Fysioterapi ved Juvenil Idiopatisk Artritt (JIA) (2024)

JIA (barneleddgikt) er en heterogen sykdomsgruppe som kjennetegnes ved artritt (leddhevelse, smerte/stivhet og nedsatt bevegelighet) i ett eller flere ledd med debut før fylte 16 år og varighet i minst 6 uker. Det finnes flere undergrupper JIA, som oligoartritt (affeksjon av < 5 ledd, ofte knær eller ankler), polyartritt (>5 ledd), systemisk form (med feber og evt. affeksjon av indre organer), psoriasisartritt og entesittrelatert artritt (senefestebetennelser og evt. axial inflammasjon). En del JIA pasienter får øyeaffeksjon (regnbuehinnebetennelse).

Medikamentell behandling består av NSAIDs (nonsteroidal anti-inflammatory drugs), artrocentese (leddtapping med kortisoninjeksjon), metotreksatbiologisk behandling, og i noen tilfeller systemiske steroider (prednisolon). Mål for behandlingen er å dempe leddbetennelse og dermed redusere risikoen for leddødeleggelse.

JIA kan ramme alle kroppens ledd, noen har primært affeksjon av store ledd, mens andre av små ledd i hender og føtter. Pasienter som har cycliske citrullinerte peptider (CCP) eller revmatoid faktor (RF) antistoffer i blodet, har økt sjanse for kronisk forløp med leddødeleggelse. Prognosen varierer ellers avhengig av undergruppe.

Forskning om fysisk form, fysisk aktivitet, trening og fysioterapi

Forskning har vist at norske barn med JIA hadde like bra oksygenopptak og lik kroppssammensetning som friske jevnaldrende barn, mens de hadde dårligere muskelstyrke og bentetthet (1). Norske barn med JIA var like fysisk aktive og deltok i tilsvarende fysiske aktiviteter som friske jevnaldrende barn. Barn med JIA hadde imidlertid noe mindre daglig aktivitet med høy intensitet sammenlikne med friske barn (2). De fleste barn med JIA deltok alltid i kroppsøving, men omtrent 25 % av barna med JIA hadde av og til behov for mindre tilrettelegginger av enkelte av aktivitetene (2). Internasjonal forskning har vist at barn med JIA er mindre aktive enn friske barn (3).

Fysioterapi kan bedre utholdenhet, muskelstyrke, bevegelighet (4). Videre bedrer trening og fysisk aktivitet utholdenhet, muskelstyrke, bevegelighet og bentetthet hos barn med JIA. Trening og fysisk aktivitet øker ikke sykdomsaktiviteten ved JIA (5, 6).

Les mer om fysisk aktivitet ved JIA

Mål for fysioterapi

Overordnet mål

Barn og ungdom med JIA skal fungere mest mulig normalt i hverdagen til tross for sykdommen.
De skal i størst mulig grad følge Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet med en time moderat til høyintensiv fysisk aktivitet daglig. Tre ganger i uken skal aktiviteten ha høy intensitet, inkludert aktiviteter som bedrer muskelstyrke og styrker skjelettet.

Delmål

Deltakelse i lek, fysisk aktivitet og kroppsøving ut fra egne forutsetninger ungdom
Bedre og/eller vedlikeholde fysisk form som kondisjon og muskelstyrke, og leddbevegelighet

Undersøkelse

Valg av undersøkelsesmetoder vil måtte tilpasses lokale forhold og ressurser. Undersøkelsen som er beskrevet her tar utgangspunkt i undersøkelsen som blir benyttet ved utredning og kontroller av barn og ungdom ved Oslo universitetssykehus (OUS). I teksten videre brukes barnet, om både barn og ungdom.

Anamnese

Under anamnesen kartlegges blant annet barnets og familiens egen oppfattelse og forståelse av hvilken innvirkning sykdommen har på barnet. Det legges spesielt vekt på:

Hvordan påvirker sykdommen barnets funksjon og aktiviteter i dagliglivet?
Er barnet plaget med tretthet eller utmattelse?
Har barnet smerter i ledd eller muskulatur?
Er barnet plaget med morgenstivhet?
Hvilke muligheter har barnet for deltakelse i fysisk aktivitet og kroppsøving?
Blir barnet lett andpusten under fysisk aktivitet og lek?

Inspeksjon

Holdning
Artritt
Muskelatrofier
Kontrakturer
Feilstillinger
Bekkensenkning; SIPS og cristakant benyttes som referansepunkter. Det er viktig at barnet står med lik tyngdefordeling på begge ben.

Generell funksjon

Barnet observeres i generell aktivitet som tilpasses barnets alders- og funksjonsnivå. vurder om bevegelsesmønsteret er endret som følge av smerter, leddkontrakturer, redusert muskelkraft osv.
Frem til skolealder blir muskelstyrke ofte kun vurdert gjennom observasjon av generell funksjon, f.eks. hvordan de forflytter seg opp og ned fra gulvet, reiser seg fra stol, tar opp gjenstander fra gulvet og løfter gjenstander opp over skulderhøyde og liknende.

Lokal funksjon

Generell funksjonsundersøkelse vil sammen med anamnese avgjøre videre lokale undersøkelser av barnet. I det følgende beskrives aktuelle undersøkelser av lokal funksjon.

Leddundersøkelse

Undersøk aktiv og ved behov passiv bevegelighet i affiserte ledd. Goniometer kan brukes for å dokumentere redusert leddbeveglighet.
Ved mistanke om artritt, undersøk leddet for hevelse, varmeøkning, palpasjonsømhet og rubor.
Test muskellengde ved mistanke om forkortet muskulatur.
Ved muskelatrofi måles omkretsen der muskelbuken er tykkest og stedet angis i cm fra, for eksempel nærmeste leddspalte, slik at gjentatte målinger kan sammenliknes.

Muskelkraft

Ved mistanke om redusert muskelkraft kan en undersøke dette gjennom funksjonelle aktiviteter eller mer spesifikke krafttester som for eksempel;
- Manuell muskeltest (MMT). Måling av isometrisk muskelstyrke etter en 10 poeng skala. Kan brukes så snart barnet kan følge instruksjoner
- Test av grepsstyrke med dynamometer Resultatet registreres i kilo eller pounds.
Hos små barn blir muskelkraft ofte kun vurdert gjennom observasjon av generell funksjon.

Fysisk utholdenhet/kondisjon

Hvis en ønsker å undersøke kondisjon kan dette gjøres gjennom å teste maksimalt O2 opptak eller bruke submaksimal tredemølletest eller 6 minutter gangtest. Ingen av disse testene brukes rutinemessig på OUS
Hos pasienter med hjerte- og lungeaffeksjon bør testing skje i samråd med ansvarlig lege

Tiltak/behandling

På sykehuset gis det ofte kun behandling i akuttfasen av sykdommen grunnet kort liggetid. Fysioterapeut på sykehuset tar kontakt med lokal fysioterapeut som fortsetter oppfølging og behandling av pasienten lokalt.

Ved redusert leddbevegelighet/kontrakturer

Aktiv og passiv bevegelighetstrening
Ved behov anbefales:
- Tøyning av forkortet muskulatur
- Leddmobilisering
- Å implementere tøyning i daglige aktiviteter
- Eventuelt ortoser

Ved muskelsvakhet

For små barn vil styrketrening oppnår gjennom daglige aktiviteter og lek.
Større barn og ungdom kan trene spesifikk styrketrening, gjerne med kroppen som vekt. Samme prinsipper for styrketrening gjelder for barn med JIA som for friske.
Det anbefales at en begynner med lett motstand for å se hvordan kroppen/leddene reagerer på treningen.

Ved redusert utholdenhet/kondisjon

Alle former for utholdenhetstrening kan være aktuelle for barn med JIA.
Det er viktig at barnet finner en fysisk aktivitet som det trives med.
I perioder med høy sykdomsaktivitet kan det være lettere å gjennomføre treningsformer som svømming og sykling som gir mindre belastning på leddene enn for eksempel jogging.

Informasjon og veiledning

Barn med JIA har affeksjon av ulike ledd og kan ha ulike utfordringer med aktiviteter i hverdagen slik at informasjon og tilrettelegging må tilpasses den enkelte.

Fysioterapeuten gir barnet og andre (foreldre, barnehagepersonell/kroppsøvings-/skolelærer) veiledning og informasjon om fysisk aktivitet/trening. Det er ingen generelle restriksjoner med tanke på fysisk aktivitet
Fysioterapeuten har en viktig oppgave med å motivere barnet til å delta i fysisk aktivitet. Det beste er om barnet finner en fysisk aktivitet som det trives med. Det kan i perioder være behov for å tilpasse aktivitetene i forhold til aktuelle plager slik at barnet kan delta ut fra sine egne forutsetninger.
I de fleste tilfellene har barnet godt av å være i fysisk aktivitet og vi begrenser ikke barnets spontane aktivitet i lek. Hvis man etter en aktivitet får hevelse i ledd/seneskjede, økte smerter, vedvarende stivhet og endret bevegelsesmønster, kan det være tegn på at treningsintensiteten har vært for høy og at tilpasninger er nødvendig.
Barnet bør motiveres til å delta i kroppsøving. Hvis det ikke er mulig, bør det etterstrebes et tilpasset opplegg. Ved behov tar fysioterapeuten kontakt med barnets kroppsøvings-/skolelærer for å gi informasjon og veiledning.
Barn med JIA kan ha påvirket håndfunksjon. Barna bør motiveres til å bruke hendene mest mulig i aktivitet, og lekpregede aktiviteter tilrettelegges for å stimulere håndfunksjon. Noen ganger har barnet behov for hjelpemidler eller annen tilrettelegging for å kunne gjennomføre en aktivitet. Ergoterapeut kan være behjelpelig med det.

Referanser

Risum K, Edvardsen E, Godang K, Selvaag AM, Hansen BH, Molberg O, et al. Physical Fitness in Patients With Oligoarticular and Polyarticular Juvenile Idiopathic Arthritis Diagnosed in the Era of Biologics: A Controlled Cross-Sectional Study. Arthritis Care Res (Hoboken). 2019;71(12):1611-20.
Risum K, Hansen BH, Selvaag AM, Molberg O, Dagfinrud H, Sanner H. Physical activity in patients with oligo- and polyarticular juvenile idiopathic arthritis diagnosed in the era of biologics: a controlled cross-sectional study. Pediatr Rheumatol Online J. 2018;16(1):64.
Bourdier P, Saidi O, Rochette E, Ratel S, Merlin E, Pereira B, et al. Physical activity and sedentary levels in children with juvenile idiopathic arthritis and inflammatory bowel disease. A systematic review and meta-analysis. Pediatr Res. 2019;86(2):149-56.
Di Ludovico A, La Bella S, Di Donato G, Felt J, Chiarelli F, Breda L. The benefits of physical therapy in juvenile idiopathic arthritis. Rheumatol Int. 2023;43(9):1563-72.
Klepper S, Mano Khan TT, Klotz R, Gregorek AO, Chan YC, Sawade S. Effects of Structured Exercise Training in Children and Adolescents With Juvenile Idiopathic Arthritis. Pediatr Phys Ther. 2019;31(1):3-21.
Kuntze G, Nesbitt C, Whittaker JL, Nettel-Aguirre A, Toomey C, Esau S, et al. Exercise Therapy in Juvenile Idiopathic Arthritis: A Systematic Review and Meta-Analysis. Arch Phys Med Rehabil. 2018;99(1):178-93.e1.