Helseøkonomi

Er den gitte behandlingen det beste alternativet for pasienten og hvordan demonstrere om helsegevinsten ved et nytt behandlingstilbud rettferdiggjør bruk av begrensede ressurser, f.eks. leger, senger, tid og midler?

• Hva er effekten av den nye behandlingen med tanke på direkte og indirekte kostnader?
• Hva er effekten av den nye behandlingen på viktige helseutfall, som overlevelse og livskvalitet?
• Hvordan optimalisere tidsbruk og andre ressurser på best mulig måte?

Denne informasjonen, og mer, er avgjørende for å ta informerte valg og effektivt allokere ressurser for å maksimere helseeffektene.

Beviset for effekten av alternative intervensjoner er vanligvis hentet fra randomiserte kliniske studier, som kan gi objektive estimater av den relative effektiviteten til ulike intervensjoner. I tillegg, for å samle et fullstendig bilde av livstidskostnadene og helsefordelene forbundet med helseintervensjoner, brukes helseøkonomiske modeller ofte for å syntetisere relevant informasjon fra flere kilder – kliniske studier, observasjonsstudier, litteratur, nasjonale registre og ekspertuttalelser – og gir estimater av helsegevinster og kostnader ved ulike intervensjoner.

For mer bakgrunnsinformasjon, se Ofte stilte spørsmål.

Kan helseøkonomisk evaluering være relevant for ditt forskningsprosjekt?

• Forventer du at intervensjonen eller metoden du forsker på vil påvirke overlevelse eller livskvalitet (QoL) til pasienter eller omsorgspersoner?
• Forventer du potensielle forskjeller når det gjelder ressursbruk mellom intervensjonen og komparator/nåværende praksis (som kan resultere i forskjeller i kostnader)?

Hvis svaret ditt på noen av spørsmålene ovenfor er "ja" anbefaler vi deg å foreta en helseøkonomisk revisjon av ditt prosjekt/studie. Vi tilbyr gratis rådgivning og støtte mot betaling.

Team helseøkonomi er en del av Clinical Trials Unit (CTU) ved Oslo universitetssykehus og vi gir råd og støtte innen følgende områder:

• Design og metoder innen helseøkonomi - f.eks. helseøkonomisk evaluering (kostnadseffektivitetsanalyse osv.), estimering av overlevelse og behandlingseffekt og/eller QALY, Value of Information (VOI) metoder, estimering av kostnader ved intervensjoner og simuleringsmodellering.
• Protokoller og søknader om forskningsmidler der helseøkonomi er aktuelt (Helse Sør-Øst, NFR).
• Kurs og presentasjoner.

I tillegg fastslår vårt mandat fra Helse Sør-Øst (HSØ) at vi også skal være en tilgjengelig ressurs for helseforskningsprosjekter i regionen som ønsker vår bistand, uavhengig av øvrig kobling til CTU.

Tjenester

Prosjekter med forankring i CTU

Prosjekter som har forankring i CTU (dvs., som er i stor grad utarbeidet med støtte fra CTU) har samme forløp som for eksempel statistikkbistand i CTU. Dette løpet begynner vanligvis med et kartleggingsmøte hvor vi diskuterer mulighetene for et samarbeid og hvilke analyser vi ser for oss kan være egnet. Deretter hjelper vi til å skrive en protokoll som gjør at vi får samlet inn de variablene som trengs til analysen. I tillegg utarbeider vi en analyseplan som angir hvordan vi skal gjennomføre kalkylene. Før datainnsamlingen settes i gang ser vi over databasestrukturen sammen med datahåndtereren for å sikre oss at det som til slutt eksporteres av data samsvarer med den strukturen vi trenger. Dersom vi har tatt på oss å analysere dataene som samles inn begynner vi av og til å gjøre klart skript for sammenstilling og transformasjoner av variabler underveis i datainnsamlingsfasen. I enkelte prosjekter lager vi også simuleringsmodeller i denne fasen som vil ta studiedataen som input-variabler i analysen. Når dataen er ferdig innsamlet, begynner hoveddelen av vårt arbeid. Som regel kreves en kortere periode med datarydding og variabelkoding for å strukturere dataene klare til analyse. Deretter iverksettes analyseplanen og vi lager de produktene prosjektet krever. Ofte lager vi et teknisk dokument som forklarer hvordan vi har gjennomført analysene og er en sammenstilling nøkkelinformasjon. Dette dokumentet kan slik fungere som et vedlegg til vitenskapelige publikasjoner og utarbeides etter en transparent standard som gjør at en uavhengig analytiker forstår, og kan ettergå arbeidet.

Prosjekter uten tilknytning til CTU

Prosjekter som ønsker vår bistand uten tilknytning til CTU er typisk allerede ferdig innsamlet når vi blir kontaktet. På grunn av dette er forløpet for slike prosjekter noe annerledes enn beskrevet over. Vi begynner også for disse prosjektene med en kartleggingsfase hvor vi først diskuterer hvorvidt dataene egner seg til en helseøkonomisk analyse, og videre hvilke muligheter dataene gir for å kunne gi svar på forskningsspørsmålene som fremsettes. Dersom vi tror vi kan gjennomføre prosjektet med god vitenskapelig kvalitet vil vi utarbeide en analyseplan. I noen prosjektet hvor vi ikke har hatt noen rolle i design av hvilke data som skal samles inn og hvordan kan det bli nødvendig å hente inn eksterne data, enten fra publisert litteratur eller databaser (eks. helseregistre, SSB mv.). I disse tilfellene vil det da bli nødvendig å utarbeide en modell som kan sammenstille dataen fra studien med de eksterne dataene. Prosjekter som har utarbeidet egne databaser krever ofte noe mer bearbeiding av dataene før analysene kan gjennomføres.

Vårt arbeid

Vi skaper beslutningsrelevant informasjon i form av vitenskapelige publikasjoner med et globalt publikum. Vi har forskerkompetanse og utarbeider analysene våre i henhold til god vitenskapelig praksis og etablerte retningslinjer (eksempelvis CHEERS-retningslinjene for publisering av kostnadseffektivitetsanalyser). I prosjekter med et utelukkende norsk fokus, som eksempelvis økonomiske analyser av organisering av helsetjenester innad i Norge, tilstreber vi å legge oss tett opp til norske retningslinjer for metodevurderinger for å skape mest mulig beslutningsrelevant informasjon.