Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Behandling for kjønnsinkongruens hos barn og unge
Behandlingstilbudet for barn og unge med kjønnsinkongruens er under omlegging, med åpning av regionale sentere i hele landet og vurdering av utprøvende behandling. Foreløpig forblir tilbudet om medikamentell behandling ved Rikshospitalet uendret.
Kjønnsinkongruens defineres som manglende samsvar mellom det kjønnet man opplever seg som og kjønn tildelt ved fødsel.
Dersom kjønnsinkongruensen blir så uttalt at den medfører sterkt ubehag, kalles dette kjønnsdysfori og medfører ofte et behov for behandling.
Foto: Privat
Behandlingen kan bestå av samtaler for støtte og mestring, utforsking av kjønnsidentiteten, hjelpemidler for å leve i opplevd kjønn, og medikamentell og kirurgisk behandling.
Det er to typer medisiner som brukes: Pubertetsblokkere kan gis fra tidlig pubertet og stanser pubertetsutviklingen midlertidig.
Hormonbehandling (testosteron eller østrogen) fører til endringer i kroppen slik at den nærmer seg personens opplevde kjønn.
Hormonbehandling kan gis ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) fra 18 års alder, i enkelte tilfeller fra 16 år.
Kirurgisk behandling gjøres tidligst fra fylte 18 år.
Vi trenger mer kunnskap om effekter av behandlingen
I Norge og mange andre vestlige land har søkingen til behandling for kjønnsinkongruens økt betydelig de siste 10 årene. Den siste tiden har det blitt økende oppmerksomhet rundt bruk og sikkerhet av medikamentell behandling for kjønnsinkongruens hos unge.
I 2023 kom det en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, som understreker behovet for å vite mer om behandlingen og hvilke konsekvenser den har, for å gjøre behandlingstilbudet sikrere for barn og unge med kjønnsinkongruens.
Socialstyrelsen i Sverige har fastslått at risiko ved medikamentell behandling overgår behandlingens forventede nytte, og anbefaler at slik behandling kun gis i unntakstilfeller.
I Storbritannia er det nettopp gjort en evaluering av tilbudet for barn og unge i den offentlige helsetjenesten, der det også er gjort en stor litteraturgjennomgang.
De og flere andre på feltet finner at det er gjort lite forskning rundt sikkerhet ved behandlingen, og at forskningen stort sett ikke er av god kvalitet.
Det mangler blant annet kunnskap om langtidseffekter på både den fysiske og den mentale helsa blant dem som starter behandling i ung alder.
Medikamentell behandling som utprøvende
På dette bakteppet er det bestemt at det også i Norge skal gjøres endringer i behandlingstilbudet.
Oslo universitetssykehus har fått i oppdrag fra fagdirektørene i de fire helseregionene å «utrede hvordan det kan legges til rette for at utprøvende medikamentell og kirurgisk behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens gjennomføres primært gjennom en prospektiv klinisk behandlingsstudie».
Dette innebærer at sykehuset i løpet av 2024 skal lage et forslag til hvordan man kan utforme en studie der man følger opp alle dem som får medikamentell behandling.
Det er fortsatt ikke klart hvordan en slik studie vil se ut. Behandlingen fortsetter som før frem til dette er avklart. Det har vært uttrykt bekymring fra brukere hva gjelder tilgang til medikamentell behandling under en klinisk studie. Det følger med vitenskapelige og etiske utfordringer ved forskning knyttet til utprøvende behandling.
I prosessen med å utforme studien, vil derfor både klinikere og brukere få komme med innspill.
Målet for alle som jobber med mennesker med kjønnsinkongruens er å gi god behandling for den enkelte, som vil gjøre mest mulig nytte og minst mulig skade. Da vi foreløpig har lite kunnskap om langtidseffekter av medisinene, særlig for de yngste, kan det være utfordrende å vekte disse to hensynene opp mot hverandre i hver enkelt sak.
Det foregår flere doktorgradsprosjekter ved klinikken, og vi håper at denne forskningen på sikt kan bidra til å avhjelpe vurderingene våre klinikere står i når de møter unge personer med kjønnsinkongruens, og bidra til et godt og trygt behandlingstilbud.
Nye regionale sentre gir behandling der du er
Mange som opplever kjønnsinkongruens eller stiller spørsmål ved sin kjønnsidentitet, vil ha et behov for bistand til å utforske og få støtte i prosessen de går gjennom, uansett hvor den ender.
Variasjon i kjønnsidentitet kan for noen være uttrykk for en identitetssøken som er typisk for utviklingsstadiet i ungdomsårene, og medfører ikke nødvendigvis varig kjønnsinkongruens for alle.
Det er viktig at ungdommen har fått muligheten til å reflektere over sin identitet før man går videre med vurdering av medikamentell behandling.
Foto: Shutterstock
For å gjøre hjelpen lettere tilgjengelig nærmere der folk bor, er det i hver helseregion opprettet regionale sentre for kjønnsinkongruens.
Fastlege kan henvise direkte til disse uten å måtte gå gjennom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), eller BUP kan ta kontakt for veiledning om kjønnsinkongruens dersom de allerede har pasienter under utredning.
De regionale sentrene tilbyr behandling i form av utforskende samtaler, utredning, hjelpemidler og oppfølging.
Tilbudet retter seg også mot personer som definerer seg utenfor en tokjønnsmodell, som for eksempel ikke-binære, og som har et hjelpebehov i forbindelse med sin kjønnsidentitet.
Sentrene tilbyr ikke medikamentell behandling, men har tett kontakt med NBTK gjennom ukentlige møter for samarbeid, og henviser til NBTK ved behov for medikamentell behandling.
Det finnes regionale sentre i Kongsvinger, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Tromsø. De fleste sentrene retter seg mot barn og unge opp til 23 år (opp til 18 år i Bergen).
Kontaktinformasjon til de regionale sentrene finnes på NBTKs nettside: Kjønnsinkongruens - utredning og behandling av barn og unge under 18 år
Les mer om behandling av kjønnsinkongruens hos barn og unge under 18 år
Association, American psychiatric. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder. 5th edition ed: American Psychiatric Association, 2013.
Cass, Hilary. "The Cass Review." Independent review of gender identity services for children and young people, 2024.
Hembree, W. C., P. T. Cohen-Kettenis, L. Gooren, S. E. Hannema, W. J. Meyer, M. H. Murad, S. M. Rosenthal, J. D. Safer, V. Tangpricha, and G. G. T'Sjoen. "Endocrine Treatment of Gender-Dysphoric/Gender-Incongruent Persons: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline." J Clin Endocrinol Metab 102, no. 11 (2017): 3869-903.
Kaltiala, R., H. Bergman, P. Carmichael, N. M. de Graaf, K. Egebjerg Rischel, L. Frisén, M. Schorkopf, L. Suomalainen, and A. Waehre. "Time Trends in Referrals to Child and Adolescent Gender Identity Services: A Study in Four Nordic Countries and in the Uk." Nord J Psychiatry 74, no. 1 (2020): 40-44.
Ludvigsson, J. F., J. Adolfsson, M. Höistad, P. A. Rydelius, B. Kriström, and M. Landén. "A Systematic Review of Hormone Treatment for Children with Gender Dysphoria and Recommendations for Research." Acta Paediatr 112, no. 11 (2023): 2279-92.
Organisation, World Health. "International Classification of Diseases 11." World Health Organisation, 2018.
Socialstyrelsen. "Vård Av Barn Och Ungdomar Med Könsdysfori - Nationellt Kunskapsstöd Med Rekommendationer Till Profession Och Beslutsfattare." 2022.
Thompson, Lucy, Darko Sarovic, Philip Wilson, Louis Irwin, Dana Visnitchi, Angela Sämfjord, and Christopher Gillberg. "A Prisma Systematic Review of Adolescent Gender Dysphoria Literature: 3) Treatment." PLOS Glob Public Health 3, no. 8 (2023): e0001478.
Thompson, Lucy, Darko Sarovic, Philip Wilson, Angela Sämfjord, and Christopher Gillberg. "A Prisma Systematic Review of Adolescent Gender Dysphoria Literature: 1) Epidemiology." PLOS Global Public Health 2, no. 3 (2022): e0000245.
Ukom. "Pasientsikkerhet for Barn Og Unge Med Kjønnsinkongruens." https://ukom.no/rapporter/pasientsikkerhet-for-barn-og-unge-med-kjonnsinkongruens/sammendrag: Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, 2023.