Evig runddans av smitte med influensa og SARS-CoV-2

Vi ser etter pandemien at vi nå har fått økt sykdom i samfunnet. Dette fordi vi har fått enda et sirkulerende virus som gir luftveisinfeksjoner. SARS-CoV-2 kommer altså på toppen av alle virusene som vi har hatt tidligere.

Ulike koronavirus har gitt forkjølelse og luftveisinfeksjoner i mange år, og i tillegg har vi rhinovirus, adenovirus, norovirus, og en rekke andre virus. Det mest kjente viruset som gir luftveisinfeksjon er nok influensa.

Foto: Shutterstock

Hvordan skal vi forholde oss til alle disse virusene? 

Det er heldigvis slik at de luftveisvirusene vi har i dag stort sett forårsaker ingen eller mild sykdom når vi blir smittet. Mild sykdom betyr her at du ikke trenger legehjelp, men det utelukker ikke at du ligger syk hjemme og har det mindre hyggelig.

For alle virusene gjelder det at de som har høyest risiko for alvorlig sykdom er eldre og personer med underliggende sykdom. Det er svært viktig at personer over 65 år og andre som har alvorlig underliggende sykdom tar vaksinene som vi har tilgjengelig både mot SARS-CoV-2 og influensa.

Hensikten med å vaksinere er å hindre alvorlig sykdom.

Influensa og koronavirus muterer raskt

Både influensavirus og SARS-CoV-2 er virus som har arvematerialet sitt på formen RNA. Det betyr at de har et høyt potensiale for mutasjoner og endringer, et potensiale de begge lever opp til.

Virus med RNA som arvemateriale må kopiere dette når de formerer seg, og de enzymene som da kopierer RNA legger ofte inn trykkleifer. Når virusene formerer seg vil de derfor hele tiden danne nye varianter av det opprinnelige viruset.

Når vi skal lage vaksiner mot så variable virus som influensa og SARS-CoV-2, betyr det egentlig at vi må lage vaksiner basert på det vi i dag vet om ulike virusvarianter. Altså kunnskap om fortiden.

Den variasjonen som oppstår er basert på tilfeldige mutasjoner, så det er ekstremt vanskelig å forsøke å forutsi hvilke endringer som vil komme i fremtiden. Dermed vil de virusene som sirkulerer i befolkningen med høy sannsynlighet ha endret seg en del fra de variantene som er i vaksinen innen en ny og oppdatert vaksine kommer på markedet.

Av den grunn vil vaksinene vi har tilgjengelige mot influensa og SARS-CoV-2 typisk ikke gi noe særlig beskyttelse mot smitte, men de er veldig viktige for å hindre at smitte utvikler seg til alvorlig sykdom for personer i risikogruppene.

Influensa har et særlig høyt potensiale som pandemisk virus

En ting som skiller influensavirus fra koronavirus som SARS-CoV-2, er at influensavirus har sitt arvemateriale fordelt på 8 ulike tråder.

Koronaviruset har hele arvematerialet i en lengre tråd. Denne forskjellen gjør at influensavirus har et særlig høyt potensiale for endringer.

Foto: Shutterstock

Om man blir smittet med to ulike influensavirus, vil disse kunne blande seg og gi opphav til helt nye influensavirus vi ikke tidligere har møtt. Spesielt er dette noe som vi frykter kan skje i griser eller andre dyr som blir smittet av influensavarianter fra ulike arter. Da kan vi plutselig få et influensavirus med høyt potensiale til å smitte mellom mennesker, men der vi også har lite eller ingen grunnbeskyttelse fra tidligere.

Skulle det skje, vil vi trolig stå overfor en pandemi med et langt høyere trusselnivå enn SARS-CoV-2.

Fugleinfluensa som neste pandemi?

Ulike fugleinfluensavirus smitter hvert eneste år fra fugl til menneske. Det skjer primært i Asia, og under forhold der mennesker kommer svært tett på smittede fugler slik at fugleviruset kommer godt ned i luftveiene på den smittede personen. Slik smitte er forbundet med høy dødelighet. Heldigvis kan disse virusene i dag ikke smitte mellom mennesker.

De rundt siste tjue årene har vi regnet med at fugleinfluensavirus som har tilegnet seg evnen til å smitte mellom mennesker er den virustypen som mest trolig vil forårsake den neste pandemien. I stedet har vi altså først fått svineinfluensa i 2009 og nå SARS-CoV-2 i senere tid.

Det viser vel først og fremst at det er vanskelig å forutsi hvilke endringer som vil komme i de ulike virusene, men det reduserer dessverre ikke sannsynligheten for en ny pandemi forårsaket av fugleinfluensa.

Hvilken risiko representerer et nytt virus?

Det er viktig å planlegge for «worst case» og så håpe på «best case». Vi har sett tydelig under pandemien forårsaket av SARS-CoV-2 at alle virkemidler vil kunne ha noen negative innvirkninger for samfunnet eller enkeltindivider.

Hvilke virkemidler som kan forsvares i et demokratisk samfunn avhenger av den trusselen et nytt virus faktisk representerer. Det er derfor kritisk viktig at vi forsker videre på tema som kan gi oss et enda bedre utgangspunkt i fremtiden for å vurdere risiko knyttet til nye og ukjente virus. Så er det slik at det er stor forskjell på en god risikoforståelse og en enhetlig forståelse.

Jeg mener det vil være en fordel om vi nå benytter anledningen til å ha en god og konstruktiv dialog rundt ulike oppfatninger av risiko, og hvordan vi best kan lage gode fremtidige løsninger for en heterogen befolkning.

Vaksiner mot neste pandemi

Det eneste sikre vi vet om neste pandemi er at vi kommer til å stå overfor et nytt virus. Trolig vil det være en ny variant av noe vi allerede har møtt, som for eksempel influensa eller koronavirus. Det kan selvsagt også være noe helt nytt, og da er vårt viktigste våpen en god grunnleggende forståelse for immunsystemet vårt i samspill med virus.

Vi trenger grunnforskning for å forstå mer av dette samspillet.

Såfremt den neste pandemien er forårsaket av en virustype vi har møtt tidligere, vil vi kunne forberede oss ved å lage klar vaksiner som raskt kan oppdateres mot akkurat den varianten som måtte komme.

Som et ledd i dette arbeidet, har vi nå en pågående fase 1-studie der vi undersøker både sikkerhet og evnen en ny vaksine mot fugleinfluensa H7N9 har til å danne gode immunresponser¹.

Dette er en vaksine som er designet for å kunne gi rask beskyttelse mot et nytt virus. Mer presist, vi har koplet et av proteinene i overflaten på fugleinfluensavirus til en enhet som vil dirigere vaksinen direkte til de mest relevante immuncellene.

 Tidligere har vi observert i dyr at slik dirigering kan gi beskyttende immunresponser i løpet av en til to uker etter vaksinering².

Såfremt resultatene fra den pågående studien i mennesker er like lovende som det vi tidligere har sett i dyr, er håpet at vi vil kunne videreutvikle vaksinen som en del av sikkerhetsnettet som står klart for å møte neste pandemi.

Lenker og referanser hvis mulig/ønskelig:

Invitasjon: Deltakelse i studie av ny vaksine mot fugleinfluensa - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)

Antigen Targeting to Human HLA Class II Molecules Increases Efficacy of DNA Vaccination

Utvikler en av verdens første vaksiner mot fugleinfluensa