Praktiske råd ved Raynauds fenomen

Hva er Raynauds fenomen (RF)?

Raynauds fenomen kjennetegnes ved fargeforandringer i fingre eller 
tær, som oftest fordi du blir kald. Et anfall starter ofte med at noen 
fingre/tær blir bleke eller hvite. Ved kraftigere anfall kan de bli 
blåaktig. Til slutt kan de bli røde når varmen kommer tilbake. Dette 
kalles en 3-fasisk RF. Det kan også forekomme i nesetipp og øreflipp. 
Anfallene kan vare fra få sekunder til flere minutter. For noen er 
anfallene smertefrie, mens andre opplever nummenhet, smerter og 
vanskeligheter med å bevege fingre/tær. Noen får også sår på 
fingrene i forbindelse med gjentatte anfall. Fenomenet forekomme 
uten underliggende sykdom eller kjent årsak, da kalles det primær 
Raynauds fenomen. Ved underliggende sykdom, f.eks ved revmatisk 
sykdom, kalles det sekundær Raynauds fenomen.

Noen får anfall når det er kaldt. Karspasmene kan også utløses 
ved:

• Temperaturendringer. F.eks når man går fra et rom til et annet 
  eller oppholder seg i rom med air-condition.
• Bæring av tunge poser o.l. fordi dette hindrer 
  blodsirkulasjonen. Grep for å fordele trykket kan tilpasses.
• Stress og spenning.
• Enkelte medisiner. Snakk med legen om dette.
• Røyking og snusing.

Praktiske råd

• Bruk hånden og vær i aktivitet. Bevegelse og bruk av 
  muskulatur gir økt blodsirkulasjon og varme.
• Redskap, håndtak og annet materiale du berører, kan føre til 
  anfall. Kuldeisolerende materiale som f.eks tre og gummi kan 
  hindre dette. 
• Tørr hud er mer utsatt for rift og sprekkdannelser. Håndkrem 
  kan avhjelpe dette. Dersom du får sår på fingertuppene kan 
  det være nyttig med beskyttende polstring. 
• Unngå å bli kald når du skal ut/ inn av badekar og dusj. Bruk 
  gjerne en god og varm badekåpe.
• Vanter isolerer når du skal ta i kalde gjenstander, f.eks fra 
  kjøleskap og frysedisk.
• Noen får anfall når de legger seg i en kald seng. Varmeflaske, 
  saueskinn, fleeceteppe, elektrisk varmeteppe og ullsokker er 
  noe mange har nytte av.
• Sørg for å være varm før du går utendørs, f.eks varm hendene 
  i varmt vann.
• Pute med ris/hvete for oppvarming i ovn/micro.
• Kupévarmer kan være et nyttig hjelpemiddel for å unngå 
  anfall i kald bil.
• Mulighet for å være inne i friminuttene på ekstra kalde dager.
• Sjekk utvalget av varmeplagg og utstyr i sportsbutikker/jakt –
  og fiskeforretninger/apotek

Klær

• Det er viktig å være varm før du går ut. Ikke vent med å kle deg 
  til du blir kald. Hold deg varm på kroppen, dette vil øke 
  temperaturen også i armer og ben. Kle deg med flere tynne lag. 
  Luften mellom plaggene isolerer. Bruk f.eks trøye under genser. 
  Ull gir god varme (angora- og alpakkaull er varmere enn vanlig 
  ull da den inneholder mer luft). Bomull blir kald når den blir våt. 
  Vindtett materiale anbefales.
• Klær og sko bør ikke stå i en kald gang. Det kan være lurt å 
  varme dem opp før du går ut, f.eks med skotørker, varmeflaske 
  e.l.
• Votter er varmere enn vanter/hansker da fingrene får varme av 
  hverandre.
• Bruk gjerne pulsvanter for å holde deg varm. Velg lange sokker 
  framfor ankelsokker når det er kaldt. 
• Mye varme fordamper fra hodet. Lue og skjerf hindrer dette.
• Hvis du er plaget med hånd- og fotsvette anbefales 
  svetteabsorberende materialer i votter og sokker. Bruk to tynne 
  ullsokker istedenfor ett tykt par. Når du kjøper utesko, kan det 
  være fornuftig med sko der sålen er høy og kuldeisolerende.

Varmehjelpemidler

Hvis ikke votter og sokker gir nok varme, kan du forsøke ulike 
varmepakninger til éngangs- eller gjenbruk. Pakninger til å ha i 
vott eller sko/såler og andre produkter kan du få kjøpt på apotek, 
sports- og jaktbutikker m.m.:

• geléputer (kan brukes flere ganger)
• varmeposer (éngangsbruk)
• oppladbar håndvarmer (som kan lades med USB-inngang)

Dersom du har store plager med kuldesensitivitet og har prøvd ut 
disse varmehjelpemidler uten tilstrekkelig effekt, kan det være 
aktuelt med votter/hansker/såler med batteridrevne varmetråder. 
Dette kan søkes gjennom NAV. 

Målgruppe: Pasienter og pårørende
Faglig ansvarlige: Ergoterapeutene på ortopedisk avdeling, barn
Sist revidert: 19.12.22

Seksjon for klinisk service
Ortopedisk klinikk
Besøksadresse: Sognsvannsveien20
Postadresse: Postboks 4950 Nydalen, 
0424 Oslo
Telefon:23072900