Rusmiddelanalyser i blod, urin, spytt og hår

Vanligvis utføres analyser i blod i saker fra politiet der det er spørsmål om påvirkning og i obduksjonsprøver for utredning av dødsårsak. En obduksjon er en systematisk undersøkelse av de vitale organer i det døde legemet for å fastslå dødsårsaken.

Blod kan også analyseres fra andre rekvirenter i spesielle tilfeller. I blod kan man påvise konsentrasjonen (mengde) av det påviste stoffet. Sammenholdt med annen informasjon og opplysninger kan man ut fra konsentrasjonen av påvist(e) stoff(er) uttale seg om grad av påvirkning. I obduksjonsaker kan man på denne bakgrunn uttale som grad av forgiftning (toksisitet). Den tiden et stoff og dets nedbrytningsprodukter kan påvises i blod varierer mellom de ulike rusmidler og legemidler, fra noen få minutter og opp til noen få dager.

Avdeling for rettsmedisinske fag analyserer på alle de vanligste rusmidler og legemidler med misbrukspotensiale i Norge. I tillegg kan det analyseres på et stort antall legemidler ved forgiftninger. Blod er det vanligste prøvematerialet.

Urin analyseres i sosialmedisinske saker, yrkeslivssaker, samt prøver fra politi, kriminalomsorg, obduksjon og Forsvaret. Påvisning av legemidler og rusmidler i urin, indikerer bruk av stoffene. Det er viktig å være klar over at rusmiddel påvist i urin ikke sier noe om prøvegiver var påvirket, men kun at stoffet er inntatt på et eller annet tidspunkt forut for prøvetakingen.

Stoffer kan som regel påvises lengre tid i urin enn i blod. Påvisningstiden varierer mellom de ulike legemidler og rusmidler. Enkelte stoffer som for eksempel cannabis (hasjisj/marihuana) kan i noen tilfeller påvises i flere uker etter siste inntak. Avdeling for rettsmedisinske fag utfører analyser av en rekke rusmidler og legemidler med misbrukspotensiale i urin.

Spytt er et velegnet prøvemateriale siden prøvetakingsprosedyren er enkel. Prøveavgivelse er heller ikke avhengig av medisinsk personale.

Mange opplever nålestikk som ubehagelig og avgivelse av urinprøve under påsyn som et inngrep i privatlivet. Stoffer som påvises i blod kan i varierende grad gå over i spytt. Ved Folkehelseinstituttet er det i de senere årene utarbeidet metoder for analyse av stoffer i spytt.

Se også: Spyttprøver - påvisning av rusmidler og legemidler i spytt

Hår kan brukes som prøvemateriale for rusmiddelundersøkelse selv om dette rutinemessig er lite i bruk i Norge og internasjonalt. Fordelen med analyser av hår (og negler) er at stoffer kan påvises i lengre tid etter inntak. Stoffene går blant annet over fra blod til hårrøttene og ”vokser” ut med håret, ca. 1 cm per måned, Hårfarge og kjemisk behandling av håret (permanent, farging, bleking) kan påvirke prøveresultatet.

Se også: Håranalyser - faktaark

Praktisk informasjon om håranalyser.pdf