Ekspertsykehuset - Oslo universitetssykehus

Hopp til innholdet

Velg språk

Blogginnlegg 2023

Blogginnlegg 2022

Blogginnlegg 2021

Blogginnlegg fra 2020

Slik tar vi vare på pårørende ved organdonasjon
Hvert år blir mellom 40-50 pasienter som dør ved Oslo universitetssykehus organdonor. Hvordan kan vi ivareta pårørende og etterlatte på best mulig måte?
Vi er OUS!
Vi er over 6000 sykepleiere og er med dette den største yrkesgruppen i Oslo universitetssykehus. Vi er rundt deg i alle livets faser; før du ble født, da du ble født og kanskje hadde din første barnesykdom eller kanskje ditt første brudd.
Å leve med en traumatisk hjerneskade og vedvarende plager - hvordan kan vi hjelpe?
Et pågående forskningsprosjekt har som mål å undersøke effekten av hjemmebasert rehabilitering i senfase etter traumatisk hjerneskade.
Klinikk psykisk helse og avhengighet på Aker
Klinikk psykisk helse og avhengighet (KPHA) tilbyr sykehusbehandling for barn, ungdom og voksne innen psykisk helsevern og rusbehandling for de bydelene som er fordelt til Oslo universitetssykehus. I tillegg har klinikken flere spesialisert...
Logistikk - blodåren i sykehuset
Logistikk? Det handler vel mest om lastebiler og støvete lagre. Eller? Det meste vi gjør i det daglige involverer faktisk elementer av logistikk, og OUS er på vei til å sette logistikk ordentlig på kartet – og fremtidens logistikk-tankegang i førersetet.
Smittevern i framtidens sykehus
Våre nye sykehus skal håndtere smitte på en langt bedre måte enn våre gamle og utdaterte sykehusbygg gjør i dag. Vi skal ta med oss erfaringer fra dagens sykehus – ikke minst erfaringer fra den pågående pandemien. En bredt sammensatt arbeid...
Å utvikle sykehus handler om mer enn nye bygg
Sykehuset vårt har en viktig plass i livet mitt. Ikke byggene, men kompetansen og menneskene som jobber her har satt sine spor. Når min datter og jeg har trengt sykehuset som mest har vi begge fått suveren omsorg og behandling.
Bakterier kan være følsomme - men har de følelser?
Det er ikke uvanlig at vi menneskeliggjør bakteriene vi omgir oss med og som en gang iblant forårsaker infeksjoner. Særlig i kampen mot antibiotikaresistens brukes metaforer som snille bakterier, slemme bakterier, superbakterier og så vider...
Antibiotikaresistens og ny behandling mot tuberkulose
Tuberkulose (TB) er en alvorlig global sykdom som forverres ytterligere med økende antibiotikaresistens. Det er et stort behov for nye medikamenter i behandlingen av TB. Det må til for å nå bærekraftsmålet om å utrydde TB innen 2030.
Bør du ha antibiotika hvis du får covid-19?
Det er påvist lite bakterieinfeksjoner hos pasienter med covid-19. Derfor er det heller ikke anbefalt å gi antibiotika rutinemessig til pasienter med mild til moderat covid-19-sykdom.
Har småbarnsforeldre endret syn på antibiotikabruk?
Som barnelege har jeg truffet mange bekymrede foreldre med forventninger om å få antibiotika til deres febersyke barn. Det kan virke som at dette nå er i ferd med å endre seg.
Penicillinallergi - fake news?
Penicilliner er blant de viktigste årsakene til alvorlige allergiske reaksjoner på legemidler. Over 10 % av pasienter angir å ha penicillinallergi. Det er imidlertid vist at allergien kan avkreftes hos opp til 90 % etter grundig allergologi...
Kan det faktisk skje - at du ikke blir kvitt din gonore?
Gonoré er en kjønnssykdom som er på fremmarsj på verdensbasis, men også i Norge. Bakterien som forårsaker gonoré er en luring og kan lett utvikle resistens mot antibiotika. Her tar vi blant annet for oss hva som da kan skje.
Hvorfor doseres antibiotika på ulike måter?
Du har kanskje lagt merke til at noen antibiotika kan doseres en gang i døgnet, mens andre må doseres fire ganger i døgnet? Noen antibiotika virker best mot bakterier ved å gi pasienten en høy konsentrasjon en eller to ganger i døgnet, mens...
Antibiotika har ikke effekt på influensa eller andre virusinfeksjoner
Har influensavaksinering noe med resistente bakterier og antibiotikabruk å gjøre? Pasienter som kommer inn i mottak svært medtatt og med høy feber, får antibiotika. Det kan være sepsis eller annen alvorlig infeksjon.
Er kort behandling godt nok ved lungebetennelse (pneumoni)?
Lungebetennelse (pneumoni) er en vanlig infeksjon i norske sykehus. Pasientene trenger så å si alltid antibiotika, men hvilken type og hvor lenge? I den ny-reviderte Nasjonal faglig retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus anbefaler...
Antibiotikaresistens - er det så viktig da?
Svaret er enkelt. Antibiotikaresistens er livsviktig. Faktisk så viktig at Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert antibiotikaresistens som en av topp 10 globale helsetrusler. I uke 47 markeres den internasjonale antibiotikauken både n...
Kan tarmscreening redde liv?
I 2021 kommer et helt nytt nasjonalt screeningtilbud i Norge. Screening mot tarmkreft. Målet med det nasjonale tarmscreeningprogrammet er å senke dødeligheten og noen ganger omfanget av behandlingen for en av Norges vanligste kreftformer.
Hvorfor ta influensavaksienen i år?
Samtidig spredning av influensa og covid-19 vil kunne overbelaste helsevesenet og gi økt dødelighet. Heldigvis har vi alt en effektiv vaksine mot ett av virusene.
Screeningprosjekt fanger opp pasienter med aortaaneurisme
Omtrent 1 % av alle dødsfall blant menn over 65 år skyldes et sprukket abdominalt aortaaneurisme. Den totale dødeligheten ved aneurismeruptur er cirka 85 %, hvorav 66 % dør før de ankommer sykehus. Et screeningprosjekt som startet opp i 201...
Slik tar vi i mot kvinnene som skal til mammografi
Daglig kommer det om lag 100 kvinner hit til mammografi-screeningen ved Aker sykehus. De har fått invitasjon fra Mammografiprogrammet og kommer for å screene seg for brystkreft. Alle skal få samme mammografiundersøkelse og samme informasjon...
Screening av psykisk helse ved cystisk fibrose
Nå får ungdom og unge voksne med cystisk fibrose i alderen 14 – 24 år tilbud om å screenes for angst og depresjon. Dette er anbefalt internasjonalt som en viktig del av CF-omsorgen.
Mammografiprogrammet - det offentlige screeningprogrammet for brystkreft i Norge
Her i Norge har vi hatt et offentlig screeningprogram for brystkreft – Mammografiprogrammet – i snart 25 år. Over 4 millioner mammografiundersøkelser av mer enn 1 million kvinner i alderen 50 til 69 år er gjennomført.
Er du gravid? Nå kan du velge tidlig fosterdiagnostikk
Norge er et av få land hvor fosterdiagnostikk er lovregulert og derfor har vi en bioteknologilov. Fosterdiagnostikk betyr at vi ved hjelp av ultralyd og genetiske undersøkelser kan undersøke om fosteret er friskt eller ikke. Teknologien har...
Bedre forskning med brukere ved "det runde bord"
Det er de siste årene kommet inn som krav ved større forskning søknader at man skal ha en strategi for å involvere brukere mer direkte gjennom hele forskningsprosessen. De har vitenskapen på sin side, da det er vist gjennomgående bedre fors...
Åpner for ny behandling av covid-19 pasienter
Forskere fra Oslo universitetssykehus og Vestre Viken viser at aktivering av det medfødte immunforsvaret bidrar til pustebesvær hos covid-19 pasienter. Resultater fra forskning og godt samarbeid gjør at det nå kan vurderes å åpne for ny behandling.
Sykepleiere administrerer Livopan (lystgass) i Kirurgisk avdeling for barn
Kunnskapsdeling er nøkkelen for at organisasjoner skal utnytte eksisterende kunnskap og samtidig utforske ny kunnskap.
Bedre kunnskap om fysisk aktivitet hos personer med arvelig nevropati (CMT)
Studier har vist at økt fysisk aktivitet gir nedsatt risiko for livsstilsykdommer f.eks. hjerte- og karsykdommer, diabetes, og kreft. På den annen side bemerket Verdens helseorganisasjon (WHO) at det å være fysisk inaktiv er blant de ledend...
Kurs i brukermedvirkning i forskning hos FORMI
For å legge grunnlag for god samhandling og brukermedvirkning i forskning arrangerer FORMI kurset «Brukermedvirkning i forskning». Der samles forskere og brukere for å skape god dialog under trygge forhold under mottoet «sammen gjør vi hverandre bedre».
Brukermedvirkning i forskning - en bedre måte å nå frem med kunnskap på?
At personer med diagnoser (brukere) medvirker i forskning er i dag blitt en forutsetning for å få midler og forventes både av interesseorganisasjoner og myndighetene. Til tross for dette er nytteverdien og utfordringene knyttet til brukerme...
Fra medvirkning til partnerskap
Hvordan sørge for at brukermedvirkning ligger som grunnprinsipp og utgangspunkt for virksomheten? Brukermedvirkning er kommet for å bli, men er som ferskvare å regne. Holder vi den ikke ved like forsvinner den i gode intensjoner og tomme festtaler.
Verdensledende innovasjon på barnehjertene
Det er hjertebarna våre – barn med ulike medførte hjertefeil. Heldigvis finnes det som regel et svært godt tilbud til disse barna. Ved Barnekardiologisk avdeling på OUS Rikshospitalet, drives det verdensledende innovasjon og forskning som i...
Det viktigste minuttet i livet er det aller første
Alarmen går. Vi må slippe alt vi har i hendene og løpe til føden. En nyfødt puster ikke selv, er blå og livløs. Hvert sekund teller. Vi jobber raskt og effektivt langs innøvde sløyfer. Hjelper til med pusten og klargjør tilganger for å kunn...
For mye jern? Er det så fali' da?
Vi har hørt og sett reklamen «har du tatt for mye Møllers tran?» Og med det mener vi at en ikke kan få for mye av den sunne tranen, og hvis vi tar mer enn anbefalt, blir vi ekstra spreke, sterke eller kloke.
Kropp eller psyke - det er begge deler!
På sykehuset møter vi barn og unge med betydelige plager, som smerter, slitenhet eller kramper, hvor grundige somatiske undersøkelser ikke kan forklare symptomene fullt ut. I slike saker er tverrfaglig tilnærming helt avgjørende, og fagpers...
Kronisk våt hoste hos barnet kan være PCD
Primær ciliær dyskinesi (PCD) er en sjelden arvelig sykdom som er betydelig underdiagnostisert både i Norge og resten av verden. De fleste med PCD får først en astmadiagnose og må besøke legen gjentatte ganger før de blir endelig henvist.
Musikkterapi som prosedyrestøtte for syke barn og unge
Prosedyrer kan ofte være en stor jobb for pasient og deres familier når de er innlagt på sykehuset. Kanskje innebærer prosedyren at det vil gjøre vondt. Andre ganger preges situasjonen av at pasienten er usikker og bekymret fordi de mister...
Hva gjør vi når et barn skal dø?
Når et barn eller en ungdom får en livstruende sykdom, trenger de å møte helsepersonell som er faglig trygge, som ser hele familien, og som tør å stille de vanskeligste spørsmålene. Nå får vi spesialiserte barnepalliasjonsteam i hele Norge.
Første stikk
I 1975 ble det betegnet som «galskap». I dag, 45 år senere, brukes helt andre ord: «Opplæring i intravenøs behandling gir selvstendighet og en enklere hverdag».
– Vi er kontaktsykepleiere for barn og ungdom med kreft og blodsykdommer
Når et barn eller en ungdom får kreft så rammer det selvfølgelig hele familien. I tillegg til sorg og bekymring knyttet til å få en alvorlig sykdom, blir hverdagslivet snudd på hodet. Tusen spørsmål melder seg. Hva med skole? Kan barnet gå...
Barnestiftelsen forvalter gaver til arbeidet med syke barn i OUS
Vår pasientbehandling er statlig finansiert, men det er likevel flere ting vi ønsker å gjøre bedre. Gaver bidrar til å gjøre oss i stand til nettopp dette. Gaver kan i hovedsak gis til to ulike formål, tiltak for økt aktivitet og trivsel u...
Tics og søvn hos barn og unge med Tourettes syndrom
Barn og unge med tics og Tourettes syndrom kan ha mer problemer med søvn enn andre på deres alder. Men hva skyldes tics, og hva skyldes andre ting som uro og angst?
Fra 400 gram til 80 kilo – hva kan vi gjøre for syke barn i dag og i morgen?
Barne- og ungdomsklinikken:
Over 200 senger for barn er et stort barnesykehus som behandler alle sykdommer, fra infeksjoner til transplantasjoner. Genterapi hjelper kroppen å bekjempe kreftceller eller erstatte syke gener.

Se eldre blogginnlegg publisert før høsten 2020 her

Blogginnlegg fra 2017 fram til høst 2020

Nyhetsarkiv for Ekspertsykehuset