Antall hoftebrudd stuper- hva har skjedd med Oslos eldste befolkning?

For første gang har forekomsten av hoftebrudd i hovedstaden sunket til et historisk lavt nivå. Men hva er egentlig et hoftebrudd, hvorfor er det så alvorlig, og hva kan forklare denne nedgangen?

Foto: Erik M. Sundt

Hva er hoftebrudd, og hvorfor er det viktig å følge med på disse bruddene?

Hoftebrudd, ofte kalt lårhalsbrudd er en skade som stort sett oppstår etter et fall fra egen høyde- noe et friskt bein egentlig skal tåle. Når det skjer brudd ved slike fall, tyder det på dårlig beinkvalitet, også kjent som osteoporose.

Det er flest kvinner som får hoftebrudd, og andelen øker med alderen, der de fleste brudd oppstår etter fylte 70 år. Spesielt for de eldste kan et hoftebrudd få alvorlige konsekvenser:

• Halvparten av pasientene kommer aldri tilbake til samme funksjonsnivå som før bruddet 
• Pleiebehovet øker, og mange klarer seg ikke lenger hjemme
• En av fire dør i løpet av det første året etter bruddet, ofte på grunn av komplikasjoner som følge av sengeleie 

For samfunnet er hoftebrudd en kostbar affære. Det første året etter bruddet koster nesten en million kroner per pasient, der størstedelen av kostnaden går til pleie og rehabilitering.

Hvert år pådrar omtrent 9000 nordmenn seg et hoftebrudd. Dette er en alvorlig skade som alltid krever operasjon, og alle pasientene blir derfor lagt inn på sykehus. Siden hoftebrudd medfører høy dødelighet og høye samfunnskostnader brukes de ofte som en indikator for å måle kvalitet på sykehusene.

At vi har så god oversikt over hoftebrudd, gjør det mulig å følge utviklingen og vurdere hvordan tiltak som forebygging og behandling påvirker både pasientenes helse og helsevesenets effektivitet.

Figur: Shutterstock

Historisk sett har Oslo vært verstingen

Gjennom flere tiår har Oslo hatt den høyeste forekomsten av hoftebrudd, ikke bare i Norge, men i hele verden.

Tidligere studier har vist at urbane områder, og spesielt Oslo, har hatt flere hoftebrudd enn andre deler av landet.

Men nå ser vi en spennende utvikling; forekomsten stuper, og i 2019 var risikoen for hoftebrudd i Oslo lavere enn i resten av landet for første gang.

Dette ble publisert i en fersk studie som sammenlikner antall hoftebrudd i Oslo fra 2019 og helt tilbake til 1970-tallet. Utviklingen av hoftebrudd i Oslo har blitt fulgt nøye, med målinger utført hvert tiår. Spesielt stor nedgang har det vært hos den eldste befolkningen, de over 70 år.

Ny studie om antall hoftebrudd i Oslo fra 2019 tilbake til 1970-tallet

Men hva har skjedd?

Hva skyldes denne nedgangen? 

En viktig grunn til at vi ser færre hoftebrudd, er at det har blitt mer fokus på å behandle de underliggende årsakene til bruddet, nemlig dårlig beinkvalitet.

Akkurat som vi forventer at underliggende årsaker til et hjerteinfarkt utredes for å unngå nytt infarkt, må det samme kunne forventes ved et lavenergibrudd.

Sekundærforebygging er vanligste måte å gjøre dette på, der pasienter over 50 år som har hatt sitt første brudd tilbys utredning og eventuelt behandling med mål om å unngå nye brudd.

Pasienter med hoftebrudd har spesielt høy risiko for nye brudd, og det er vanlig å starte bruddbeskyttende behandling mens pasienten fortsatt er innlagt på sykehus. De fleste behandles med en intravenøs medisin som er vist å være svært effektiv, ved at den halverer risikoen for nye brudd.

Pasienter med andre brudd henvises til bentetthetsmåling og samtale med en osteoporosesykepleier. Dersom det oppdages osteoporose eller vurderes høy bruddrisiko vil pasienten bli anbefalt behandling.

På denne måten kan pasienten unngå lidelse og funksjonstap som følger med ett nytt brudd.

Den eldre befolkningen er sunnere enn før

Den markante nedgangen i hoftebrudd har ikke bare vært synlig i Oslo, men også i resten av Norge.

En studie som har undersøkt årsakene til denne nedgangen, viste at en del av forklaringen er at den eldre befolkningen har blitt sunnere de siste årene.

Noen av de viktigste faktorene er:

• Færre røyker
• Vekten har gått opp
• Vi er mer fysisk aktive enn før

I tillegg har bruken av beroligende medisiner gått ned, noe som har redusert risikoen for fall og dermed for brudd. En annen viktig årsak er at flere har fått satt inn en protese i hoften, som gjør at de ikke lenger kan brekke den øvre delen av lårbeinet.

Hva er annerledes med Oslo?

Så, hvorfor har nedgangen i hoftebrudd vært ekstra stor i Oslo? Flere faktorer kan ha bidratt til dette. Studien fra Oslo har ikke gjort analyser som kan forklare nedgangen, men noen tiltak har trolig bidratt til nedgangen:

• Alle pasienter over 50 år som besøker skadelegevakten med et brudd får tilbud om utredning med bentetthetsmåling
• Sykehusene i Oslo har vært tidlig ute med sekundærforebygging, og alle hoftebruddpasienter vurderes til bruddbeskyttende behandling etter operasjonen
• Eldre pasienter med brudd i rygg og bekken som innlegges på den kommunale akutte døgnenheten i Oslo blir også vurdert til bruddbeskyttende intravenøs behandling
• Oslo kommune har jobbet aktivt med å redusere fall blant den eldre befolkningen, med blant annet fallmeldinger til fastlege og vurderingsbesøk i hjemmet etter fall
• Geriatrisk avdeling på OUS har poliklinisk fallutredning til eldre pasienter med høy fallrisiko

En viktig påminnelse

Selv om antallet hoftebrudd har gått ned, er forekomsten her til lands fortsatt blant de høyeste i verden. Med en forventet eldrebølge i årene som kommer, må forebygging fortsette å være en prioritet.

Det handler om å gi den eldre befolkningen muligheten til å leve selvstendige og aktive liv så lenge som mulig.

Så, hva kan vi lære av Oslo?

At bruddforebyggende tiltak virker – og at de kan gjøre en stor forskjell både for den enkelte og for samfunnet.

Lenker og referanser:

Hoftebruddsoperasjon.

Referanser

1. Hestnes I, Solberg LB, Meyer HE, Sundet M, Rimal R, Nordsletten L, et al. The hip fracture incidence in the high-risk area Oslo continues to decline. Osteoporos Int. 2024;35(9):1615-23.
2. Tang VL, Sudore R, Cenzer IS, Boscardin WJ, Smith A, Ritchie C, et al. Rates of Recovery to Pre-Fracture Function in Older Persons with Hip Fracture: an Observational Study. J Gen Intern Med. 2017;32(2):153-8.
3. Leer-Salvesen S, Engesæter LB, Dybvik E, Furnes O, Kristensen TB, Gjertsen JE. Does time from fracture to surgery affect mortality and intraoperative medical complications for hip fracture patients? An observational study of 73 557 patients reported to the Norwegian Hip Fracture Register. Bone Joint J. 2019;101-b(9):1129-37.
4. Hektoen LF, Saltvedt I, Sletvold O, Helbostad JL, Lurås H, Halsteinli V. One-year health and care costs after hip fracture for home-dwelling elderly patients in Norway: Results from the Trondheim Hip Fracture Trial. Scand J Public Health. 2016;44(8):791-8.
5. Kjeldgaard HK, Meyer HE, O'Flaherty M, Apalset EM, Dahl C, Emaus N, et al. Impact of Total Hip Replacements on the Incidence of Hip Fractures in Norway During 1999-2019. A Norwegian Epidemiologic Osteoporosis Studies (NOREPOS) Study. J Bone Miner Res. 2022;37(10):1936-43.
6. Hassani S, Lindman AS, Kristoffersen DT, Tomic O, Helgeland J. 30-Day Survival Probabilities as a Quality Indicator for Norwegian Hospitals: Data Management and Analysis. PLoS One. 2015;10(9):e0136547.
7. Støen RO, Nordsletten L, Meyer HE, Frihagen JF, Falch JA, Lofthus CM. Hip fracture incidence is decreasing in the high incidence area of Oslo, Norway. Osteoporos Int. 2012;23(10):2527-34.
8. Forsén L, Søgaard AJ, Holvik K, Meyer HE, Omsland TK, Stigum H, et al. Geographic variations in hip fracture incidence in a high-risk country stretching into the Arctic: a NOREPOS study. Osteoporosis International. 2020;31(7):1323-31.
9. Axelsson KF, Jacobsson R, Lund D, Lorentzon M. Effectiveness of a minimal resource fracture liaison service. Osteoporos Int. 2016;27(11):3165-75.
10. Andreasen C, Solberg LB, Basso T, Borgen TT, Dahl C, Wisløff T, et al. Effect of a Fracture Liaison Service on the Rate of Subsequent Fracture Among Patients With a Fragility Fracture in the Norwegian Capture the Fracture Initiative (NoFRACT): A Trial Protocol. JAMA Netw Open. 2018;1(8):e185701.
11. Black DM, Delmas PD, Eastell R, Reid IR, Boonen S, Cauley JA, et al. Once-yearly zoledronic acid for treatment of postmenopausal osteoporosis. N Engl J Med. 2007;356(18):1809-22.
12. Kjeldgaard HK, Holvik K, Abrahamsen B, Tell GS, Meyer HE, O'Flaherty M. Explaining declining hip fracture rates in Norway: a population-based modelling study. Lancet Reg Health Eur. 2023;30:100643.