Barnets biologiske kjønn påvirker sykdom og helse i svangerskapet og senere i livet

Morkakefunksjon kan måles ved hjelp av en blodprøve

Morkakens celler skiller ut proteiner som kan måles i mors blod. Et av disse proteinene heter PlGF (Placental Growth Factor), og gjenspeiler hvordan morkaken har det. PlGF sier derfor noe om morkakens funksjon. Morkakeproteiner kan brukes til bedre diagnostikk av svangerskapskomplikasjoner som er forårsaket av morkakesvikt. 

Som i mange andre land får alle kvinner i Norge og Sverige tilbud om ultralydundersøkelse i midten av svangerskapet. I studien PreventADALL (Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies in children) har vi undersøkt blodprøver av kvinner som har møtt til denne ultralydundersøkelsen.

Våre funn viser at nivået av morkakeproteinene i den gravides blod avhenger av barnets biologiske kjønn så lenge morkaken er frisk.

Når svangerskapskomplikasjoner oppstår senere i svangerskapet vil morkakemarkørene være endret midtveis i svangerskapet både i svangerskap med jentebarn og guttebarn. Disse proteinanalysene er ikke i utstrakt brukt på sykehus i Norge i dag, men brukes som del av rutinemessig oppfølging, for eksempel i Storbritannia.

Vi håper at vi ved hjelp av å måle morkakeproteinene i svangerskapet, kan følge opp den gravide kvinnen og hennes ufødte barn enda bedre.

Foto: Privat/Universitetet i Oslo

Morkaken er et livsviktig organ og påvirker helsen vår resten av livet

Morkaken sørger for utveksling av næringsstoffer fra mor til barn, og for at barnet kan kvitte seg med avfallsstoffer via mor. God morkakefunksjon er en forutsetning for at en gravid kvinne og hennes ufødte barn skal kunne være friske, og for at fosteret skal utvikle seg normalt gjennom svangerskapet.

En morkake med nedsatt funksjon kan føre til svangerskapskomplikasjoner som preeklampsi eller svangerskapsforgiftning, tilveksthemming av barnet, for tidlig fødsel eller svangerskapsdiabetes.

Morkakesvikt kan altså føre til at fosteret blir alvorlig syk eller ikke overlever svangerskapet, og/eller at den gravide kvinnen blir alvorlig syk.

Morkakens funksjon påvirker både barnet og mors helse resten av livet.

American Heart Association har kommet med flere ekspertuttalelser som oppsummerer at kvinner som har hatt morkakesvikt på gruppenivå, har økt risiko for flere kroniske sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdom og diabetes. Det finnes også god evidens for at barna fra disse svangerskapene også har økt livstidsrisiko for de samme sykdommene.

Morkaken har et kjønn

Morkaken dannes fra de samme cellene som barnet. Derfor har morkaken og barnet det samme arvematerialet, og det samme biologiske kjønnet. Når vi forsker på fosterkjønn og morkakefunksjon, tolker vi derfor kjønn i biologisk forstand.

Vi vet at nyfødte gutter har høyere fødselsvekt enn nyfødte jenter.

I friske svangerskap med gutter veier morkaken mer, og har større overflateareal, enn i friske svangerskap med jenter. Derfor kan man tenke seg at morkakens funksjon påvirkes av barnets biologiske kjønn. Det kan virke som at guttene har bedre vekstvilkår enn jentene, og at guttene i større grad klarer å ta til seg næring gjennom morkaken.

Biologiske kjønn påvirker forekomsten av svangerskapskomplikasjoner 

Norske forskere visste allerede på starten av 2000-tallet at svangerskapskomplikasjoner forårsaket av nedsatt morkakefunksjon, for eksempel sent innsettende preeklampsi, tilveksthemming og for tidlig fødsel, oftere forekommer i svangerskap med guttefostre. Det er bare tidlig innsettende preeklampsi, en alvorlig form for morkakesvikt, som rammer flere svangerskap med jentefostre.

Når morkakefunksjonen er nedsatt ser det ut til at guttebarna fortsetter å vokse helt frem til lagrene i morkaken er tømt. Guttene bruker dermed opp næringen i morkaken, og det oppstår svangerskapskomplikasjoner som gjør at det ikke er mulig å leve inne i mors livmor lenger.

I motsetning til guttene kan det se ut til at jentene klarer å tilpasse seg vekstvilkårene i mors mage. Når morkakefunksjonen er nedsatt kan man tenke seg at jentene fordeler den tilgjengelige næringen utover i svangerskapet, og dermed holder ut lenger i mors livmor. Jentebarna kan i en sånn situasjon få en litt lavere fødselsvekt, men ikke nødvendigvis så lav at det kan kalles tilveksthemming.

Det kan altså virke som at jentene «tåler» nedsatt morkakefunksjon, og dermed mindre næring bedre enn guttene. Det kan kanskje forklare hvorfor tidlig innsettende preeklampsi på gruppenivå oftere rammer svangerskap med jentefostre.

Både mor og far påvirker risiko for morkakesvikt

Fødselsregistre viser at forekomsten av morkakesvikt er lavere dersom barnefar og mor har vært seksualpartnere i flere måneder før kvinnen ble gravid. Vi tror dette skyldes at mors immunsystem har blitt tilpasset partneren og at det dermed blir en bedre morkakeanleggelse.

Man har også sett at morkakesvikt kan følge barnefar, og at på tross av at en mann får barn i forskjellige partnerforhold, kan morkakesvikt oppstå i alle svangerskapene selv om kvinnene er forskjellige.

Det er trygt å være gravid i Norge

Heldigvis er det veldig trygt å være gravid i Norge. Svangerskapsomsorgen er så god at de aller fleste kvinner og barn fortsetter å være friske både i svangerskapet og livet etterpå. Likevel er det et kunnskapshull når det kommer til forskning på barnets kjønn og morkakens funksjon. Mer forskning på kjønnsforskjeller allerede fra fosterlivet kan bidra til bedre forståelse av kjønnsforskjeller i sykdom senere i livet, og dermed bidra til å utvikle et mer persontilpasset helsetilbud.