Ekspertsykehuset – OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Fra uinspirert til superengasjert
“Hæ? Sykepleier? Du? Det hadde jeg aldri trodd!” sa mamma overrasket da jeg fortalte at jeg hadde søkt sykepleierutdanningen. Jeg var selv litt usikker, for dette var ikke en karriere jeg hadde drømt om. Men valget skulle vise seg å bli det mest meningsfulle jeg noen gang har tatt.
Foto: OUS
Utdanningsavdelingen ved OUS inviterte intensivsykepleier og utdanningsansvarlig, Charlotte, til å blogge om sitt første møte med sykehuset gjennom praksisstudiene, og hvordan en gryende interesse ble vekket.
Foto: OUS
En tilfeldig start
Jeg hadde aldri vurdert sykepleie som et yrkesvalg. Ingen i familien min jobbet i helsevesenet, og jeg visste egentlig ikke hva det innebar. Jeg hadde lite kjennskap til sykepleieryrket og hva som krevdes i praksis.
For meg ble det et steg inn i det ukjente, men jeg var nysgjerrig og klar for en utfordring. Jeg var på jakt etter en jobb som var fleksibel, utfordrende og trygg. Og slik endte jeg opp med å søke sykepleierutdanningen.
Jeg skjønte det ikke da jeg satt på skolebenken, men jeg forstod det raskt når vi var i gang med praksistiden. Dette var profesjonen min.
Oslo legevakt og senere traineesykepleier
Jeg fikk en jobb på legevakten i Oslo rett etter studiene. Det var det beste stedet jeg kunne være som nyutdannet. Her så vi alt. Og jeg mener virkelig alt. Det var utfordrende, spennende, gøy og krevende. Alt jeg egentlig så etter i en jobb. Og tenkte at her kan jeg bare bli for alltid. Men man utvikler seg, lærer mer og forstår at man kan mindre enn man trodde.
En rolig nattevakt kom jeg over en annonse som beskrev en stilling som interesserte meg. Traineesykepleierstilling på intensiv. De så etter noen som ville lære mer om akutt og kritisk syke. Og noen som var nysgjerrige på intensivfaget. Og der og da ble jeg veldig nysgjerrig.
For ti år siden begynte jeg på Generell intensiv på Ullevål som traineesykepleier. Første dag på jobb så jeg min første sederte pasient.
Jeg hadde ingen tidligere erfaring fra sykehus. Det nærmeste jeg kom sykehuspraksis i løpet av grunnutdannelen, var min kirurgiske praksis på Øye poliklinikken på Ullevål (som forøvrig var min beste praksiserfaring),
Nå stod jeg altså ved siden av den sykeste pasienten jeg noen gang hadde sett. Men jeg stod også ved siden av den beste intensivsykepleieren jeg vet om. Hun oste trygghet, faglig styrke, nysgjerrighet og vilje. I tillegg ga ukentlig klasseromsundervisning i traineeprogrammet knagger som hele tiden ga meg noe å henge erfaringer på.
Jeg lærte mer og mer. Og ble bedre kjent med Dunning-Kruger Effect (lav kompetanse ledsages av skråsikkerhet på sviktende grunnlag) enn jeg noen gang hadde vært tidligere. Og lysten til å bli like flink som veilederen min hang høyt.
Kom tilbake som intensivsykepleier
Avdelingen ga meg mulighet til å søke om utdanningsstilling etter ett år på intensiv. Og året etter jeg så min første intensivpasient, så begynte jeg på deltidsstudiet i intensivsykepleie.
Turnus ble tilrettelagt og jeg som aldri skulle sitte på skolebenken igjen etter jeg hadde levert bacheloroppgaven i sykepleie, fikk innvilget kompetansetid til å skrive en masteroppgave etter gjennomført studier. Master ble fullført, og jeg kom tilbake til intensiv på fulltid. Nå kunne jeg senke skuldrene og endelig jobbe som intensivsykepleier! På en eller annen måte så ble det helt riktig valg av yrke. Jeg mestret, jeg forstod, jeg trivdes.
Etter to år som intensivsykepleier så dukket det opp en mulighet til å søke som fagsykepleier på egen arbeidsplass. Og det fristet mer og mer når jeg lot meg selv tenke på det. Det å få satt av tid til å forsøke å styrke og utvikle en arbeidsplass virket forlokkende. Men jeg hadde kort erfaring fra intensiv, og uendelig mye mer å lære faglig. Jeg tok en sjans og ble fagsykepleier.
Og tilfeldighetene ble slik at jeg også fikk delansvar for å organisere traineeprogrammet som jeg selv hadde vært deltager på, bare noen år tidligere.
Foto: OUS
Fagsykepleier og utdanningsansvarlig
For 2 år siden ble det opprettet en ny stilling i min avdeling. Det var et behov for en person som kan jobbe med fag, utvikling og prosjekter uten at det skal gå på bekostning av tid som en fagsykepleier kan bruke på egen seksjon. For det gjør det.
Som fagsykepleier blir man involvert i mange ulike prosjekter som ikke direkte er rettet mot seksjonen. Og det er jo i egen seksjon fagsykepleieren bør kunne bidra mest.
Så jeg fikk jobb som utdanningsansvarlig i min avdeling. Og jeg som trodde jeg ikke ønsket en skrivebordsjobb, har fått det. Og jeg stortrives.
Jeg jobber fortsatt med traineeprogrammet. Og det å kunne møte sykepleiere som er nysgjerrige på intensivyrket og som ønsker å utvikle seg er noe av det beste i min hverdag.
Jeg får møte masse inspirerende mennesker, jeg får lov til å tilrettelegge for læring, jeg har lært meg og elske å undervise. Og jeg får bruke tid på å jobbe med andre prosjekter som jeg håper kan være med på å tilrettelegge for en bedre hverdag for de viktigste menneskene på sykehuset vårt.
De som står nærmest pasientene.
- OUS er en stolt tilbyder av gode praksisplasser for studenter.
- Sammen med Utdanningsinstitusjonene utdanner vi fremtidens helsearbeidere av høy faglig kvalitet.
- OUS innehar det største medisinske – og helsefaglige miljøet i Norge, og er landets mest komplette sykehus.
- Sykehuset bidrar i stort volum til å utdanne helsepersonell på alle utdanningsnivåer og har en ambisjon om å tilby studenter gode læringsmiljøer, både faglig og sosialt.
Jobb og utdanning - Oslo universitetssykehus HF
Utdanningsavdelingen - Oslo universitetssykehus HF
Utviklingsmuligheter i OUS - Oslo universitetssykehus HF
Fag- og forskningsdagen for sykepleietjenesten i Helse Sør-Øst - Oslo universitetssykehus HF