Allergitest "for sikkerhets skyld"?

Mens eksem og matallergi er vanligst hos de minste barna, rammer allergiske luftveissykdommer (astma, høysnue) vanligvis større barn og voksne. På folkemunne omtales ofte allergisk rhinitt som «pollenallergi». For de som reagerer på tre-, gress- eller blomsterpollen er dette forståelig. Men både allergisk rhinitt og astma kan forverres også av andre typer allergener. I medisin brukes derfor diagnosene allergisk rhinitt (symptomer fra nese, øyne og ofte tretthet), eller astma (symptomer fra nedre luftveier) sammen med en beskrivelse av hvilke allergener som fører til reaksjoner.

• Allergisk sensibilisering= påvisning av spesifikke antistoffer (s-IgE) mot ett eller flere allergener

Allergisk sensibilisering, allergitest og allergi

En vanlig misforståelse er at en allergitest alene kan svare på om man er allergisk eller ikke. En allergitest er kun et mål på om pasienten produserer allergiantistoffer (immunglobulin E, IgE) mot et eller flere allergener. Et allergen er et stoff man kan reagere allergisk på. Kan man påvise IgE antistoffer i blodet eller ved prikktest i huden er man sensibilisert.  

Normalt vil immunsystemet ikke danne antistoffer mot pollen, mat, midd, dyr,  etc, da dette hører med til normale omgivelser for mennesker. Likevel har ca 7% allerede ved 3 måneders alder utviklet spesifikke antistoffer av typen immunglobulin E (s-IgE) mot allergener, i all hovedsak mot matvarer. Mange av disse har ikke allergi.

Foto: Hedda Holth/OUS

En allergitest måler allergisk sensibilisering, ikke om pasienten reagerer på et allergen.  

For å måle om en person er sensibilisert (har dannet s-IgE antistoffer mot allergener), gjøres en allergitest. I blodprøve analyseres nivået av s-IgE fra <0.1kU/l (ikke tilstede, negativ test) til over 100 kU/l.

Allergisk reaksjon

Hos spesialister gjøres ofte hudprikktest der et allergen prikkes ned i huden og en eventuell reaksjon på allergenet leses av etter ca 15 minutter.  Størrelsen på reaksjonen sier noe om mengden s-IgE hos pasienten. En allergitest måler kun om, og hvor høyt nivå av spesifikke antistoffer mot enkeltallergener som kan påvises. Høyere nivå av IgE mot et allergen øker sannsynligheten for at en har allergi mot det allergenet, men det er en myte at høyt nivå av IgE tilsier alvorlig allergi fordi allergitesten sier ingenting om alvorlighet. 

- Allergi er en klinisk reaksjon (symptomer) på et allergen hos en sensibilisert pasient

Med allergi mener vi at det oppstår symptomer når pasienten er i kontakt med et allergen pasienten er sensibilisert for. 

Allergi er en klinisk diagnose, ikke en positiv allergitest

Ettersom allergisk sensibilisering kan, men ikke behøver å føre til reaksjoner, må det mer enn en allergitest til for å avklare om man er allergisk eller ikke. 

God diagnostikk starter med en kartlegging av hva slags symptomer som gir mistanke om allergi og hvilke mulige allergener det er snakk om.  Så må legen vurdere om det er en sannsynlig sammenheng mellom eksponering til allergenet og reaksjonene pasienten opplever.  
 
Allergi mot pollen fra trær, gress og burot kan ofte enkelt diagnostiseres basert på sykehistorien alene, med typisk sesongvariasjon når allergenene i luften fører til typiske symptomer på allergisk rhinitt. Oppstart av behandlingen med allergitabletter og øyedråper og nesespray er ikke avhengig av en allergitest i dette tilfellet. Ofte blir det likevel tatt en allergitest for å bekrefte mistanken. Dette er spesielt viktig om en vurderer allergivaksinering   og for å vurdere om allergier gir forverring av symptomer hos pasienter med astma. 

Allergi mot dyr er ofte mistenkt basert på sykehistorie alene. Siden konsekvensene av allergi mot dyr kan være store, er det rimelig å dokumentere sensibilisering til dyret for å støtte mistanke om allergi. Behandling av allergi mot dyr er vanligvis å redusere eksponeringen, for eksempel ved omplassering av dyret når dette er mulig.  

Toleranse

Matallergi er ofte utfordrende å diagnostisere, av mange grunner. Rundt 15-20% tror de har matallergi, mens matallergi kan dokumenteres hos kun 2-5%. Matallergi er mest vanlig i småbarnsalder, men mange blir kvitt sin allergi før de når skolealder, vi sier de utvikler naturlig toleranse. Selv om barnet utvikler naturlig toleranse til matvaren, kan det fortsatt påvises s-IgE uten at dette fører til allergiske reaksjoner. Ved mistenkte matvarereaksjoner er grundig kartlegging av symptomer og mulige eksponeringer helt avgjørende for god diagnostikk. 
Påvisning av s-IgE og hudprikktest for hvert mistenkte allergen er viktig i diagnostikken, men ofte ikke tilstrekkelig. Tilleggsundersøkelser som matprovokasjon med enkelte matvarer, eventuelt å fjerne og gjeninnføre matvarene kan også være nødvendig. Da vil det avklares om pasienten er allergisk til matvaren og om barnet skal unngå matvaren. En diett der enkelte matvarer må unngås totalt er svært inngripende, spesielt for barn. Derfor er det spesielt viktig å ikke starte spesifikk allergenfri diett for barn uten at det er helt nødvendig for å unngå alvorlige reaksjoner. Konsekvensene av å ikke skille mellom allergisk sensibilisering og allergi kan være svært store. 

Illustrasjon: Shutterstock

Kloke valg er å teste når det er nødvendig, men ikke for sikkerhets skyld

Uten mistanke om allergi er det ingen god ide å ta en blodprøve «for sikkerhets skyld» ettersom mange er sensibiliserte uten å være allergiske. Allergiske sensibilisering uten allergi har ingen klinisk betydning, og ingen tiltak er nødvendig.

Sett at du mistenker bjørkepollenallergi, med høysnueplager. Ettersom du har hørt at andre med bjørkepollen allergi reagerer på peanøtter og mandler, ber du kanskje legen sjekke deg for dette også, for sikkerhets skyld. Uten mistanke om at du reagerer på peanøtter eller mandler er det verken nødvendig eller en god ide. Det kan tenkes at det vises s-IgE mot peanøtt og mandel (lave nivåer) hos deg som er glad i peanøtter og marsipan.

Skal du slutte å spise peanøtter og marsipan, fordi du har påvist sensibilisering til disse? Nei, ettersom du tåler disse matvarene, er det ingen grunn til å unngå dem. 
Men sett at testen var for ditt barn som ikke hadde spist peanøtter eller mandler før. Hva gjør du da med svaret om det påvises s-IgE mot disse? Kanskje forventer du en henvisning til barnelege for utredning av allergi mot peanøtt eller mandel? Kryssreaksjoner kan føre til en «falsk positiv» allergitest, altså at det dannes s-IgE mot proteiner i peanøtt og mandel som ligner på bjørkeproteinet, uten klinisk reaksjon når barnet spiser peanøtt eller marsipan. 

Med forklaring fra legen på at du ikke behøver å ta hensyn til test-resultatet, er konsekvensen av denne unødvendige testen i beste fall de økonomiske kostnadene. I verste fall kan du, eller ditt barn, begynne på feil grunnlag å unngå allergener som ikke fører til allergisk reaksjon, men som gir unødvendige innskrenkninger og kanskje engstelse i hverdagen. 

Økonomiske konsekvenser av en «allergitest for sikkerhets skyld»? 

Gitt at det testes mot 20 vanlige allergener på rekvisisjonen “for sikkerhets skyld”. Analyse ved laboratoriet koster ca 50 kroner per allergen, altså her ca 1000 kroner. I tillegg kommer kostnader ved utstyr til blodprøvetaking, legesekretær eller bioingeniørens tid, legekonsultasjon, frakt av prøver, tid for konsulenter som kommenterer allergiprøver, samt ny legekonsultasjon for å gi tilbakemelding på prøvesvaret med forklaring og råd.  Selv om du ikke betaler mer enn egenandelen for testen som en del av legekonsultasjonen, så kan dette koste dyrt for pasienten og for samfunnet.  

Kloke valg handler om å unngå undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan skade. En allergitest «for sikkerhets skyld» kan føre til unødvendige negative konsekvenser for pasienten, er kostbart for samfunnet og er ingen god idé uten tilstrekkelig klinisk allergimistanke.