Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forsking og innovasjon
Er fem dager nok til å hjelpe personer med anoreksi?
For å hjelpe personer med anoreksi, og deres støttepersoner, bruker vi TBT-S, som betyr Temperamentbasert Terapi med Støtte. Målet er at de utvikler strategier for å håndtere angst og får verktøy til bedring. Behandlingen varer i fem dager.
Foto: Shutterstock
De siste årene har forskning på genetikk, hjernefunksjon og personlighetstrekk gitt oss mer kunnskap om spiseforstyrrelsen anoreksi. Vi har nå en bedre forståelse av hvordan disse faktorene bidrar til utviklingen og opprettholdelsen av denne lidelsen.
Allerede i 2013 ble det påpekt at behandling av spiseforstyrrelser bør inkludere kunnskap fra denne forskningen. Til tross for anbefalingen er gapet mellom forskning og klinisk praksis fortsatt stort. I dag finnes det få behandlingsmetoder som integrerer kunnskap om gener, nevrobiologi og personlighet inn i behandlingsforløpet.
Foto: OUS
Lovende ny behandling for anoreksi
I Temperamentbasert terapi med støtte (Temperament based therapy with Support, TBT-S) blir symptomer og årsaker til spiseforstyrrelser forklart med en biologisk forståelsesramme.
Metoden har fem behandlingsmoduler som bruker ulike strategier for å utfordre spiseforstyrrelsessymptomene. Alle modulene inkluderer både pasient og støtteperson, som deltar i TBT-S-forløpet sammen. Hele behandlingen varer i fem dager – fra mandag til fredag, ca. 37 timer totalt.
Ved Regional Seksjon Spiseforstyrrelser (RASP) på Oslo universitetssykehus, Ullevål har vi tilbudt TBT-S til pasienter fra hele Norge siden 2018. Pasientene har mottatt TBT-S i tillegg til den behandlingen de allerede er i gang med ved DPS eller liknende.
I disse årene har vi samlet inn svar på spørsmål om behandlingstilfredshet og symptomtrykk. Resultatene viser at både pasienter og støttepersoner er svært tilfredse med TBT-S, og vi ser bedring i symptomer både rett etter behandlingen og også etter ett år.
Inkludering av støtteperson og kunnskap om hjernen
Når vi spør pasientene om de kan fortelle oss hva de synes var mest nyttig og/eller hjelpsomt med TBT-S forklarer de at det å inkludere en støtteperson og å lære om hvordan hjernen fungerer var det aller mest nyttige.
Støttepersonene er enige med denne vurderingen, og de fremhever også at de føler seg bedre rustet til å bistå i tilfriskningsprosessen.
En deltaker (pasient, kvinne 18 år) skriver:
- Det jeg syntes var mest nyttig, tror jeg, var følelsen av at jeg kan klare dette hvis jeg legger inn innsatsen. Jeg føler at jeg har fått mer motivasjon til å bli frisk, og at det er noe jeg vil gjøre for meg selv, ikke bare for å glede andre.
En Støtteperson (forelder) beskriver sin opplevelse med TBT-S slik:
- En lærerik intervensjon som gir inspirasjon og håp. Kunnskap reduserer frykt og usikkerhet.
En annen pasient (kvinne 43 år) beskriver at noe av det mest nyttige for henne var:
- Kunnskapen om hjernen, og også hvordan mine personlighetstrekk kan bidra til å forklare hvorfor jeg føler, tenker og handler som jeg gjør, er så verdifull. Forståelse bidrar til mer aksept, og gjør meg mindre kritisk til meg selv.
Både pasientene og støttepersonene fremhever hvordan deltakelsen i TBT-S har bedret kommunikasjonen dem imellom, og at rollene har blitt tydeligere. For eksempel sier en pasient (kvinne, 20 år):
- Jeg føler meg trygg på at min støtteperson kan forstå meg og mine utfordringer bedre, og derfor være mer i stand til å hjelpe meg.
Vi trenger mer kunnskap
Tidligere forskning på TBT-S har en svakhet som er viktig å merke seg. Den har ingen kontrollgruppe. Det vil si, vi har ikke mulighet for å vite om deltakerne i TBT-S faktisk har bedre behandlingsutfall enn andre pasienter.
Per dags dato finnes det ingen slike studier av TBT-S. Hverken i Norge eller resten av verden. Dette er viktig informasjon for å kunne si noe om Temperamentbasert terapi med støtte er en metode som faktisk gir utbytte, og at vi ikke unødvendig bruker ressurser og tid – med hensyn til både økonomi og deltakerne som må være borte fra jobb/skole/andre aktiviteter i uken behandlingen pågår.
Gullstandard for behandlingsevaluering
For å kunne vite om deltakerne i TBT-S faktisk har bedre behandlingsutfall enn andre pasienter trenger vi studier som inkluderer kontrolldeltakere. Det vil si, pasienter som ikke mottar TBT-S i tillegg til sin ordinære behandling.
Gullstandarden for måling av behandlingseffekt er randomiserte kontrollerte studier (RCT), hvor deltakere blir tilfeldig fordelt til å
i) motta intervensjon
ii) ikke motta intervensjon (kontroll).
For denne studien vil intervensjonen være TBT-S i tillegg til den behandlingen deltakeren allerede mottar. Kontrollgruppen fortsetter i den behandlingen de allerede er i gang med, uten TBT-S i tillegg.
Vi vil følge deltakerne over tid (i 12 måneder) for å undersøke om det er forskjell mellom de to gruppene i opptil ett år etter mottatt TBT-S.
Vil du bidra til forskningen på TBT-S?
I samarbeid med Regional Avdeling Spiseforstyrringar (RAS) i Bergen og Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) i Levanger – samt Ätstörningsmottagningen Örebro (Sverige), har OUS nå startet rekrutteringen til TBT-S-studien.
Alle voksne (18 år eller eldre) som mottar poliklinisk behandling for anoreksi kan melde sin interesse for å delta.
Du må ha minst én støtteperson (far/mor, partner, venn) som kan delta i studien sammen med deg. Dette er fordi TBT-S legger vekt på støttepersoner sin rolle i bedringsprosessen. Hvem man ønsker å ha med seg som støtteperson(er) er opp til den enkelte pasient.
I TBT-S-uken jobber pasient og støttepersonen(e) sammen for å hjelpe hverandre med å forstå spiseforstyrrelsen og lære seg nye verktøy for bedring.
Foto: TV 2
For mer informasjon
Hvis du ønsker å melde deg som deltaker, eller bare vil høre mer om hva det innebærer, er du velkommen til å sende en epost til tbts@ous-hf.no eller fylle ut interesseskjemaet her https://nettskjema.no/a/tbts-interesseskjema, så vil vi kontakte deg innen kort tid. Du kan også nå oss på telefonnummer 23016227.
Du kan lese mer om studien her: Anoreksi: Effekt av Temperamentsbasert terapi med støtte (TBT-S) - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)
Referanser
- Schmidt, U. and Campbell, I.C. (2013), Treatment of Eating Disorders can not Remain ‘Brainless’: The Case for Brain-Directed Treatments. Eur. Eat. Disorders Rev., 21: 425-427.
- Stedal, K., Funderud, I., Wierenga, C.E. et al. Acceptability, feasibility and short-term outcomes of temperament based therapy with support (TBT-S): a novel 5-day treatment for eating disorders. J Eat Disord 11, 156 (2023).
- Stedal, K., Funderud, I., Hill, L. et al. (in progress). Long-term follow-up of Temperament Based Therapy with Support.
- Stedal, K., Funderud, I. and Lindstedt, K. (2024), How Do Patients and Their Supports Experience Temperament Based Therapy With Support (TBT-S)? A Qualitative Study. Int J Eat Disord.
BERGEN: Regional Avdeling Spiseforstyrringar (RAS) - Helse Bergen HF (helse-bergen.no)