Ekspertsykehuset

Bedre helsetjenester for barn og unge med psykiske plager

Ny samhandlingsmodell skal sikre at barn og unge får psykisk helsehjelp på rett nivå til rett tid. Samtidig utnyttes kapasitet og kompetanse i tjenestene på en mer hensiktsmessig måte.

En kvinne som sitter i vinduskarmen — Illustrasjonsbilde fra Shutterstock

Tekst: Camilla Holter Huseby, samhandlingsoverlege og prosjektleder, Oslo Universitetssykehus (OUS), Trude Aamotsmo, foretakskoordinator for barn og unge (OUS), Rooy Rodriguez Ramirez, nestleder i Spiseforstyrrelsesforeningen og brukerrepresentant i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Tonje Granmo, leder av Brukerrådet i BUPA, Morten Ørbæck, avdelingsleder, BUPA, OUS, Annika Maria Desiree Melinder, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Bilde av artikkelforfatterne — Foto:Tekstforfatterne fra venstre som skrevet ovenfor. Foto: Peter Krajci, OUS og privat.

Oslo universitetssykehus (OUS) har sammen med Oslo kommune (Ok) og brukerrepresentanter utviklet en ny samhandlingsmodell. Den sikrer bedre systematikk og forutsigbarhet i arbeidet rundt barn og unge med psykiske plager og lidelser.

Pasienter, pårørende og helsepersonell i både sykehus og kommune får et tilgjengelig kontaktpunkt i Oslos bydeler med "en dør inn".

Prosjektet er forankret i Oslo Helsefellsskap, og er tildelt samhandlings- og tjenesteinnovasjons midler er fra Helse Sør-Øst. Elementene i samhandlingsmodellen kan enkelt tas i bruk av andre sykehus og kommuner, og den vil også kunne fungere for andre pasientgrupper fra somatikk, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling i rus- og avhengighetslidelser (TSB).

Utfordringene vi har i dag

Oslos 15 bydeler forholder seg til psykisk helsevern for barn og unge (BUP) ved fire ulike sykehus; Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg sykehus.

Henvisningsprosess, inntaksmodell, avslagsprosent og ventetid varierer mellom sykehusene. Både kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge og spesialisthelsetjenesten ved BUP opplever et økende antall henvendelser og henvisninger samtidig med kapasitetsutfordringer.

Helsearbeidere, pasienter og pårørende opplever de ulike tjenestetilbudene for barn og unge med psykiske helseutfordringer i både sykehus og kommune som uoversiktlige. Samme tjeneste i bydelene kan ha ulik faglig orientering, ulik kompetansesammensetning og ulikt antall ansatte. Oslohjelpa er et godt eksempel på dette.

Brukerrepresentantene i arbeidsgruppen fortalte om pasienter og pårørende som selv måtte koordinere sine egne pasientforløp, og pasienter som opplevde å bli utskrevet fra spesialisthelsetjenesten uten å føle seg "frisk" fordi det stod sykere pasienter i kø for behandling.

Overgangen mellom tjenestenivåene i et pasientforløp er sårbar, og bør planlegges godt i samarbeid med pasient og pårørende. I dagens organisering blir fastlegen i liten grad involvert underveis i et pasientforløp ved BUP, og får varsel om utskrivelse i form av epikrise først etter at pasienten faktisk er utskrevet. Dette er i strid med anbefalingene i de nasjonale pasientforløpene.

Dagens utfordringsbilde viser tydelig at det er behov for bedre oversikt over tilbud i de ulike tjenestene, bedre samhandling, trygger overganger og bedre koordinering av forløpene. Videre er det viktig med tilgang til styringsinformasjon for å kunne planlegge og videreutvikle tjenestene i både sykehus og kommune.

Arbeidsprosessen- ikke finne opp hjulet på nytt

Vi var en motivert og dedikert arbeidsgruppe som har kartlagt dagens situasjon fra henvendelse til behandling og utskrivelse. Sammen har vi sett nærmere på utfordringene vi står overfor fremover og ikke minst hvordan vi kan samarbeide bedre i alle ledd.

Et samarbeid med Helse Sør-Øst ga arbeidsgruppen tilgang på viktig styringsinformasjon om både pasientene og tjenestene. Arbeidsgruppen valgte å se nærmere på fordeler og ulemper ved fire ulike eksiterende modeller for organiseri:

Helse Fonna modellen Barn og unges helseteneste
BTI Stafettlogg Bydel Østensjø Stafettloggen
All In AHUS Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)
Inntak Ute Lovisenberg sykehus Nic Waals Institutt

“Gullet" fra de ulike modellene ble hentet frem, og danner grunnlaget for den nye samhandlingsmodellen.

Ny samhandlingsmodell

Ny samhandlingsmodell gir bedre systematikk og forutsigbarhet for både bruker/pasient og tjenestene, og består av tre hovedelementer:

1) "All in"-modell

Alle barn og unge som henvises til BUP gis pasientrettigheter, og tas inn til en avklaringstime. Deretter vurderes videre oppfølging- i BUP eller førstelinjetjenesten. Målsetningen er riktig pasient på rett sted til rett tid.

2) Beskrevne samhandlingsforløp- hvem gjør hva hvor og når ?

Samhandlingsforløp knyttet opp mot tilstandsbilder, der roller, ansvar og oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten beskrives. Arbeidsbeskrivelsene fungerer som et kart for barn, foreldre og tjenestene selv, og tydeliggjør hvilke tjenester som kan/bør bidra ved ulike tilstandsbilder. Tjenestene beskriver selv sine oppgaver, noe som sikrer god forankring/eierskap, samt mer avklarte forventninger og bedre samhandling. Forløpene eies og videreutvikles i fellesskap mellomkommune og sykehus. Godt beskrevne samhandlingsforløp er et viktig og nødvendig grunnlag for gode henvisningsprosesser.

3) Samhandlingsarena i bydelene- en vei inn!

Samhandlingsarena i bydelene hvor både pasienter/brukere, pårørende og helsepersonell kan ta kontakt. Funksjonen skal har oversikt over tilbud i bydel, gi råd og veiledning, koble på rett tjeneste i bydel, koordinerer tverrsektorielle møter hvor både pasient og pårørende inviteres inn og bistå i arbeidet med individuell plan. Funksjonen skal også bidra i en koordinering av henvisninger til BUP. Funksjonsbeskrivelsen overlapper i stor grad med både forløpskoordinator, barnekoordinator og koordinerende enhet, og det anbefales at funksjonen legges til en allerede lovpålagt kommunal oppgave

Forventet nytte - vinn - vinn for alle

Fokus på forebygging og tidlig oppdagelse i forløpene kan forebygge skjevutvikling og utvikling av mer alvorlig sykdom med behov for høyere omsorgsnivå.
Samhandlingsmodellen gir oversikt over hva de ulike tjenestene kan og bør bidra med for ulike tilstandsgrupper, slik at kartlegging og tiltak kan igangsettes på et tidligere tidspunkt av tjenestene nær bruker.
Tilgang til en lavterskel samhandlingsarena i bydel bidrar til å styrke opplevelsen av sammenheng i tjenesten- både for bruker/pasient, pårørende og helsepersonell. Medvirkning sikres i alle deler av forløpene.
Alle som henvises BUP, får tilbud om en avklaringstime. Erfaringer fra AHUS viser at en slik inntaksmodell gir kortere ventetid og er mindre ressurskrevende enn en mer ordinær inntaksmodell. Modellen hindrer uønsket variasjon i rettighetsvurderinger, og pasienter som kanskje ellers ville ha fått avslag, fanges opp.
Samhandlingsmodellen sikrer mer synergi i tjenestene, bedre forutsigbarhet, mer avklarte forventninger og bedre samhandling.
Kapasitetsutfordringene i tjenestene vil reduseres ved at ressurser og kompetanse utnyttes på en mer effektiv måte på alle nivåer.
Innsikten fra implementering av ny samhandlingsmodell for barn med psykiske plager og lidelser vil danne grunnlag for en harmoniseringsprosess i hele Oslo.