift om biocider (Biocidforskriften)
Vaskedekontaminatorer: NS-EN ISO 15883:2009
Legemiddelverket.no
Nationale Infektionshygiejniske retningslinjer, statens serum institut, DK: kapittel 12