Antibiotikabruk i de første to leveårene kan gi økt risiko for barneleddgikt

Barneleddgikt eller Juvenil idiopatisk artritt (JIA) er en kronisk betennelsessykdom som gir hovne, stive og smertefulle ledd. Sykdommen kan oppstå hos barn og unge under 16 år.

Det er flere jenter enn gutter som får barneleddgikt, og forekomsten er høyere i Norden enn andre europeiske land. Det kan være flere årsaker til barneleddgikt, både gener og miljøfaktorer spiller inn, men her trenger vi mer kunnskap.

Foto: OUS

Immunforsvaret og tarmfloraen

De senere årene har det vært en økende interesse for tarmfloraens betydning tidlig i livet og hvilken rolle den har i utviklingen av autoimmune sykdommer, slik som barneleddgikt. Tarmfloraen eller utvikles raskt i løpet av de første leveårene og stabiliserer seg rundt tre års alder.

- De viktigste faktorene for utviklingen av tarmfloraen er fødselsmåte, type ernæring til spedbarnet og eventuell eksponering for antibiotika.

Det forteller Sigrid Hestetun ved Revmatologisk avdeling på OUS Rikshospitalet. Hun er PhD-stipendiat som står bak dette viktige funnet.

Å ta antibiotika før tarmfloraen er moden kan innvirke på sammensetningen og mangfoldet i barnets tarmflora, som igjen henger sammen med utviklingen av barnets immunsystem.

- Barn med JIA har en endret sammensetning og dårligere mangfold i sin tarmflora sammenlignet med friske barn, forklarer Hestetun. Dessverre sier ikke disse tidligere studiene noe om årsakssammen-hengen og det er fortsatt uklart om forstyrret tarmflora er en del av årsakene til sykdommen, forteller Hestetun.

Konsekvenser av antibiotikabruk

Luftveisinfeksjoner er den vanligste grunnen til at barn får antibiotika. Ifølge Helsedirektoratet fikk 12,5 prosent av alle i barn i alderen 0-9 år minst én resept med luftveisantibiotika i 2022.

Det er funnet assosiasjoner mellom antibiotikabruk hos barn og risiko for utvikling av flere sykdommer som overvekt og tarmsykdommer. I tillegg kommer utfordringer med antibiotikaresistens som er et økende problem i verden.

I Norge har vi en av de laveste forekomstene av antibiotika-resistente bakterier.  

Antibiotikabruk i svangerskapet og de to første leveårene

- Forskere har tidligere funnet en sammenheng mellom bruk av antibiotika tidlig i livet og JIA, men disse studiene har delvis vært mangelfulle, forklarer Hestetun. Disse studiene har heller ikke undersøkt om det er en sammenheng mellom antibiotikabruk i svangerskapet og risiko for å utvikle JIA.

I denne studien undersøkte forskerne om risiko for å utvikle JIA ble påvirket av om mor hadde brukt antibiotika i svangerskapet og om barnet hadde fått antibiotika i løpet av sine to første leveår.

Studien inkluderte 535 294 barn og 360 769 mødre, og vi fant at 1011 barn senere hadde utviklet barneleddgikt, 616 jenter og 395 gutter. I underkant av 30% av barna ble eksponert for antibiotika under svangerskapet og 44,2% i løpet av de første to leveårene.

- Vi fant ingen sammenheng mellom antibiotika i svangerskapet og JIA, men bruk av antibiotika i løpet av de første 24 månedene av livet viser en klar sammenheng med utvikling av JIA, forteller Hestetun.

Et annet viktig funn i studien var en sammenheng med antall kurer og type antibiotika, der det var en høyest risiko for barneleddgikt hos de barna som hadde fått mange antibiotikakurer og de mest bredspektrede antibiotikatypene.

- Vår studie bidrar med kunnskap om at antibiotika kan påvirke utvikling av autoimmune sykdommer som barneleddgikt. En mekanisme kan være at antibiotika gir forstyrrelser i sammensetningen av tarmfloraen vår. Så selv om antibiotika i noen tilfeller kan være nødvendig og til og med livreddende behandling er det viktig å tenke seg nøye om før man skriver ut antibiotika til små barn, avslutter Hestetun.

Referanser

Aversa Z, Atkinson EJ, Schafer MJ, Theiler RN, Rocca WA, Blaser MJ, LeBrasseur NK. Association of Infant Antibiotic Exposure With Child. ood Health Outcomes. Mayo Clin Proc. 2021 Jan;96(1):66-77. doi: 10.1016/j.mayocp.2020.07.019. Epub 2020 Nov 16. PMID: 33208243; PMCID: PMC7796951.

Helsedirektoratet (2018). Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos barn mellom 0-9 år [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 30. november 2023, lest 04. desember 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/legemidler/antibiotikabehandling-ved-luftveisinfeksjon-hos-barn-mellom-0-9-%C3%A5r

Hestetun S, Andersen S, Sanner H, et al. Antibiotic exposure in prenatal and early life and risk of juvenile idiopathic arthritis: a nationwide registerbased cohort study. RMD Open 2023;9:e003333. doi:10.1136/ rmdopen-2023-003333

Thaulow CM, Berild D, Blix HS, Brigtsen AK, Myklebust TÅ, Eriksen BH. Can We Optimize Antibiotic Use in Norwegian Neonates? A Prospective Comparison Between a University Hospital and a District Hospital. Front Pediatr. 2019 Oct 24;7:440. doi: 10.3389/fped.2019.00440. Erratum in: Front Pediatr. 2022 Mar 10;10:862484. PMID: 31709209; PMCID: PMC6821648.