Biologisk alder øker demensrisiko

I en ny artikkel i det anerkjente forskningstidskriftet GeroScience har forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) utforsket betydningen av biologisk alder for demensrisiko.

Foto: OUS

For å bestemme den biologiske alderen brukte de tre populære målemetoder – epigenetisk alder, hjernealder, og skrøpelighetsindeks som tidligere ikke har vært undersøkt i kombinasjon. 

• Skrøpelighetsindeksen sier noe om en persons totale mengde helseproblemer. Jo høyere skrøpelighet, desto mer fremskreden antas aldringsprosessen å være. 
• Epigenetisk alder er basert på undersøkelse av selve arvematerialet, såkalt DNA-metylering, i blodprøve. 
• Hjernealder er et tall på hvor gammel hjernen ser ut på MR-bilder. 

For alle målene kan resultatet være som forventet for en persons kronologiske alder, lavere eller høyere. En populær hypotese er at den biologiske aldringen er fremskyndet om tallet er høyere enn forventet. 

I studien undersøkte forskerne om høyere biologisk alder enn forventet basert på hver av de tre målene kan predikere – forutsi – nåværende demensdiagnose eller fremtidig demensrisiko. 

Svarene fikk de ved å trene maskinlæringsmodeller – en type kunstig intelligens - på flere hundre deltakere fra databasen Alzheimer's Disease Neuroimaging Initiative (ADNI).

For å måle hvor nøyaktige modellene var, brukte de noe som kalles arealet under kurven (AUC), som gir en verdi mellom 0 og 1.

Jo nærmere 1, desto bedre er modellen til å skille mellom, for eksempel personer med demens og friske.

Hovedfunn

• Skrøpelighetsindeks var overlegen både hjernealder og epigenetisk alder for å skille friske fra personer med demens (AUC 0,94). 
• Skrøpelighetsindeks og hjernealder kombinert med hukommelsestester og genprøve forutså fremtidig demensrisiko med høy nøyaktighet (AUC 0,88).

Betydning

• De biologiske aldersmålene skrøpelighetsindeks og hjernealder utfyller hverandre når det kom til å spå fremtidig demensrisiko.
• Kjønn påvirket prognosen: Høy grad av skrøpelighet var mer negativt for menn, mens høy hjernealder var mest negativt for kvinner.
• Epigenetisk alder hadde liten betydning.

Resultatene tyder på at biologiske alder, målt ved skrøpelighetsindeks og hjernealder, kan være til hjelp for å mer presist forutsi fremtidig demensrisiko og kan tenkes å inngå i fremtidige demenstester.

Begge metodene benytter seg av informasjon som allerede brukes i demensutredninger og kan tenkes å gi nyttig tilleggsverdi uten større ekstrakostnader. Mens epigenetisk alder ikke hadde betydning, var pasientenes kjønn viktig.

Årsakene til kjønnsforskjellene er ukjente og må undersøkes i videre forskning. 

• Les mer om vår spennende aldringsforskning og hvordan den kan påvirke fremtidige tester av demensrisiko!