Behov for økt kompetanse om søvnbehandling i psykisk helsevern

Søvnforstyrrelser ved psykoselidelser

Søvnsykdommer er mye vanligere hos personer med psykoselidelser sammenlignet med befolkningen generelt.

Insomni er den vanligste søvnsykdommen. Pasienter med insomni har innsovningsvansker, oppvåkninger om natten og/eller for tidlig oppvåkning i minst én måned, i en slik grad at det fører til redusert fungering på dagtid.

Insomni innebærer med andre ord plager både natt og dag. Insomni rammer 10 – 20 prosent av befolkningen, mens så mange som 50 prosent av personer psykoselidelser har insomni.

Personer med psykoselidelser har imidlertid ofte flere og sammensatte søvnforstyrrelser, de har gjerne en kombinasjon av insomni og forstyrret døgnrytme, hypersomni (økt søvnighet og mye søvn), og/eller hyppige og plagsomme mareritt.

Foto: Kristine Kling

Forstyrret søvn har alvorlige konsekvenser

Vi vet alle hvordan det føles etter en natt med dårlig søvn, vi er trøtte, irritable og ukonsentrerte. Insomni har imidlertid langt mer alvorlige konsekvenser, blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes, depresjon, angst og selvmord.

Norske undersøkelser viser også at insomni øker risikoen for sykefravær og faktisk også risikoen for å bli ufør.

For personer med psykoselidelser er søvnforstyrrelser i tillegg forbundet med høye nivåer av psykose- og affektive symptomer, selvmordsforsøk og kognitive vansker, dårlig fungering på dagtid og lav livskvalitet.

Dette betyr at insomni har store kostnader både for den enkelte pasient og for samfunnet. Det er verdt å merke seg at de fleste pasienter med psykoselidelse og insomni ønsker søvnbehandling.

Og om ikke dette er nok, nyere forskning antyder at forstyrret søvn kan være en årsak til utvikling av psykose. Det er med andre ord flere grunner til at vi bør sette søvnbehandling på dagsorden.

Søvnbehandling – dagens praksis

De fleste pasienter med insomni behandles med «sovemedisiner». I følge internasjonale og norske retningslinjer er imidlertid kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) førstevalgs behandling for insomni. CBT-I og sovemedisiner har like god effekt på kort sikt, men CBT-I har overlegen effekt på lang sikt. Det er derfor problematisk at CBT-I i liten grad tilbys i norsk helsevesen.

Ved TIPS Sør-Øst har vi gjennomført en spørreundersøkelse og funnet at også klinikere som behandler personer med psykoselidelser sjelden benytter anbefalt behandling for søvnforstyrrelser.

De vanligste behandlingsmetodene er søvnhygiene og medikamenter som har sedativ effekt og dermed gjør deg søvnig. Eksempler på slike typer medikamenter er antipsykotika, hypnotika, antihistaminer og antidepressiva.

Foto: Shutterstock

Søvnhygiene er råd om atferd som fremmer søvn. Disse rådene er fornuftige for alle, men problemet er at søvnhygiene alene ikke er effektiv behandling for noen søvnsykdom. Medikamenter med sedativ effekt er heller ikke nødvendigvis effektive; mange pasienter med psykoselidelser som bruker slike medikamenter har likevel alvorlige søvnforstyrrelser.

I tillegg skal noen av disse medikamentene kun brukes kortvarig, de har uheldige bivirkninger og kan faktisk også bidra til enda dårligere søvn.

Klinikerne i undersøkelsen beskrev at en viktig barriere for å tilby søvnbehandling var manglende kunnskap om søvnbehandling.

Dette er ikke overraskende, for psykologer og leger lærer generelt lite om søvn i sine utdanninger. I tillegg er det lite fokus på søvnbehandling i «Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser».

For at pasientene skal få anbefalt og effektiv behandling, er det et åpenbart behov for å øke kunnskapen om søvnbehandling blant fagpersoner i psykisk helsevern. 

JA til bedre søvnbehandling ved psykoselidelser!

Basert på CBT-I er det utviklet søvnbehandling som er tilpasset personer med psykoselidelser. Behandlingen er tilpasset de sammensatte søvnforstyrrelsene og motivasjonsvanskene som ofte forekommer i denne pasientgruppen. Behandlingen tar også hensyn til at pasientene kan oppleve forverring eller tilbakefall av psykosesymptomer.

Søvnbehandlingen innebærer tiltak for at pasientene skal få en regelmessig døgnrytme tilpasset dag og natt, være maksimalt søvnige på kvelden og føle seg trygge og rolige når de skal sove. Forskning har vist at behandlingen fører til bedre søvn, også over tid. I tillegg opplever pasientene mindre utmattelse på dagtid, mindre angst og depresjon og bedre livskvalitet. Behandlingen kan også føre til mindre bruk av sovemedisiner, som betyr penger spart for helsevesenet.

Ved TIPS Sør-Øst jobber vi aktivt for spre kunnskap om søvnbehandling ved psykoselidelser. Vi har spilt inn til Helsedirektoratet at nye retningslinjer for behandling av psykoselidelser bør inkluderer et fokus på søvnbehandling. Vi er også i gang med å utarbeide kurs og manualer til fagpersoner om søvnbehandling ved psykoselidelser. I tillegg planlegger vi å spre denne kunnskapen via digitale ressurser – dette kan bidra til at mange fagpersoner får økt kompetanse på søvnbehandlingen.

Samlet kan dette føre til bedre netter, bedre dager og økt livskvalitet for personer med psykoselidelser. 

Du kan lese mer om søvn, søvnsykdommer, utredning og behandling her: Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno) - Helse Bergen HF (helse-bergen.no)

Referanser

Barrett, E. A., Aminoff, S. R., Simonsen, C. and Romm, K. L. (2020). Opening the curtains for better sleep in psychotic disorders - considerations for improving sleep treatment. Comprehensive Psychiatry, 103, 152207.

Freeman, D., Taylor, K. M., Molodynski, A. and Waite, F. (2019). Treatable clinical intervention targets for patients with schizophrenia. Schizophrenia Research.

Kaskie, R. E., Graziano, B. and Ferrarelli, F. (2017). Schizophrenia and sleep disorders: links, risks, and management challenges. Nat Sci Sleep, 9, 227-239.

Laskemoen, J. F., et al. (2019). Do sleep disturbances contribute to cognitive impairments in schizophrenia spectrum and bipolar disorders? European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience.

Reeve, S., Sheaves, B. and Freeman, D. (2018). Sleep Disorders in Early Psychosis: Incidence, Severity, and Association With Clinical Symptoms. Schizophrenia Bulletin.

Riemann, D., et al. (2017). European guideline for the diagnosis and treatment of insomnia. Journal of Sleep Research, 26, 675-700.

Riemann, D., et al. (2022). Insomnia disorder: State of the science and challenges for the future. Journal of Sleep Research.

Valencia Carlo, Y. E., Saracco-Alvarez, R. A., Valencia Carlo, V. A., Vázquez Vega, D., Natera Rey, G. and Escamilla Orozco, R. I. (2023). Adverse effects of antipsychotics on sleep in patients with schizophrenia. Systematic review and meta-analysis. Front Psychiatry, 14, 1189768.

Waite, F., et al. (2016). Treating Sleep Problems in Patients with Schizophrenia. Behavioural and Cognitive Psychotherapy, 44, 273-287.

Waite, F., Sheaves, B., Isham, L., Reeve, S. and Freeman, D. (2020). Sleep and schizophrenia: From epiphenomenon to treatable causal target. Schizophrenia Research, 221, 44-56.

Waters, F., Faulkner, D., Naik, N. and Rock, D. (2012). Effects of polypharmacy on sleep in psychiatric inpatients. Schizophrenia Research, 139, 225-228.

Waters, F., Ree, M. J. and Chiu, v. (2017). Delivering CBT for Insomnia in Psychosis. A Clinical Guide. New York, NY: Routledge.

Wilson, T., Pallesen, S. and Bjorvatn, B. (2017). Kartlegging av søvnkunnskaper hos leger, psykologer og annet helsepersonell ved hjelp av Darthmouth Sleep Knowledge Survey. Søvn, 9, 6.