Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ekspertsykehuset

Hukommelsesproblemer etter covid-19

Resultater fra den norske Koronastudien viser at deltakere som har hatt covid-19 hadde dårligere hukommelse enn før de ble syke, og dårligere enn de som ikke har hatt covid-19.

Merete Ellingjord-Dale, forsker, Sonja H. Brunvoll, forsker og Arne Søraas, lege og forsker, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 29.02.2024
Tre forskere

Foto: Lars Petter Devik, OUS

Koronastudien er en norsk studie med nærmere 200 000 deltakere som ble startet i mars 2020. Målet med studien var å kartlegge risikofaktorer for covid-19, og etter hvert risikofaktorer for long-covid.

Tidlig i pandemien beskrev deltakerne i Koronastudien at de opplevde å ha problemer med hukommelsen. På bakgrunn av det, inkluderte vi et spørsmål om hukommelse i et digitalt spørreskjema vi sendte ut til deltakere på e-post. Svarene vi fikk, bekreftet det som de hadde beskrevet.

Resultatene av hukommelsestestene er nå publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine.

En gruppe mennesker som poserer for kameraet

Foto: Kristin Jacobsen, Merete Ellingjord-Dale og Lars Petter Devik, OUS

HJERNETÅKE: De norske forskerne fikk nylig publisert studien sin om hukommelsesproblemer etter covid-19 i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine. Fra venstre; Sonja H. Brunvoll, Merete Ellingjord-Dale og Arne Søraas.

I artikkelen viser vi at de som har hatt covid-19 scorer høyere på hukommelsestesten etter covid-19 enn før sykdommen. Desto høyere score på testen, jo mer hukommelsesproblemer indikerer det at deltakerne har.

Dette gjorde at vi valgte å ta med en hukommelsestest i de påfølgende spørreskjemaene.

  • Vi har her fulgt opp våre deltakere i opptil tre år etter covid-19, og den høyere scoren (mer hukommelsesproblemer) vedvarer i hele oppfølgingstiden.
  • Vi har også sammenliknet deltakere som har hatt covid-19 (positiv SARS-CoV-2 test) med deltakere som ikke har hatt det (negativ SARS-CoV-2 test). 
  • De (som har hatt og de som ikke har hatt covid-19) rapporterer likt før SARS-CoV-2 test, men de som har hatt covid-19 rapporterer mer hukommelsesproblemer enn de som ikke har hatt det opptil tre år etter testen.

Det må nevnes at det vi har her er gjennomsnittlig score for hukommelsesproblemer. Selv for de som har hatt covid-19, var hukommelsesproblemene av den milde sorten, men det er sannsynlig at de er mer alvorlig hos visse undergrupper av deltakere.

Verst for yngre kvinner

Vi fant at både alder og kjønn påvirket hva man svarte på hukommelsestestene. Kvinner rapporterte mer hukommelsesproblemer enn menn, mens både kvinner og menn som hadde hatt covid-19 rapporterte mer hukommelsesproblemer enn de som ikke hadde hatt covid-19.

Mer hukommelsesproblemer ble også rapportert i de yngre enn i de eldre aldersgruppene (minstealder for å delta i Koronastudien er 18 år). Også her var det mer hukommelsesproblemer hos de som hadde hatt covid-19 enn de som ikke hadde hatt det.

tre personer i stoler

Foto: Lars Petter Devik, OUS

Merete Ellingjord-Dale, Sonja Brunvoll og Arne Søraas.

Selv om de yngre rapporterte om mer hukommelsesproblemer enn de eldre, er det mulig at det kan ha mer å gjøre med hvem de eldre deltakerne våre er enn at eldre faktisk har bedre hukommelse enn de yngre.

Vi må huske på at deltakelse i Koronastudien krever at en fyller ut spørreskjema på nett og bruker bankID for å logge seg inn for å få tilgang til dem. Det kan i seg selv ha vært en begrensning for at mange eldre ble med i  på studien. Gjennomsnittsalderen i studien vår er 49 år.

I tillegg så vi også at kroppsmassen (kroppsmasseindeks, KMI) hadde noe å si for hukommelsesproblemer. Jo høyere KMI, jo mer hukommelsesproblemer rapporterte deltakerne.

Virusvarianter, vaksine og veien videre

De med lengst oppfølging i Koronastudien, er de som fikk covid-19 i starten av pandemien. De var da uvaksinerte, og ble smittet med en SARS-CoV-2 virusvariant som vi vet ga mer alvorlig sykdom enn senere varianter. 

I de nylig publiserte resultatene våre har størsteparten av deltakerne hatt covid-19 for under ett år siden, og dermed blitt smittet med virusvarianter som ser ut til å gi mindre alvorlig sykdom.

De aller fleste var også vaksinerte før de ble smittet. Det blir viktig i det videre arbeidet i Koronastudien å følge opp disse deltakerne for å se om de fortsetter å rapportere dårligere hukommelse enn før de hadde covid-19. Et annet viktig spørsmål som fortsatt er ubesvart, er om det å ha vært syk med covid-19 flere ganger fører til enda dårligere hukommelse eller ikke.

Takk til våre deltakere

Vi vil gjerne rette en stor takk til alle våre deltakere i Koronastudien som gjør det mulig for oss å forske på senfølger etter covid-19.

Logo

  1.  Feikin, Daniel R et al. “Duration of effectiveness of vaccines against SARS-CoV-2 infection and COVID-19 disease: results of a systematic review and meta-regression.” Lancet (London, England) 399,10328 (2022): 924-944. doi:10.1016/S0140-6736(22)00152-0
  2. Nyberg, Tommy et al. “Comparative analysis of the risks of hospitalisation and death associated with SARS-CoV-2 omicron (B.1.1.529) and delta (B.1.617.2) variants in England: a cohort study.” Lancet (London, England) 399,10332 (2022): 1303-1312. doi:10.1016/S0140-6736(22)00462-7

  3. Menni, Cristina et al. “Symptom prevalence, duration, and risk of hospital admission in individuals infected with SARS-CoV-2 during periods of omicron and delta variant dominance: a prospective observational study from the ZOE COVID Study.” Lancet (London, England) 399,10335 (2022): 1618-1624. doi:10.1016/S0140-6736(22)00327-0