Ekspertsykehuset
- Pasienter med alvorlige psykiske sykdommer dør tidligere enn andre
Vi vet at alvorlig psykisk sykdom oppstår tidlig og gir redusert livskvalitet og funksjonstap hos mange fra unge år. Det er også en kjent overdødelighet av ulykker og selvmord. I tillegg tar somatisk sykdom mange liv, som oftest er dette relatert til hjerte-karsykdom.
Foto: Shutterstock
Pasienter med alvorlige psykiske sykdommer dør i gjennomsnitt 10-15 år tidligere enn andre. Årsakene er sammensatte, men det finnes imidlertid et stort potensiale for å hjelpe denne gruppen til et lengre liv og i mange tilfeller en bedre livskvalitet.
Foto: Kirsten Sjøwall
En norsk studie fant doblet risiko for å ikke ha blitt diagnostisert med hjerte-karsykdom sykdom før man døde av det, blant mennesker med schizofreni i aldersgruppen 18-59. Sykdommen ble altså aldri oppdaget og ingen tiltak iverksatt.
Det er flere årsaker til at risikoen er forhøyet for de med psykiske lidelser. Overordnet kan vi dele det inn i tre hovedårsaker, som alle spiller sammen og påvirker hverandre. Dette dreier seg om genetikk, livsstil og bivirkninger av medisiner.
Gener spiller en betydelig rolle
Mange av genvariantene som er assosiert med psykisk lidelse er også assosiert med økt risiko for hjerte-karsykdom.
Det er kanskje ikke så underlig når vi etter hvert har fått stadig mer kunnskap om hvordan for eksempel immunsystemet virker inn både ved hjerte-karsykdom og ved psykiske lidelser.
Den nye kunnskapen gjør at det ikke er så lett å trekke klare skiller mellom mentale til kroppslige lidelser.
Dårlige levevaner og inaktivitet
Mens befolkningen i det store og hele drastisk har redusert røyking og forbedret kostholdet de siste tiårene, viser det seg at dette ikke nødvendigvis er tilfellet for personer med psykiske lidelser.
For eksempel viser studier at rundt 70 % av mennesker med schizofreni røyker. Dette er kanskje den viktigste enkeltårsaken til overdødeligheten
Det er videre god dokumentasjon på at mennesker med psykiske lidelser har mer usunt kosthold og er mer fysisk inaktive enn befolkningen ellers.
Dette kan skyldes plagene som følger av lidelsene i seg selv som angst, tilbaketrekking, initiativløshet, men henger også sammen med dårlig økonomi og sosial isolering hos mange.
Foto: Shutterstock
Medisiner kan belaste kroppen
Flere av de kjente antipsykotiske legemidlene gir økt risiko for vektøkning og dårligere kolesterolverdier i blod. Dette gjelder ikke alle legemidler og slår heller ikke inn hos alle pasienter, men for noen får dette dramatiske konsekvenser.
Om antipsykotikabruk i seg selv fører til økt dødelighet på gruppenivå er ikke vist, snarere er det studier som tyder på at antipsykotika kan redusere dødelighet, alle forhold og effekter tatt i betrakting – men dette er omdiskutert.
Lavere doser ser uansett ut til å være et gode om mulig. Siden effektene er individuelle er det viktig å følge nøye med på bivirkninger fra start av behandling og veie hensynet til behandlingseffekt mot bivirkningene.
Det er også andre forhold som kan spille inn. Flere studier tyder på at tilgangen på somatiske helsetjenester er dårligere for de med alvorlige psykiske lidelser – både hos fastlege og i spesialisthelsetjenesten.
Vi kan tenke oss at det finnes barrierer for adekvat somatisk helsehjelp for de som trenger det. Helsepersonell kan ha lav kunnskap, eventuelt kombinert med fordommer, om psykiske lidelser som gjør at behandlingsinnsatsen blir lavere.
Noe av utfordringen kan også komme av den psykiske lidelsen i seg selv – sosial isolering og lavt engasjement i egen helse, kombinert med lav kunnskap om egen helse og muligheter ved behandling vil være aktuelle hindre for flere pasientgrupper.
I systemet kan det også ligge praktiske hindringer for mennesker med angst, mistro eller andre forhold som gir behov for individuell tilpasning.
Behandlere må identifisere risiko hos pasientene
Dette er ting det går an å gjøre noe med. Først og fremst må vi sørge for å bruke kunnskapen om økt hjerte-kar-risiko i pasientgruppen til å sikre rutiner som gjør at risikoen hos den enkelte faktisk oppdages. Det skal ikke mer til enn en vekt, et midjemål, et blodtrykk og en blodprøve. Dette bør være grunnleggende for alle som får behandlingsansvar for pasienter med alvorlig psykisk lidelse.
Når man har identifisert risiko hos en pasient må man iverksette forebyggende tiltak. Instrumentet «hjertefrisk» kan her være til hjelp – i hvert fall for de som ikke arbeider med hjertesykdommer til daglig.
«Hjertefrisk» er en australsk/britisk-utviklet sjekkliste/algoritme som er omsatt til norske forhold, der spesifikke risikoområder er knyttet til spesifikke tiltak og konkrete mål for behandling.
Helsepersonell kan ellers finne gode tiltak beskrevet i Helsedirektoratets pasientforløp «somatisk helse og levevaner».
Sentralt her er tidlig risikoidentifisering og oppfølging av risikofaktorene, .
Ansvaret for oppfølgingen i helsetjenestene må plasseres tydelig.
Tiltak skal være individuelle og målrettede mot for eksempel røykeslutt, bedre kosthold og bedret fysisk aktivitet. Man bør kanskje vurdere medikamentell støtte for røykeslutt og av såkalt metabolsk syndrom.
Uansett vil gode tiltak måtte inkludere langsiktig, koordinert arbeid og hjelp slik at pasientene tar gode valg for seg selv. Livsstilsendringer har potensiale for å bedre andre forhold enn det rent kardiometabolske, men kan ikke skrives ut på resept.
Kompetanse i for eksempel motiverende intervju vil hjelpe helsepersonell til å komme i posisjon til å gjøre en forskjell i pasientenes liv. Men først må risikoen hos den enkelte altså identifiseres!
Lenker:
Norsk studie: Undiagnosed cardiovascular disease prior to cardiovascular death in individuals with severe mental illness
Studie fra Norment: New insights from the last decade of research in psychiatric genetics: discoveries, challenges and clinical implications
Somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer - Helsedirektoratet
Motiverende intervju (MI) - Helsedirektoratet