Spyttprøver – påvisning av rusmidler og legemidler i spytt

​I forbindelse med forskningsprosjekter og ved rusmiddelkontroller kan det være fordeler ved å bruke spyttprøver framfor blodprøver og urinprøver.

Generelt om spytt

Spytt inneholder mest vann – over 97 prosent. I vannet er små mengder elektrolytter, antistoffer, enzymer og proteiner.

Friske personer produserer om lag 0,5-1,5 liter spytt per døgn. Dersom spyttproduksjonen stimuleres, kan det dannes opptil 150 ml per time. Flere forhold kan påvirke spyttproduksjonen, slik som lukt, smaksstimulering, munnhygiene, tygging, hormoner, alder, medikamenter, arvelige forhold og fysisk aktivitet. Om natta er det liten eller ingen spyttproduksjon.

pH i spytt er vanligvis i området 6,2-7,4, og pH stiger når spyttutsondringen øker.

Rusmidler og legemidler kan transporteres fra blod til spytt. Dette skjer i hovedsak ved såkalt passiv diffusjon. Rusmidler og legemidler som er bundet til plasmaproteiner i blod, går ikke over i spytt.

Det er stor variasjon og ikke noe fast forhold mellom konsentrasjonen av legemidler og rusmidler i spytt og blod. Årsaken er at flere forhold påvirker både spyttsekresjon og hvor mye rusmidler og legemidler som går over fra blod til spytt. Surhetsgraden eller pH er for eksempel viktig.
Hvis pH i spyttet endres, kan det påvirke konsentrasjonen av rusmidler og legemidler i spyttet. Derfor kan vi heller ikke bruke spyttmålinger til å si noe om hvor høy konsentrasjon det er av et rusmiddel eller legemiddel i blodet. Ut fra en spyttprøve kan vi heller ikke si om en bilfører er påvirket av det aktuelle legemiddelet eller rusmiddelet.

Historisk om spyttprøver

Allerede på 1960-tallet ble spyttprøver vurdert som et alternativ til blodprøver. Spesielt til barn var det ønske om å erstatte blodprøver med spyttprøver.

Med datidens analyseteknologi var det imidlertid vanskelig å måle de svært lave stoffkonsentrasjonene i spytt. Siden konsentrasjonen av stoffene i spytt heller ikke ga god informasjon om hvilken effekt stoffene hadde på den aktuelle personen, ble spyttprøver oppgitt som alternativ. Et unntak var alkohol og enkelte medisiner mot epilepsi.

Nye analysemetoder

De senere årene er det utviklet nye analysemetoder som er mye mer sensitive og spesifikke enn de som ble forsøkt brukt på 1960-tallet. De nye metodene gjør det mulig å analysere for en rekke rusmidler og legemidler selv om det bare foreligger en liten mengde spytt i en prøve.
Spyttprøver viser seg for eksempel å være godt egnet til å påvise rusmidler og legemidler ved rusmiddelkontroller og i forbindelse med store forskningsprosjekter.

Industrien har utviklet flere prøvetakingssett, og dette har bidratt til at stadig flere har tatt i bruk spyttprøver. Med nye metoder er det i tillegg til rusmidler også mulig å påvise rusgivende legemidler. Eksempler på dette er benzodiazepiner, en type beroligende legemidler som også brukes som rusmidler.

Påvisning av rusmidler i spytt

En rekke studier viser at spyttprøver kan benyttes til å påvise om en person har narkotiske stoffer og rusgivende legemidler i kroppen. For enkelte stoffer er det slik at stoffet kan påvises over et lengre tidsrom i spyttprøver enn i blodprøver, men for de aller fleste stoffer er det motsatt. Ved Folkehelseinstituttet pågår det studier som undersøker om høye doser påvirker hvor lenge høye doser kan påvises i spytt etter inntak – den såkalte påvisningstiden.

Figuren under viser skjematisk forskjell i påvisningstid for stoff i ulike typer prøver - spytt, blod, urin, svette, hår og negler. Påvisningstiden vil også variere med type stoff.

Spyttprøve eller urinprøve?

For å teste for rusmiddelbruk tas det ofte urinprøve. Sammenliknet med urinprøver tatt under tilsyn, vil spyttprøver medføre betydelig mindre inngripen i personers privatliv. En spyttprøve er også vanskeligere å manipulere enn en urinprøve.

Opioider

Basiske stoffer, som opioider, har generelt høyere konsentrasjon i spytt enn i blod.
Dersom morfin og kodein påvises i spytt, kan det enten skyldes inntak av kodein fra legemidler som Paralgin forte og Pinex Forte eller inntak av heroin eller valmuefrø. Etter heroininntak dannes det et nedbrytningsprodukt. Dersom dette påvises, er det et sikkert tegn på at det er heroin som er inntatt og ikke et av de to legemidlene. I urin og blod kan nedbrytningsproduktet bare påvises i kort tid, og det kan gjøre det vanskelig å tolke et prøvesvar. I spytt finnes omdanningsproduktet i noe lenger tid. Derfor er spytt et velegnet prøvetakingsmedium for å avdekke nylig heroininntak.

Cannabis

Inntak av cannabis kan påvises i urin fordi man her finner det inaktive omdannelsesproduktet tetrahydrocannabinolsyre (THC-syre). THC-syre har lang påvisningstid i urin. Hos personer som bruker cannabis jevnlig, kan THC-syre påvises i urin i flere uker etter avsluttet inntak. I spytt måles derimot THC - som er et psykoaktivt stoff. THC påvises over en kortere periode i spytt enn THC-syre i urin. Hvis THC påvises i spytt, tyder det derfor på at personen nylig har inntatt cannabis.

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner, som for eksempel Valium/Vival (diazepam) og Rivotril (klonazepam), er sure medikamenter. Konsentrasjonen i spytt vil derfor være lavere enn i blod, og de fleste benzodiazepiner påvises over en kortere periode i spytt enn i blod.

Sentralstimulerende stoffer

Amfetamin og metamfetamin er basiske stoffer. De kan gjenfinnes i høye konsentrasjoner i spytt. Spyttprøver er derfor godt egnet for å avdekke inntak av disse stoffene.

Når det gjelder kokain, vil overgangen av kokain fra blod til spytt variere fordi overgangen er svært avhengig av pH. Kokain kan bare påvises over en kort periode, det gjelder både i spytt, blod og urin. Benzoylecgonin er et omdannelsesprodukt fra kokain og kan påvises over noe lengre periode.

Hurtigtester

En hurtigtest fungerer ved at det skjer en reaksjon mellom rusmiddelet eller legemiddelet og et antistoff. Når testpinnen med spyttprøven settes ned i en prøvetakingsvæske, blir det et fargeutslag som kan avleses på testpinnen. En slik test kan ikke måle konsentrasjonen av rusmiddelet, man kan bare avlese om stoffet er påvist eller ikke påvist.

Hurtigtester er uspesifikke og kan gi falske positive og falske negative svar. Disse testene kan ikke si hvilket stoff innen en rusmiddelgruppe som er påvist, men kan for eksempel angi at benzodiasepiner elelr opiater er påvist. Det kan derfor være vanskelig å avgjøre hvilket stoff som har blitt inntatt, elelr om det har blitt tatt inn flere stoff innen samme stoffgruppe. Det finnes hurtigtester for de vanligst brukte rusmidlene i Norge.

Dersom man ønsker å vite sikkert hvilke stoff som har blitt inntatt, må det utføres spesifikk analyse ved hjelp av kromatografiske metoder på et laboratorium. Dette kan også gjøres for spyttprøver.

Spyttprøver har de senere årene vært benyttet i såkalte veikantstudier for å utvikle hurtigtester som politiet kan bruke.

Prosjekter og forskning

Avdeling for rettsmedisin har deltatt i to store internasjonale undersøkelser – TEST og DRUID. Her kartlegges bruken av rusmidler og legemidler blant bilførere ved hjelp av hurtigtester. Til disse studiene er det utviklet spesifikke analysemetoder. Totalt har cirka 20 000 bilførere avgitt spyttprøver, og disse er analysert med hensyn på rusmiddel- og medikamentbruk.

I et prosjekt med LAR-pasienter (Legemiddel-Assistert Rehabilitering) er resultater fra spytt- og urinprøver sammenliknet. Denne studien har vist at spyttprøver kan være godt egnet til rusmiddelkontroll. Spyttprøver er allerede tatt i bruk som erstatning for urinprøver for et begrenset antall LAR-pasienter. Tilbakemeldingene har vært svært positive både fra prøvegivere og behandlere.

Analyse av rusmidler i spytt er også benyttet for å kartlegge rusmiddelbruk i arbeidslivet. Her har man kombinert spørreskjema og spyttanalyse for å undersøke om selvrapporterte opplysninger om rusmidler og legemidler er riktige.

Laboratorieanalyser av spytt

Ved Oslo Universitetssykehus er det utviklet analysemetoder som kan benyttes for sikker påvisning av mer enn 30 ulike stoffer i de vanligst misbrukte rusmidlene og legemidlene i Norge. Det er nok med 0,5 ml spytt eller væske fra et prøveoppsamlingssett for å få et analysesvar.

Laboratorieanalyser av spyttprøver tilbys foreløpig kun til et begrenset antall rekvirenter, men det arbeides med utvikling av rutiner som gjør at flere kan sende inn spyttprøver for analyse i framtiden.