Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Engstelige og nedstemte barnehagebarn – forbigående vansker eller psykiske lidelser?
Tidlig utredning og behandling av psykiske lidelser kan gi bedre og mer effektiv helsehjelp til nytte for pasientene, deres familier og samfunnet. Likevel er det velkjent at det fortsatt er svært få barnehagebarn som henvises spesialisthelsetjenesten/psykisk helsevern.
Foto: Shutterstock
Få barn blir henvist for utredning og behandling i psykisk helsevern før skolealder. Likevel har vi kunnskap om at barnehagebarn kan ha plagsomme symptomer på vanlige psykiske lidelser som angst, depresjon og ADHD.
Disse symptomene kan gi den samme psykososiale funksjonsnedsettelse hos de yngste som hos eldre barn. Når barn først blir henvist til spesialisthelsetjenesten kan symptomene ha vart lenge, og mange har sammensatte vansker som kan være krevende å behandle.
Foto: UiO
Symptomer eller normalutvikling?
Det er vanskelig for både foreldre og barnehageansatte å skille mellom hva som er symptomer på psykiske lidelser og hva som er normalutvikling hos de yngste. Små barn kan gi uttrykk for angst på en annen måte enn eldre barn og ungdommer, ved for eksempel gråt, sinne, eller klenging.
Depresjon i barnehagealder kan typisk vise seg som gledeløshet, skyldfølelse eller irritabilitet. Det finnes ikke egne diagnosekriterier for barnehagebarn. Selv om symptomene kan være betydelige, er det fortsatt kontroversielt å diagnostisere de yngste barna, av frykt for å stigmatisere eller sykeliggjøre.
Det meste av vår kunnskap om hvordan det går med barn som har symptomer på psykiske lidelser har vi fra forskning på skolebarn og ungdommer. Vi vet derfor lite om hvilke barnehagebarn som er i risiko for å ha angstlidelser og depresjon i skolealder. Dette til tross for at vi i helsevesenet generelt har blitt stadig mer opptatt av tidlig identifisering, forebygging og behandling av ulike lidelser.
For å nå mål om tidlig innsats i psykisk helsevern og kunne tilby hjelp til de som kan ha nytte av det, trenger vi mer kunnskap om hvordan ulike symptomer manifesterer og utvikler seg hos de aller yngste.
Vår studie ved Oslo universitetssykehus
I prosjektet «Forløp av symptomer på angst og depresjon hos barn med og uten ADHD fra førskole til skolealder», har vi som mål å bidra med kunnskap som er nødvendig for å kunne fange opp familier med barn i risiko for psykiske lidelser tidligere, og kunne tilby riktig helsehjelp til disse.
Vi bruker data fra «ADHD-studien», hvor 1180 barn gjennomgikk en bred klinisk utredning da de var tre år gamle og ble undersøkt igjen da de var åtte år. Informasjonen fra disse utredningene kombineres med informasjon om barna og deres familier gjennom graviditet og barndom fra «Den norske mor, far og barn-undersøkelsen» (MoBa).
Funnene fra studien viser at allerede når barn er tre år gamle, kan klinikere fange opp de som har økt risiko for angstlidelser eller depresjon ved åtte år, bare ved å spørre foreldrene om symptomer på disse tilstandene.
Vi så at enkeltsymptomer på angst og depresjon ved tre år var en risikofaktor uavhengig av om barna hadde samtidige ADHD-symptomer. I tillegg fant vi at det også kan være nyttig å innhente informasjon fra førskolelærere om angstsymptomer.
Ikke alle barn med slike tidlige symptomer får senere angstlidelser eller depresjon, og i prosjektet videre er vi opptatt av å undersøke ulike familiære risikofaktorer som kan påvirke forløpet og som det kan settes inn hjelpetiltak for.
Les mer:
Anxiety and depression from age 3 to 8 years in children with and without ADHD symptoms