Undersøkelser og behandling

Foto: Oslo universitetssykehus

Når du skal ta blodprøve så får du som regel på deg litt "tryllekrem", eller Emlakrem som det heter. Da merker ikke det lille stikket som kommer for å få ut litt blod.  

Blodprøve

​ ​Det blir et lite stikk i armen for å få ut blodet. Vi tar bare litt blod ut. Gjennom et tynt rør i armen din fyller vi noen små glass med blod.

​ Tenk at så lite blod kan gi oss mange svar!

​ Når du er ferdig får du velge deg en premie fra premieskuffen vår.

​ ​Det gikk jo bra!

Se hva som skjer når Rasmus tar EEG

Rasmus tar EEG

​ Noen sykdommer i hjernen gjør at strømmen eller hjernerytmen blir forstyrret. Det kan vi se på et sikk-sakk-mønster på en datamaskin mens vi måler. Det kalles en EEG-kurve. Du må vente litt mens en EEG-tekniker forbereder undersøkelsen.

​ Elektroden ser slik ut. Så mange som 64 sånne elektroder kan vi sette på hodet ditt når vi skal under undersøke deg. Det gjør heldigvis ikke vondt.

Nå har Rasmus fått elektrodene på hodet!

​ ​Elektrodene blir festet med en seig masse (pasta) og en tape. Pastaen er et bindeledd mellom signalene i hjernen din og elektroden som er festet på hodet ditt. Elektroden sender signalene gjennom ledningen til et måleappar der sikk-sakk mønsteret dukker opp.

​ ​Sykepleieren passer på at elektrodene sitter godt på hodet. Derfor får du en nettinghette på deg.

​ Under registreringen kan du sitte og slappe av. Enten på fanget til mamma eller pappa, eller i sengen. Rasmus leser i en bok. Kanskje blinker de med en lampe mens du undersøkes. Når du er ferdig med undersøkelsen må du vaske håret for det er litt klissete av pastaen, den kremen som elektroden er festet med.

Til de voksne

EEG er en måling av hjernens elektriske aktivitet. Med EEG-apparater kan vi registrere aktiviteten til såkalte "hjernebølger" ved å feste små runde elektroder til hodebunnen med en fast og seig salve (pasta). Fra elektrodene går det ledninger til måleutstyret. I tillegg overvåkes hjerterytmen via EKG-elektroder festet på brystet og under venstre arm.
Målingene, eller EEG-kurvene vises på en dataskjerm. EEG kan tas mens man sitter eller ligger. Det kan også utføres EEG med bærbart utstyr (ambulatorisk EEG). Da kan man gå rundt mens målingen pågår. Vi kaller det telemetri (Telemetrisk EEG) eller langtidsmonitorering (LTM) når vi samtidig registrerer med video for å kunne registrere anfall og hjernens elektriske aktivitet fra samme tidspunkt.

Les behandlingstekst for EEG

Når du kommer til øyeundersøkelse på sykehuset er det mange du kommer til å hilse på i løpet av tiden du er der. Den voksne som følger deg kan være sammen med deg hele tiden, og hvis du vil kan du sitte på fanget mens undersøkelsene blir gjort.

Her kan du se hva som skjer når Rasmus skal til øyeundersøkelse.

Synstest: Det første som blir sjekket hos Rasmus er hvordan han ser. Det er viktig å gjøre det med et øye om gangen. Rasmus får derfor en lapp foran det ene øyet og ser ut som en sjørøver. Det er som et vanlig plaster.

Ortoptisten holder opp et bilde. Rasmus kan peke på et kort eller si hvilken figur han ser på kortet. Rasmus får sitte på mammas fang.

Rasmus får prøve å dekke til øyet med en fin brille. Da var det ene glasset svart.

Ortoptist: Ortoptisten ser på hvordan Rasmus bruker øynene sine og undersøker om han skjeler. For å finne ut det holder ortoptisten en slags brille foran øynene til Rasmus og lyser med en lommelykt.

Hun bruker flere morsomme ting som Rasmus kan se på. Mens han ser på tingene, holder hun et lite plastikkdeksel foran øyet.

Øyedråper: Det neste Rasmus må gjøre er å få en øyedråpe av sykepleier. Han får sitte på mammas fang og kikke opp i taket. Sykepleieren holder litt på øyelokket til Rasmus når hun drypper.

Etterpå klemmer hun litt med en kompress. Øyedråpen svir litt med en gang, men det går fort over. Øyedråpene trenger litt tid for å virke, så i mellomtiden kan Rasmus vente på venterommet der det er leker å leke med.

Når øyedråpene har virket godt får Rasmus store pupiller i øyene. Det hjelper optikeren til å finne riktig brillestyrke og det gjør at legen kan kikke inn i øyet.

Øyedråpene gjør at Rasmus ser litt tåkete.

Optiker: Den neste som Rasmus får hilse på er optikeren. Hun skal sjekke om Rasmus trenger en brille. Rasmus får kikke inn i et apparat som ligner litt på fotoapparat du kikker inn i. Der ser Rasmus et bilde av en bamse. Da er det viktig at Rasmus klarer å sitte stille og kikke på bamsen.

Kontroll av brillestyrken: Rasmus har fått på noen rare briller å se med.

Optikeren bruker en lykt som hun holder foran øyet sitt og lyser inn i øyet til Rasmus. Hun holder også forskjellige glass foran øyet til Rasmus samtidig som hun kikker inn i øyet. På denne måten kan optikeren se om Rasmus trenger briller.

Flere ganger mens Rasmus var på øyeundersøkelse skrudde de av lyset. De sa fra til Rasmus før det ble mørkt, og mamma var der hele tiden.

Hos legen: Den siste Rasmus og mammaen hans hilser på er øyelegen. Igjen får Rasmus sitte på mamma sitt fang. Legen kikker på øyet til Rasmus med en rar maskin. Den kommer ikke inn på øyet til Rasmus, og det gjør heller ikke vondt. Legen snakker også med mamma om Rasmus.

Når legen kikker på øyet til Rasmus har hun på en rar brille med lys på. Det lyset bruker hun til å lyse på øyet til Rasmus. Legen holder også et glass foran øyet til Rasmus når hun kikker inn i det.

Rasmus får velge en premie når han er ferdig med alle undersøkelsene. Rasmus er litt sliten av alle testene som han har gjort.

Rasmus har vært flink og synes det var en spennende dag på Øyeavdelingen.

Til de voksne

Det er viktig at barn og unge som skal til øyeundersøkelse er godt forberedt, og at du som forelder/foresatt snakker med barnet om undersøkelsen.

Øyeundersøkelse av barn krever at barnet samarbeider om noen av testene. Det er lurt å forklare barnet på forhånd hva som skal skje, og se bilder av utstyret som skal brukes.

Husk å ta med det barnet bruker av briller eller linser til timen.

Foto: Øystein Horgmo, UiO

Lisa skal opereres

​ Dette er Lisa. I morgen skal hun opereres. Sykepleier Ann Kristin tar imot henne og viser rommet og sengen hun skal sove i. Lisa får vite at det er mye som skal foregå i ettermiddag. Hun skal blant annet veies og måles. Hun må dusje og ta på rent tøy. Hun og pappa får snakke med de som skal operere henne og få henne til å sove under operasjonen. Hun må sove sånn at hun ikke merker noen ting.
​ Nå er Lisa trett og klar til å legge seg. Hun har spist kveldsmat og vet nå at hun ikke får spise mer før etter operasjonen. Det kalles faste. Rasmus ønsker Lisa god natt!
​ Neste morgen får Lisa på plaster med bedøvelseskrem på hånden.
​ ​Lisa får drikke sovemedisin som heter Dormicum®. Den gjør henne trett og avslappet. Pappa har tatt på seg spesielle blå klær, slik at han kan få være med inn på operasjonsstuen.
​ Lisa ligger i sengen. Pappa og sykepleier Ann Kristin kjører henne til operasjonsstuen.
​ På operasjonsstuen har alle grønne klær og det er masse teknisk utstyr. Lisa ligger på en operasjonsseng. I taket over henne er det noen store lamper.
​ Anestesisykepleier Ros-Marie setter noen klistremerker og ledninger på brystet til Lisa. På skjermen kan hun følge med på hvordan hjertet slår.
​ ​Nå settes et slags armbånd på armen. Det kalles en staseslange. Når den strammes blir det lett å se blodåren som venekanylen (plastslangen) skal settes i.
​ ​Etterpå får Lisa et stikk i hånden. Bedøvelseskremen gjør at Lisa nesten ikke kjenner stikket. Selve nålen tas bort etter at kanylen er på plass. Gjennom den blå korken får Lisa sovemedisin.
​ ​På fingeren får Lisa en plastklype med rødt lys i. Alt utstyret som vi bruker, gjør at vi kan passe ekstra godt på Lisa når hun sover.
​ ​Lisa får sovemedisin i venekanylen. Ros-Marie ber henne tenke på noe hyggelig, for da drømmer hun fine drømmer. Anestesilege Stig holder masken med oksygen. Pappa får sitte hos Lisa til hun har sovnet. Det går veldig fort synes pappa.
​ ​Operasjonen er ferdig. Lisa vekkes og flyttes over i sin egen seng. Hun kjøres til Oppvåkningen. Lisa er trett og vil sove litt lenger. Pappa sitter ved sengen. Gjennom den grønne slangen får hun ekstra oksygen til hun våkner helt. Hvis hun har vondt, gir sykepleieren medisin gjennom swn lille plastikkslangen hun har festet på hånden.
​ ​​"Det gikk jo veldig bra" sier Lisa til Rasmus dagen etter. Det strammer i såret og hun har litt vondt, men hun kjenner seg bra.
	​

Til de voksne
Denne bildeserien kan være til hjelp når barnet skal forberedes til narkose/operasjon og til å bearbeide opplevelsen etterpå. Forberedelse gjør det ukjente kjent for barnet. Barn som er godt forberedt, er mindre redde og deltar mer aktivt enn barn som ikke vet noe om hva som skal foregå.

Forberede narkosen
For å gi riktig mengde narkose, må vi vite barnets vekt. Vi trenger informasjon om andre sykdommer, om barnet bruker medisiner, har løse tenner eller har reagert allergisk tidligere. Hvis barnet hoster, har feber eller tegn på infeksjon, er det viktig å informere oss om dette. Har barnet lett for å bli bilsyk eller kvalm, så si ifra. Jo mer vi vet, jo bedre kan vi forberede narkosen.

Fastetider

• Vanlig mat 6 timer

• Morsmelkerstatning 6 timer

• Morsmelk 4 timer

• Vann/saft 2 timer

Bedøvelseskrem
Barnet får bedøvelseskrem for å redusere smerte ved innleggelse av venekanyle. Plasteret legges på minst en time før barnet skal stikkes. Det er viktig at kremen blir lagt på et sted der blodåren vises godt, vanligvis på håndbaken eller i albuen.

Avslappende medisin
Som forberedelse til narkose får barnet vanligvis beroligende medisin på forhånd. Medisinen gis enten i flytende form eller som tablett.

Følge barnet til operasjonsstuen
Foreldrene får følge barnet sitt til operasjonsstuen. De er sammen til barnet har sovnet. Så følger operasjonssykepleieren foreldrene ut. Der venter en sykepleier fra sengeavdelingen.

Narkoseinnledning
1) Intravenøs innledning
Gjennom venekanylen sprøytes sovemedisinen og smertestillende medisiner direkte i blodet. Barnet sovner raskt.

2) Innledning gjennom maske
Noen barn får narkosemiddelet gjennom maske. Barnet puster selv i masken samtidig som anestesigass tilføres. Barnet sovner i løpet av kort tid. Barnet kan bli litt urolig før det sovner, men dette er helt normalt.
Noen barn vil sitte på fanget til mamma eller pappa mens de puster inn sovegass gjennom en maske. Det lukter litt rart.

Overvåkningsenhet
Etter operasjonen kommer barnet til en overvåkningsenhet. Foreldrene er sammen med barnet når det våkner. Under oppvåkningen kan barnet bli litt urolig. Dette er normalt. Barnet får medisin mot smerte og eventuell kvalme gjennom venekanylen.

Her kan du se hva som skjer når Rasmus skal få lagt inn CVK.

Rasmus får lagt inn CVK

​ Foto: Oslo universitetssykehus ​Rasmus sitter på fanget til mamma mens sykepleier Eva vasker hånden og tørker bort bedøvelseskremen (emlakremen) som Rasmus tidligere har fått på hånden. Emlakremen gjør at Rasmus nesten ikke kjenner stikket når han snart skal få venflon. En venflon er en liten plastslange som settes inn i en blodåre.
​ Foto: Oslo universitetssykehus ​Før venflonen settes inn i blodåren får Rasmus en slange rundt armen slik at blodårene skal synes godt. En liten plastslange settes inn i blodåren.
​ Foto: Oslo universitetssykehus ​Rasmus får sovemedisin i plastslangen.
​ Foto: Oslo universitetssykehus ​Rasmus er veldig trøtt. Han kommer til å sove hele tiden mens han får operert inn en CVK. CVK er en lang slange som legges inn i en blodåre for at du kan få drikke den veien i stedet for gjennom munnen.
​ Foto: Oslo universitetssykehus ​Rasmus er ferdig med operasjonen. Han har fått CVK. Rasmus våkner og ligger i sengen sin på overvåkningen. Sykepleier og mamma passer på.
​ Foto: Oslo universitetssykehus Rasmus er tilbake på rommet sin og sykepleier Anja gir Rasmus vann i slangen. Det går veldig fint.
​ Foto: Oslo universtetssykehus ​For å være helt sikker på at CVK'en ligger der den skal, må Rasmus ta røntgenbilde. Rasmus må holde pusten mens bildet tas. Det har han øvd seg på. Mamma er med og holder hånden hans. Her blir bildet tatt forfra. Alle må ha blyforkle på.
	​

CVK betyr sentralt venekateter. Dett er et tynt plastrør (kateter) som plasseres med spissen av kateteret i en stor og sentral blodåre. Dette legges inn for å ha god tilgang til blodbanen, enten i forbindelse med overvåkning (måle venetrykk, ta blodprøver m.m) eller for å gi medisiner, væske, blod etc. Innleggelse av CVK utføres av anestesilege.

Denne bildeserien viser på en enkel måte hvordan CVK gis til barn. Vårt mål er at bildeserien skal være til nytte når barnet skal forberede seg til å få CVK og den er ment som et tillegg til samtale med helsepersonell.

Her kan du se hva som skjer når Rasmus tar røntgen og får narkose. 

Rasmus tar røntgen og får narkose

​ Ved noen røntgenundersøkelser er det viktig å ligge helt rolig. Da må Rasmus få narkose (sovemedisin) sånn at han sovner. Rasmus får først venflon (en liten plastslange). Etterpå kjører mamma og sykepleier Ingvild ham i sengen til røntgenavdelingen. Rasmus kan ikke spise eller drikke melk de siste 6 timene før han skal i narkose. Men saft og vann kan han drikke to timer før. Dette kalles å faste.
​ Rasmus kan velge om han vil sitte på fanget til mamma eller på undersøkelsesbenken, mens han får sovemedisin i venflonen (et lite plastrør). I dag valgte han å sitte på fanget. Når han får medisinen kan det hende at han kjenner pizza-smak i munnen, kløe på nesen eller at han begynner å hoste. Det kommer av medisinen.
​ ​Denne gangen var det vanskelig å legge inn venflon (et tynt plastrør) i armen til Rasmus. Da får han puste inn sovemedisin gjennom en maske i stedet. Rasmus kan velge om han vil sitte på fanget til mamma eller ligge på undersøkelsesbenken, mens han puster inn medisinen. I dag ville han ligge på benken, mens mamma ser på. Rasmus får litt rar smak i munnen når han har på masken og han synes medisinen lukter som nøtter.
​ Etter at undersøkelsen er ferdig, passer sykepleieren på Rasmus til han er våken igjen. Klypen på fingeren viser om han får nok luft. Rasmus får luft gjennom en grønn slange og en kopp. Mamma sitter ved sengen hele tiden.
​	​

Noen røntgenundersøkelser krever at barnet ligger helt stille. Derfor må vi i enkelte tilfeller gi narkose. Dette gis enten intravenøst (i en venflon) eller via maske.

Barn må faste 6 timer før narkose, dvs. at de verken kan spise eller drikke melk. Også babyer som får morsmelkerstatning må faste i 6 timer. Saft og vann kan de drikke inntil 2 timer før. Babyer som får morsmelk må faste i 4 timer.

Her kan du se hva som skjer når Rasmus skal få strålebehandling. Han har fått kreft i hodet og skal nå få bort kreftcellene.

Rasmus får strålebehandling

​ For å få strålebehandling må ​Rasmus ta drosje til Radiumhospitalet. Det har han nå gjort sammen med mamma og sykepleier Vigdis. Sykepleier Elin møter dem. I dag skal de finne ut hvor Rasmus skal ha strålebehandlingen så det blir bare undersøkelser i dag.
​ Før strålingen kan starte, må Rasmus få tilpasset en maske som han skal ha på hodet. Det skal han gjøre i dag. Sykepleier Elin forklarer Rasmus og mamma hvordan de skal lage en maske til Rasmus. Den platen Elin holder skal bli masken til Rasmus. Hun forklarer Rasmus at først må platen varmes opp litt i den blanke kassen. Da blir den myk og kan formes etter hodet til Rasmus.
​ ​Det er viktig at Rasmus ligger helt stille når de skal lage masken. Derfor får han sovemedisin i slangen av sykepleier Anne-Britt.
​ Nå sover Rasmus og masken er blitt akkurat passe varm. Det er blitt laget hull til nesen, øynene og munnen til Rasmus i masken. Masken blir festet til bordet. Det er fordi strålene fra maskinen skal treffe nøyaktig samme sted hver gang. Mamma er med og ser på.
​ Nå skal Rasmus først inn i CT-maskinen for å sjekke hvor de skal stråle. Han skal ikke ha strålebehandling i dag. Stråleterapeut Stian passer på at Rasmus ligger riktig, så trykker han på knappen og bordet kjører inn i åpningen. Stian tegner streker på masken og noen ganger også på huden. Det gjør han for at legen skal se at strålingen passer akkurat til Rasmus.
​ ​Nå er Rasmus ferdig med CT-undersøkelsen. Han er på oppvåkningen og mamma sitter ved siden av sengen hans. Sykepleier Roy passer på. Når han våkner får han en premie og så kan Rasmus reise fra Radiumhospitalet.
​ Etter noen dager må Rasmus tilbake igjen og gjøre det som kalles simulering. Han må ligge helt stille og får sovemedisin i dag også. Legen skal se at alt blir riktig før strålebehandlingen begynner på ordentlig. Mamma kan se at Rasmus har det bra gjennom vinduet. I dag får han ingen stråler.
​ Rasmus og mamma er tilbake på Radiumhospitalet igjen. I dag skal Rasmus endelig til stråling.
​ Rasmus får sovemedisin i slangen.
​ Rasmus sover og ligger på bordet med masken på. Nå skal han til stråling for første gang. Her ligger han under stråleapparatet.
​ Rasmus er ferdig med den første strålingen og ligger på oppvåkningen. Mamma passer på Rasmus.
​ ​Rasmus og mamma reiser fra Radiumhospitalet i taxi etter at strålebehandlingen er over og Rasmus er våken. Nå kan de reise hjem eller til leiligheten de låner av sykehuset mens Rasmus får strålebehandling.
​ Rasmus må ha strålebehandling i flere dager. Etter noen dager klarer han å ligge stille i stråleapparatet uten sovemedisin. Her ligger Rasmus i stråleapparatet. Rasmus er alene i rommet. Det er ingen andre enn Rasmus som skal få stråler på seg. Døren er åpen. Mamma står utenfor og ser på Rasmus på en TV skjerm. Rasmus hører på musikk på iPoden mens han er til stråling.
​ Etter at strålbehandlingen er over får Rasmus velge en premie. Så reiser de fra Radiumhospitalet igjen.
​	​

Noen ganger må barn som har en kreftsykdom få strålebehandling. Dette blir gjort på Radiumhospitalet, som ligger ca. 10 minutter med bil fra Rikshospitalet.

Denne bildeserien viser de ulike prosedyrene i forbindelse med stråleterapi. Vi har tatt utgangspunkt i et barn med svulst i hodet og lagt vekt på å gjøre informasjonen så enkel som mulig. Vårt mål er at bildeserien skal være til nytte når barnet skal forberede seg til og bearbeide strålbehandlingen.

Rasmus har vondt og har ikke lyst til å ha vondt lenger. Her får du se hva som skjer med Rasmus på sykehuset.

Rasmus får smertebehandling

​ ​Rasmus venter på at legen skal komme og hjelpe ham. Han holder godt på bamsen sin. Legen snakker med mamma og pappa før han skal undersøke Rasmus. Legen undersøker Rasmus og spør om han kan peke på hvor han har vondt. Det er ikke så lett, synes Rasmus. Hvor tror du at Rasmus har vondt?
​ Rasmus får en seng å ligge i. Bamsen hans får ligge under dyna sammen med Rasmus. Pappa sitter ved senga og passer på Rasmus. Det er Rasmus glad for.
​ Rasmus har fortsatt vondt i kroppen. Men hvordan skal han greie å fortelle sykepleieren hvor vondt han har? Rasmus må se på en linjal med bilder av ansikter på. Sykepleieren forteller at Rasmus kan peke på det ansiktet som passer best til hvordan han har det. Rasmus ser lenge på ansiktene for å finne det som passer best til ham.
​ Sykepleieren kommer med forskjellige medisiner som kan hjelpe ham til å få mindre vondt. Rasmus får en pille som han svelger ned med litt saft. Han får drikke saft med sugerør. Pappa hjelper ham.
​ ​Sammen med annen medisin, skal Rasmus få en pille til som gjør at han får mindre vondt. Denne pillen skal han ikke svelge. Den kalles en "stikkpille", den stikker ikke, men den puttes inn i rompa.
​ Rasmus trenger medisin som virker fort. Da trenger han å få et lite plastrør inn i blodåren sin. Det kalles for en venflon. Sykepleieren kommer først med emlakrem. Den bedøver huden sånn at Rasmus nesten ikke kjenner stikket.
​ ​Emlakremen trenger litt tid for å virke. Da leser pappa for Rasmus. Innimellom glemmer Rasmus at han har vondt.
​ Når emlakremen virker får Rasmus en liten plastslange inn i en blodåre. Plastslangen kalles venflon. Rasmus sitter på fanget til pappa. En av sykepleierne blåser såpebobler mens Rasmus får venflon. Pappa prøver å fange boblene.
​ ​Nå kan Rasmus få medisin rett inn i blodet. Dette var jammen lurt, tenker Rasmus.
​ ​Sykepleieren finner fram et apparat som kan pumpe medisinen inn i blodåren hans. Hun fester en stor sprøyte med en plastslange på til pumpen, og skrur plastslangen fast i venflonen. Nå kan Rasmus få medisiner som holder smertene borte nesten hele tiden.
​ Her ser du Rasmus med smertepumpe. Det finnes forskjellige smertepumper. Denne kalles PCA. Pumpen har en trykknapp som Rasmus selv kan bruke når han synes han trenger ekstra smertemedisin.
​ Nå har ikke Rasmus så vondt lenger. Han vil leke. Han er glad for at han kan leke selv om han har smertepumpe.
​ Etterpå vil Rasmus ut å kjøre trehjulssykkel. Hva tror du Rasmus har lyst til å gjøre etterpå?
​ Til de voksne​  Barn innlegges ofte på sykehus på grunn av smerte eller de kommer til å oppleve smerte i forbindelse med operasjoner, smertefulle prosedyrer og undersøkelser, som er nødvendig for å gi riktig behandling og diagnose. Redsel og utrygghet vil forsterke smerteopplevelsen til barnet. Derfor er det viktig at barn får informasjon som gir trygghet og forutsigbarhet over hva som skal skje. Det innbærer blant annet at barnet vet at de kan uttrykke smerteintensitet ved hjelp av en ansiktsskala eller smertelinjal, at smerte etter for eksempel kirurgi er normalt, men at den blir svakere etter hvert, og at det finnes mange ulike metoder for å lindre smerte. Målet er at barnet raskest mulig igjen skal få oppleve "normale" aktiviteter som gir glede, og at smerte og redsel ikke skal være hemmende for dette. Denne bildeserien er hentet fra en perm som er i bruk på sykehuset og som voksne kan bruke i samtale med barnet. Bildene viser hvordan Rasmus får hjelp til smertelindring og avledning i ulike situasjoner. Erfaring med bruk av samtalebilder viser at barn lettere setter ord på følelser og tanker når de kan gjøre det gjennom en tredje person (som Rasmus). Barnet slipper å snakke direkte om seg selv, men kan overføre mange av sine egne tanker og følelser til musa på bildet. Teksten under bildene er enkel og passer godt til de minste barna. Den som informerer barnet velger ut det/de bildene som er relevante i den enkelte situasjon.
	​

Se hva som skjer når Rasmus tar CT. 

Rasmus tar CT

​ Rasmus venter på å komme inn til CT-undersøkelse. Her tegner han sammen med Hanna. En CT-maskin kan ta bilder av hele kroppen. I dag skal Rasmus undersøke hodet.

​ Nå skal Rasmus til CT-undersøkelse. Mamma er med ham hele tiden.

​ Foto: Oslo universitetssykehus Rasmus skal undersøke hodet og må ligge på ryggen på en benk. Rasmus får holde mamma i hånden under undersøkelsen. Hun har på seg en blyfrakk. Maskinen rundt ham bråker litt og det er litt mørkt i rommet. Iblant gir maskinen beskjed om at han skal puste på en spesiell måte.

​ Rasmus får beskjed om å ligge helt i ro mens han blir undersøkt. Noen ganger må Rasmus få kontrastvæske (noe flytende som settes inn i armen for å underøke enda bedre). Da må han først få venflon (plastrør) i armen som radiografen setter kontrasten i.

​ Noen CT-undersøkelser tar bare 5 minutter, mens andre tar litt lengre tid. Nå er Rasmus ferdig! Han var veldig tålmodig og radiograf Marianne gir han en premie for god innsats under undersøkelsen.

​ ​ Til de voksne  I bildeserien "Rasmus på CT" viser vi ved hjelp av bilder og enkel tekst hovedtrekkene i hvordan en vanlig CT-undersøkelse foregår. Serien kan brukes til å forberede barn til undersøkelsen. Teksten er skrevet for at de minste skal forstå den, men serien kan fint brukes også overfor større barn. Bildene er ment som samtalebilder for at barnet selv skal få mulighet til å spørre og formidle det han eller hun lurer på. Erfaringsmessig er det lettere å nå fram med informasjon til mindre barn ved å bruke en figur. Rasmus på Riksen er godt kjent og en god følgesvenn for barn på Rikshospitalet. I serien er det tøymusen Rasmus som må igjennom alle røntgenundersøkelsene. Det vil bli gitt mer informasjon om undersøkelsen ved avdelingen og denne bildeserien er ment som et tillegg til samtale med helsepersonell. Praktisk informasjon En av foreldrene får være med under undersøkelsen. Både foreldre og helsepersonell må bruke blyfrakk for å beskytte seg mot stråler. Gravide kan ikke være med hvis det brukes røntgenstråler.

Se hva som skjer når Rasmus tar MR. MR er en stor maskin som kan ta bilder av hele kroppen.

Rasmus tar MR

​ Rasmus venter på å komme inn til MR-undersøkelse. I dag skal Rasmus undersøke hodet. Her ser han litt på tv mens han venter.

​ ​Marianne er radiograf. Hun kan mye om sånne undersøkelser. Hun tar imot Rasmus og mamma. MR-makinen bråker så mye derfor har Rasmus med seg musikk han liker å høre på. Før han går inn i rommet der maskinen står, må han ta bort alt metall han har på seg som for eks. klokke.

​ ​Rasmus skal undersøke hodet og må ligge på ryggen på en benk med hodet i en spesiell form. Han får også store hodetelefoner på, akkurat som mamma. I de hører Rasmus når radiograf Åsa snakker og han kan høre på musikk. Mamma er med ham hele tiden, men de får ikke snakket sammen fordi maskinen bråker så mye.

​ ​Rasmus må ligge helt stille mens bildene tas. Han får en myk kule i hånden. Dersom han ikke klarer å ligge i maskinen lenger, eller har vondt, klemmer han på den. Noen ganger må Rasmus få kontrastvæske (flytende væske for å se bildene bedre). Da må han først få venflon (plastrør) i armen som radiografen setter kontrasten i.

​ Noen MR-undersøkelser tar bare 15 minutter, mens andre tar lengre tid. Nå er Rasmus ferdig! Han var veldig tålmodig og radiograf Marianne gir han en premie for god innsats under undersøkelsen.

Til de voksne I bildeserien "Rasmus på MR" viser vi ved hjelp av bilder og enkel tekst hvordan en vanlig MR-undersøkelse foregår. Serien kan brukes til å forberede barn til undersøkelsen. Teksten er skrevet for at de minste skal forstå den, men serien kan fint brukes også overfor større barn. Bildene er ment som samtalebilder for at barnet selv skal få mulighet til å spørre og formidle det han eller hun lurer på. Erfaringsmessig er det lettere å nå fram med informasjon til mindre barn ved å bruke en figur. Rasmus på Riksen er godt kjent og en god følgesvenn for barn på Rikshospitalet. I serien er det tøymusen Rasmus som må igjennom alle røntgenundersøkelsene. Før undersøkelsen starter må alt metall barnet eventuelt har på seg fjernes. Det må også opplyses om barnet har noe av metall operert inn i kroppen og hvor mye han/hun veier. Dette pga. det sterke magnetfetet i maskinen. Noen barn tar MR-undersøkelse mens de er i narkose fordi de må ligge helt stille. En av foreldrene får være med under undersøkelsen. Undersøkelsen tar fra 15 minutter til 1,5 timer. Les mer om MR av barn

Se hva som skjer når Rasmus tar angiografi!

Rasmus tar angiografi

​ Foto: Oslo universitetssykehus ​Rasmus venter på å komme inn til angiografi-undersøkelse. Her tegner han sammen med Hanna. Ved hjelp av angiografi kan man undersøke hode, lunger, hjertet og magen. Det er viktig at han har fastet på forhånd. Det betyr at han kan ikke kan spise eller drikke noe de siste seks timene før undersøkelsen. De som får morsmelk må faste to timer, mens de som får morsmelkstillegg må faste fire timer.

​ Foto: Oslo universitetssykehus Her ligger Rasmus på en benk på angiografi-rommet. Før undersøkelsen begynner må Rasmus få narkose, det vil si at han sover godt. Anestesilegen og anestesisykepleieren gir Rasmus narkose. Mamma er med til Rasmus har sovnet.

​ ​Før Rasmus sovner kan det hende radiografene og røntgenlegen begynner å gjøre klart til undersøkelsen. Da tar de på seg en stor grønn frakk, hette over håret, munnbind og hansker, så de ser litt rare ut.

​ Foto: Oslo universitetssykehus Noen angiografi-undersøkelser tar bare 15 minutter, mens andre tar litt lengre tid. Nå er Rasmus ferdig! Han var veldig tålmodig og radiograf Marianne gir han en premie for god innsats under undersøkelsen.

Til de voksne I bildeserien "Rasmus på angiografi" viser vi ved hjelp av bilder og enkel tekst hvordan en vanlig angiografi-undersøkelse foregår. Serien kan brukes til å forberede barn til undersøkelsen. Teksten er skrevet for at de minste skal forstå den, men serien kan fint brukes også overfor større barn. Bildene er ment som samtalebilder for at barnet selv skal få mulighet til å spørre og formidle det han eller hun lurer på. Erfaringsmessig er det lettere å nå fram med informasjon til mindre barn ved å bruke en figur. Rasmus på Riksen er godt kjent og en god følgesvenn for barn på Rikshospitalet. I serien er det tøymusen Rasmus som må igjennom alle undersøkelsene. En av foreldrene får være med under undersøkelsen.

Se hva som skjer når Rasmus tar røntgen. Røntgen er en slags fotografering. 

Rasmus tar røntgen

​ ​Rasmus venter på å komme inn til røntgenundersøkelse. Her tegner han sammen med Hanna. På røntgenavdelingen kan radiografene ta bilder av hele kroppen. Det er mange ulike måter å gjøre det på.

​ På røntgen møter du radiografer og radiologer. Radiografen tar bildene. Radiologene er spesialutdannede leger og beskriver hva bildene viser. Noen røntgenbilder tas mens du står. Her tar Rasmus bilde av brystkassen.

​ ​Her er Rasmus til undersøkelse av spiserøret. Han ligger på en undersøkelsesbenk med røntgenapparatet hengende over brystet. Mamma (i rødt) er sammen med Rasmus hele tiden.

​ Noen røntgenundersøkelser tar bare noen minutter, mens andre tar litt lengre tid. Nå er Rasmus ferdig! Han var veldig tålmodig og radiograf Marianne gir han en premie for god innsats på røntgen.

Til de voksne​ ​ I bildeserien "Rasmus på røntgen" viser vi ved hjelp av bilder og enkel tekst hvordan en vanlig røntgenundersøkelse foregår. Serien kan brukes til å forberede barn til undersøkelsen. Teksten er skrevet for at de minste skal forstå den, men serien kan fint brukes også overfor større barn. Bildene er ment som samtalebilder for at barnet selv skal få mulighet til å spørre og formidle det han eller hun lurer på. Erfaringsmessig er det lettere å nå fram med informasjon til mindre barn ved å bruke en figur. Rasmus på Riksen er godt kjent og en god følgesvenn for barn på Rikshospitalet. I serien er det tøymusen Rasmus som må igjennom alle røntgenundersøkelsene. Praktisk informasjon Alle undersøkelsene er tilpasset barn og vi bruker så lite stråler som mulig. En av foreldrene får være med under undersøkelsen. Både foreldre og helsepersonell må bruke blyfrakk for å beskytte seg mot stråler. Gravide kan ikke være med hvis det brukes røntgenstråler.

Se hva som skjer når Rasmus tar ultralyd. Ultralyd kan brukes til å undersøke mange deler av kroppen.

Rasmus tar ultralyd

​ ​Rasmus venter på å komme inn til ultralydundersøkelse. Her kjører han rundt i en lekebil. Han er blitt kjent med Rolf på venterommet. I dag skal Rasmus undersøke leveren og galleblæren sin. Han er sulten, for han måtte faste fire timer før undersøkelsen. Faste betyr at han ikke kan spise eller drikke noe de fire timene.

​ Her er Rasmus til ultralyd. Rasmus ligger på en benk mens legen undersøker ham. Rasmus må ta av klærne i det området legen skal undersøke. Mamma sitter ved siden av. Det er lite lys i undersøkelsesrommet. Rasmus får se på en film.

​ ​Radiologen tar på en gele, som er nesten like varm som kroppen. Den må til for å lage bilder. Ved ultralyd er det lydbølger, ikke røntgenstråler, som hjelper til med å lage bildene.

​ Noen ultralydundersøkelser tar bare 10 minutter, mens andre tar litt lengre tid. Nå er Rasmus ferdig! Han var veldig tålmodig og radiograf Marianne gir han en premie for god innsats under undersøkelsen.

​ ​ Til de voksne I bildeserien "Rasmus på ultralyd" viser vi ved hjelp av bilder og enkel tekst hvordan en vanlig ultralydundersøkelse foregår. Serien kan brukes til å forberede barn til undersøkelsen. Teksten er skrevet for at de minste skal forstå den, men serien kan fint brukes også overfor større barn. Bildene er ment som samtalebilder for at barnet selv skal få mulighet til å spørre og formidle det han eller hun lurer på. Erfaringsmessig er det lettere å nå fram med informasjon til mindre barn ved å bruke en figur. Rasmus på Riksen er godt kjent og en god følgesvenn for barn på Rikshospitalet. I serien er det tøymusen Rasmus som må igjennom alle røntgenundersøkelsene. Praktisk informasjon De voksne får være med under undersøkelsen. Gravide kan ikke være med hvis det brukes røntgenstråler.

Se hva som skjer når Rasmus skal til undersøkelse på Nukleærmedisin.

Rasmus skal til undersøkelse på Nukleærmedisin

​ ​Rasmus, mamma, pappa og sykepleier Ragnhild skal til nukleærmedisin. Rasmus skal ta en undersøkelse der. Rasmus får sitte på sparkesykkelen til pappa.
​ ​Rasmus hilser på bioingeniøren. Hun heter Mie.
​ Rasmus, mamma og pappa venter på venterommet. De bygger lego og ser på Sykehusboka.
​ Rasmus har fått venflon (et lite plastrør) i hånden og nå skal han få et stoff sprøytet inn i seg. Rasmus og mamma går inn på injeksjonsrommet. Rasmus sitter på fanget til mamma. Han får en sprøyte i venflonen et radioaktivt sporstoff som skal lete etter syke celler.
​ Rundt sprøyten ser Rasmus at det er en metallbeholder . Rasmus ser også at Mie har et rødt forkle på seg. Mie forteller at hun må beskytte seg mot det radioaktive stoffet som er i sprøyten. Det er fordi hun er på injeksjonsrommet hver dag. Rasmus og mamma trenger ikke å beskytte seg fordi de bare er der i dag.
​ Rasmus må vente til det radioaktive stoffet virker ordentlig i hele kroppen hans. Han får velge seg en film og legger seg på benken. Rasmus får et teppe over seg og to belter sånn at han ligger stille når han undersøkes. Pappa holder dvd- spilleren slik at Rasmus kan ligge og se på film mens de venter.
​ Nå er alt klart for undersøkelsen av Rasmus. Under den benken Rasmus ligger på, er det et kamera. Kameraet er festet i en sirkel slik at det kan flyttes rundt. Mie forteller at det er som et kjempestort fotoapparat som tar masse bilder av hele kroppen. Først blir det tatt bilder av ryggen til Rasmus.
​ ​Til slutt blir apparatet flyttet over Rasmus og nesten helt ned på nesa hans. Mamma og pappa sitter ved siden av og prater med Rasmus. Det liker Rasmus.
​ Mie går inn i rommet ved siden av og sjekker bildene. Hun forteller at nå må Rasmus forsøke å drikke så mye han orker resten av dagen. Det er fordi at da vil det radioaktive stoffet forsvinne fort ut av kroppen hans. Han kommer til å tisse det ut.
​ Så er Rasmus ferdig og kan gå ned av benken. Mie sier at Rasmus har gjort en flott innsats. Han får velge seg en premie. Rasmus tror at han vil velge en ridder. Rasmus, mamma og pappa sier morna og drar tilbake til avdelingen.
​Til ungdom og voksne      På Nukleærmedisin gjøres undersøkelser for å påvise syke celler i kroppen. Pasienten får et stoff med en radioaktiv forbindelse sprøytet inn i en blodåre. Områder med syke celler tar opp ekstra mye av dette stoffet. Injeksjonen gis enten på et eget injeksjonsrom, eller etter at pasienten er lagt på kamerabenken. Deretter tas det bilder ved hjelp av et spesielt kamera – et såkalt gammakamera. Kameraet er festet til en skinne og kan flyttes rundt mens pasienten ligger på benken. Bildene vises samtidig på en skjerm i rommet ved siden av. Avhengig av diagnose og hva som skal undersøkes, vil det variere om det radioaktive stoffet injiseres dagen før bildene tas eller om det gjøres samme dagen. I det første tilfellet må pasienten møte på Nukleærmedisin to dager på rad. Det vil også variere hvor lang tid undersøkelsen tar og hvor mange bilder som må tas.   Mange barn som kommer til scintigrafi har tatt MR eller CT først. Hvis MR-undersøkelsen gikk greit uten narkose, går det som regel greit uten narkose ved scintigrafi også. Bioingeniøren som skal gjøre undersøkelsen, avtaler dette med avdelingen dagen før undersøkelsen.
​	​